http://milforum.net/mambo/

Og nei, mener ikke Norge på 50 tallet kan sammenlignes med de mest ekstreme muslimske landene. Da må du vel mer til Francos Spania. Det jeg mener at en kultur, hva nå det en er, er i stadig forandring, at den utviklinga vi har sett i Norge de siste tretti åra kunne vi se i de fleste muslimske land også, før 9/11 og den store krigen mot terror. 20 år bak oss, men på vei. Men så fikk vi noia og erklærte krig mot islam.

En av Labours favoritt-tenke-tanker, IPPR, foreslår i en rapport å nedgradere julefeiringen. Det har et anstrøk av stiv komikk. Har vi ikke kommet lenger? spør Minette Marrin i the Times. Hun har registrert noe av det samme som har vederfaret norsk debatt i høst: hun trodde de verste illusjoner om det flerkulturelle samfunn var gjennomskuet, at debatten var begynt å bli mer realistisk.

Cherie Blair holdt en tale i Chatham house forrige uke, der hun snakker om religion og rettigheter. Henns syn er gjennomsyret av indre motsetninger. Hun vil både tilkjenne alle universelle rettigheter og samtidig anerkjenne og respektere alle kulturer. Det går ikke, skriver Marrin. Noen kulturer og praksiser fortjener ikke respekt. Det er helt selvinnlysende, men allikevel tabu å si høyt.

Man må velge sier Marrin: enten tror man på universelle rettigheter, eller så gir man likeverd til alle kulturer og religioner. Man kan ikke gjøre begge deler så lenge praksisen er så blodig og undertrykkende. Men dette er de såkalte liberaleres dilemma idag: de greier ikke velge, og blir mentalt shizofrene. De hyller både menneskerettigheter og uttrykker respekt for de mest barbariske tradisjoner.

Marrin sier det kom klart til uttrykk da Saudi-Arabias kong Abdullah var på besøk nylig. En ting er vanlig høfllighet. Men hvorfor tør man ikke si klart fra at den kulturen han står for er barbarisk, ikke bare overfor kvinner, men barn og gjestearbeidere? Under sovjetkommunismen var kritikk av indre forhold et tilbakevendende tema når man hadde kontakt. Men nå er vi lammet av en slags indre høflighet, og tør ikke ta det opp.

http://www.timesonline.co.uk/tol/comment/columnists/minette_marrin/article2801033.ece

Let’s stop pretending all faiths are equal

Hvis du synes Norge anno 1950 reelt sett kan sammenliknes med f.eks Taliban-styrt Afghanistan /Warizistan, Whahabba-styrt Saudi, osv, bør du bl.a. vurdere en totalrennovering av ditt rettferdighetskompass ( hvis du i det hele tatt har noe installert).

Cassanders
In Cod we trust

godt tenkt sim salabim.

Men skulle det ikke helt utenkelige skje at f.eks. en dame opplever å bli sjikanert av innvandrere (mindreårige eller ikke) på grunn av at hun er som hun er (påkledning, hårfarge, stil etc.), så er det altså ikke noe galt i å gjøre oppmerksom på at slik er det i Norge - og det kan man like eller ikke. Liker man det ikke, finnes det steder som sikkert passer bedre. Tvert i mot er det relevant fordi en del av sånne hendelser nettopp kommer fordi man i enkelte innvandrermiljøer ser ned på norske damer.

Det er jo sånn at barn ikke kan “ta tingene som de er eller stikke”, Milton Marx. De er pent nødt til å være der de er, med de foreldrene de har. Man kan jo bare tenke seg hva alle de negative stereotypene om “innvandrere utenfra den vestlige kulturkrets” eller hva som er korrekt frp’sk gjør med unge som vokser opp i Norge.