Nå begynner det å bli en stund siden jeg så på Teletubbyene . Jeg har ikke annet enn uklare minner fra nachspiel på slutten av nitti-tallet. Men det er allikevel trist å se at Tinky Winky skaper panikk i Polen. Det polske barneombudet Ewa Sowinska har lagt sin hat på Tinky Winky:

Jeg la merke til at Tinky Winky har en dameveske, men jeg var ikke klar over at han var en gutt

KriiiiIIIiiiiise! Men Ewa er tydeligvis litt treig i oppfatninga, for dette er jo gammalt nytt. Predikanten Jerry Falwell skrev om dette i 1999:

“He is purple — the gay pride color, and his antenna is shaped like a triangle — the gay pride symbol. The character, whose voice is that of a boy, has been found carrying a red purse in many episodes and has become a favorite character among gay groups worldwide.”

Sjokkerende. Det er nok bare et spørsmål om tid før den feministiske undercover-agenten Po blir avslørt som ødelegger av familieverdier og det hellige kjønnsrollemønsteret.

Hun er tross alt ei skikkelig rødstrømpe som både er teknisk interessert og snakker kinesisk. Feministisk proganda av verste sort med andre ord. Og hvis du har lurt på hva Pos antenne symboliserer. Vel, det er rimelig opplagt. Eh. Oh:

Man kan lett føle seg nede og kvalm. I dag leste jeg for eksempel at kvinnekampens døtre kaster klærne i Aftenposten. Glamourmodellene er de nye forbildene og småjenter stimler om dem der de stiller ut ræva si på familiearrangementer. Jeg orker ikke skrive om det. Det er så trist og spekulativt.

Sånn kan vi ikke ha det. Derfor har vi i dag en liten helge-service sånn at man kan starte med en liten potpourri av folk det faktisk er verdt å lytte til. Vi begynner med:

Tori Amos: We’re back to desperation

Tori Amos har nettopp kommet med en plate med navnet American Doll Posse . Tittelen er muligens et spark i baken til de dansende deodorantene i Pussycat dolls, og den er fantastisk. I dette intervjuet snakker hun om å lure seg selv, lyve til seg, nedverdige seg selv og kalle det frigjøring. Vi har alle vært der. Tori Amos snakker om veien ut. Se her (bare overhør det på nederlandsk, Tori snakker engelsk):

Dorothy Parker - You will be barely able to stagger

Vi må ha med en kyniker. Jeg har nettopp oppdaget Dorothy Parker, og jeg skulle ønske hun var her i dag. For å kommentere. Hun hadde hatt den beste bloggen. Jeg blir sjokkert over hvor gjenkjennelig essayene hun skrev på 1920-tallet, er. I “Professional Youth” introduserer hun oss for “one of the leading boy author, hailed alike by friends and relatives as the thirty-one-year-old-child wonder”. Jeg tenker på en del menn jeg har møtt. Viktigperer med glorifiserte selvfølgeligheter:

They come clean with the news that war is a horrible thing, that injustice still exists in many parts of the globe even to this day, that the very rich are apt to sit appreciably prettier than the very poor. Even the tenderer matters are not smeared over with romance for them. They have taken a calm look at this marriage thing and they are there to report that it is not always a life long trip to Niagara Falls. You will be barely able to stagger when the evening is over. In fact, once you have heard the boys settling things it will be no surprise to you if any day now one of them works it all out that there is nothing to this Santa Claus idea.

Hehehe. Jeg liker denne dama. Her kan du lese den herlige The Garter som sto i The New Yorker. åttende september, 1928.

Yanar Mohammed - I was dressed like a modern girl

Noen har et mot man kan miste pusten av. Bare les dette intervjuet med den irakiske feministen Yanar Mohammed, som stiftet the Organization of Women’s Freedom in Iraq i 2003. Organisasjonen gir beskyttelse til forfulgte kvinner og jobber for sekulære lover og like rettigheter for kvinner og menn. Det er ikke mye håp å spore hos Yanar Mohammed. Bare jobbing, fra dag til dag.

When I was a student, I was dressed like a modern girl and I wore long shorts. That is part of the past. There is fear in the streets. You cannot go out in the streets. You are looked at as if you come from another age. If there are any militias on your street, they will tell you to go back home and dress decently. They could beat you up or punish you worse than that. Some of us who have grown up in Baghdad are used to wearing what we please and walking where we please.

Les mer om den tragiske situasjonen for kvinner i Irak på the Nation.

Joss Whedon - her face was nothing but red

Joss Whedon, som lagde Buffy (det vet dere vel!), har sett videoen av mordet på Dua Khalil. Dere må ikke se den videoen. Den er ikke til å holde ut. Etterpå skrev Whedon en bloggpost som fikk meg til å grine. Igjen. Hele posten må leses. Han har forstått hva mordet på den kurdiske jenta handler om, og hva som må gjøres.

Because it’s no longer enough to be a decent person. It’s no longer enough to shake our heads and make concerned grimaces at the news. True enlightened activism is the only thing that can save humanity from itself. I’ve always had a bent towards apocalyptic fiction, and I’m beginning to understand why. I look and I see the earth in flames. Her face was nothing but red.

Og med det: Ha en god glamour-modell-fri helg.

Et kjapt dunk i hodet til ekspert Alvik som har stått for denne helgas sjokk/horror-oppslag om at tidlig promille kan skade fosteret. Jeg vet ikke om forskningen Alvik refererer til holder vann, men løsningen hennes har jeg uansett alvorlige problemer med. Hør på dette:

Kvinner bør få inn en kultur om at “slutter man med p-pillen, så slutter man med alkohol”, mener Alvik.

Og til det vil jeg bare få protokollført: HAHAHAHAHAHAHA!

Jeg mener: Hvis du har så peiling på kvinner og svangerskap, så bør du vel vite ett og annet om kvinners biologi også. Som at for de fleste kvinner et det trygt å drikke sånn circa halvparten av tida. Det er ganske stor forskjell på INGEN alkohol, kanskje i et år eller flere, og å legge inn alko-frie perioder. Wouldn’t you say so?

Men det er kanskje ikke så nøye med kvinners frihet når man skal være babymaskin. Bedre å å få inn en kultur for nulltoleranse. Hjelp! Jeg ser for meg denne “ingen piller, ingen rus-kulturen”: Eh, Jo, nei, jeg drikker et glass vin, jeg har ikke hatt eggløsning ennå, skjønner du. Jeg har faktisk mensen. Hørt om den? Rødvinsuka?

Skål!

Mer forseggjorte poster hos Skorpionkvinnen og Prinsesse Lea

Denne humoristiske løsningen på alle verdens problemer har dere kanskje sett på mail? Her er det endelige beviset på at kvinner av i dag virkelig er roten til all ondskap! Han glemmer riktignok boligprisene, men ellers er det en riktig god og omfattende analyse (Fra Rogaland Avis 24.04):

Demoen i Oslo ble en fin og verdig markering av den stadige voksende skandalen rundt Obioara-saken. Se mer her. Eller her og her. Sjekk også ut Børges grundige gjennomgang. Det var musikk, han kjekke i Gatas Parlement var, eh, konferansier (???), blitzerne var fine på håret og appellene var klare og rimelige. Storberget snakket om at det er viktig å lytte til hverandre.

Det blir ny demo lørdag 19 mai for rettferdighet, mot maktmisbruk og politivold. Demonstrasjonen starter fra Jernbanetorget kl. 14. Parolene er:

Oppdatert: Og her kan du lese appellen til den pene OG smarte i Gatas Parlament.

Jeg vet at folk blir pissesure når jeg er vrang og kjip og uttaler meg på sviktende grunnlag. Men denne måtte jeg bare le av. Her har vi hatt diskusjon opp og ned om kvinner i norsk film, om at de stort sett figurerer som kjærester og mødre og generelle vedheng til de mannlige hovedrollene og deres dramatiske historier. Gjerne i Oslos underverden. Med vold. Og mye sånn maskulin… dytting. Av en eller annen grunn.

Og hva er de har kommet opp med nå. Ha ha ha. Dette er bare for bra. Sikkert en strålende film, for all del. Men sjekk denne traileren for Firetretoen(Oppdatert 1: Det er en REKLAMEFILM, Drusilla, der gikk du rett på): Fire menn. Deres dramaaaatiske historie, helt fra barndommens dager. En muskuløs Nicolai Cleve Broch i singlet. Mye dytting og bilkjøring. Pia Kjelta er kjæreste og begjærsobjekt. Jeg tror jaggu det er to av kara som sloss om henne. Hun sier på lett klagende stavangermål: Eg eeeeeelske deg.. også er det litt hanky-panky og aaaaah aaah. Pia tusler alene rundt i leiligheten mens gutta rusher rundt til fots og til fjells.

Jeg tror ikke jeg kunne gjort det bedre selv om jeg skulle illustrere fjorårets debatt på et halvt minutt.

Oppdatert 2: Men da vet vi iallefall hvordan DnbNor ser på sine kvinnelige og mannlige kunder.

Oppdatert: Øyvind Strømmen tar opp tråden i Tidens Tegn.

Jeg kommer stadig opp i oppheta diskusjoner for tiden. Blitz er en gjenganger, dessverre. Jeg har ropt ved mer enn en anledning. Sadly. Det tilsier at det er på tide å lire av seg noe på bloggen, det er jo derfor jeg har den. Sånn at real-life gneldring reduseres til et minimum.

Sånn er det. Jeg vet ikke hvor stort problem Blitz har med vold. Godt mulig det er en konspirasjon fra media. Samma det. Jeg synes det er fint med et fritt ungdomshus. Men vær så snill, jeg klarer ikke mer av disse sjuko kulturrelativistiske forklaringene. Ser dere ikke hvor syke de er?

La oss ta et eksempel fra media. Ingrid Wergeland, tidligere redaktør fra Radio Orakel uttaler seg i artikkelen Få ødelegger for mange:

Har ikke Blitz et stort problem, du sier selv at debatten om voldsbruk er evig tilbakevendende?

– Det er kanskje prisen man må betale for å ha et miljø som favner om veldig mange. Det er ikke alle som kan uttrykke seg i flotte kommentarer, folk har forskjellige måter å komme til uttrykk på. Jeg sier ikke at det nødvendigvis er greit, men det er en forklaring.

Det er på dette punktet i diskusjonen jeg absolutt flipptilter og begynner å gaule om Gandhi. Et par ord til om at jeg er høyt utdanna og kan bruke andre metoder enn unge kids som er så frustrerte at de “har andre uttrykk”, da smeller parallellen til menn som banker kona fordi “folk har forskjellige måter å komme til uttrykk på”. Ikke nødvendigvis greit, men det er en forklaring.

Da er det ikke så hyggelig lenger. Derfor tar vi det her. En gang for alle nå. Her kommer det: Hvis forklaringen på at enkelte bruker vold er at de ikke klarer å uttrykke sitt sinne på en annen måte enn vold, da trenger de TERAPI. Ikke et ungdomshus. Hvis folk har så lave forventninger til enkelte ungdommer at de ikke engang mener ungdommen er i stand til å uttrykke seg ved å rope slagord eller dundre løs på trommer, så er det bare tragisk. Og utrolig nedlatende. Da behandler man dem som barn eller som mennesker med major psykiske lidelser. Er det ikke åpenbart?

For det finnes andre forklaringer som faktisk tar disse ungdommene på alvor. Som at de faktisk mener steinkasting er en legitim politisk handling. Det kan man i det minste diskutere.

Jeg leste denne saken i Guardian om den forstyrra tendensen til å mikse porno og tortur i mainstream-filmer. Det fikk meg til å kaste opp litt inni meg. Jeg har sett hundrevis av kvesta og voldtatte unge, vakre kvinner på film og tv gjennom et halvungt liv. Det er lissom ikke like stor stas å lage krim om vakre yndlinger som blir skjenda og fornedra på verste vis. Boy, I wonder why!

Men i det siste har tydeligvis de kule gutta blitt en smule blaserte. Det holder ikke med blurry tilbakeblikk av kvinne som blir dratt inn i fremmed bil med raske klipp av de horrible scenene som følger. Enhver krim har dette. Det skal mer til for å skjerpe lysten.

I forbindelse med Robert Rodriguez nye flopp av en film var det for eksempel noen som fikk den gode ideen å lage en action-figur av Quentin Tarantinos rollefigur i filmen: Rapist Number One. En voldtektsmann-dokke. Jepp. Filmen Black Snake Moan blir markedført med en nettside der du kan fantasere over hvor fint det er å ha sex med en voldtatt og misbrukt rusmisbruker som er lenket med kjetting til en kjøkkenradiator. It’s okay, sier rollefiguren til Christina Ricci til deg på filmens nettside. Men det er det ikke.

Da den nye filmen Captivity skulle lanseres, valgte filmselskapet å sette opp et billboard av det som vel må være filmhistoriens mest voldelige og misogynistiske filmplakat: ABDUCTION, CONFINEMENT, TORTURE, TERMINATION. Skal det være litt popcorn?

Men der var det noen som forregnet seg. Se her. Folk protesterte og nå står filmen uten rating. Da kan det bli vanskelig å få vist filmen på de store kinoene. Synd. for. dem. Joss Whedon, skaperen av Buffy, er en av mange som reagerte. Og bare fordi jeg elsker Joss Whedon, og fordi jeg blir så uproposjonalt glad når en mann tar avstand fra misogynisme, tar vi med hele e-posten hans til filmselskapet bak Captivity.

From: Joss Whedon
Sent: Thursday, March 22, 2007 10:17 PM
To: Advertising
Subject: CAPTIVITY BILLBOARDS/REMOVE THE RATING

Thanks for reading this, if anyone did.
Sincerely, Joss Whedon.
Creator, “Buffy the Vampire Slayer”

Ah! For en bra mann!