Noen andre forbilder
Man kan lett føle seg nede og kvalm. I dag leste jeg for eksempel at kvinnekampens døtre kaster klærne i Aftenposten. Glamourmodellene er de nye forbildene og småjenter stimler om dem der de stiller ut ræva si på familiearrangementer. Jeg orker ikke skrive om det. Det er så trist og spekulativt.
Sånn kan vi ikke ha det. Derfor har vi i dag en liten helge-service sånn at man kan starte med en liten potpourri av folk det faktisk er verdt å lytte til. Vi begynner med:
Tori Amos: We’re back to desperation
Tori Amos har nettopp kommet med en plate med navnet American Doll Posse . Tittelen er muligens et spark i baken til de dansende deodorantene i Pussycat dolls, og den er fantastisk. I dette intervjuet snakker hun om å lure seg selv, lyve til seg, nedverdige seg selv og kalle det frigjøring. Vi har alle vært der. Tori Amos snakker om veien ut. Se her (bare overhør det på nederlandsk, Tori snakker engelsk):
Dorothy Parker - You will be barely able to stagger
Vi må ha med en kyniker. Jeg har nettopp oppdaget Dorothy Parker, og jeg skulle ønske hun var her i dag. For å kommentere. Hun hadde hatt den beste bloggen. Jeg blir sjokkert over hvor gjenkjennelig essayene hun skrev på 1920-tallet, er. I “Professional Youth” introduserer hun oss for “one of the leading boy author, hailed alike by friends and relatives as the thirty-one-year-old-child wonder”. Jeg tenker på en del menn jeg har møtt. Viktigperer med glorifiserte selvfølgeligheter:
They come clean with the news that war is a horrible thing, that injustice still exists in many parts of the globe even to this day, that the very rich are apt to sit appreciably prettier than the very poor. Even the tenderer matters are not smeared over with romance for them. They have taken a calm look at this marriage thing and they are there to report that it is not always a life long trip to Niagara Falls. You will be barely able to stagger when the evening is over. In fact, once you have heard the boys settling things it will be no surprise to you if any day now one of them works it all out that there is nothing to this Santa Claus idea.
Hehehe. Jeg liker denne dama. Her kan du lese den herlige The Garter som sto i The New Yorker. åttende september, 1928.
Yanar Mohammed - I was dressed like a modern girl
Noen har et mot man kan miste pusten av. Bare les dette intervjuet med den irakiske feministen Yanar Mohammed, som stiftet the Organization of Women’s Freedom in Iraq i 2003. Organisasjonen gir beskyttelse til forfulgte kvinner og jobber for sekulære lover og like rettigheter for kvinner og menn. Det er ikke mye håp å spore hos Yanar Mohammed. Bare jobbing, fra dag til dag.
When I was a student, I was dressed like a modern girl and I wore long shorts. That is part of the past. There is fear in the streets. You cannot go out in the streets. You are looked at as if you come from another age. If there are any militias on your street, they will tell you to go back home and dress decently. They could beat you up or punish you worse than that. Some of us who have grown up in Baghdad are used to wearing what we please and walking where we please.
Les mer om den tragiske situasjonen for kvinner i Irak på the Nation.
Joss Whedon - her face was nothing but red
Joss Whedon, som lagde Buffy (det vet dere vel!), har sett videoen av mordet på Dua Khalil. Dere må ikke se den videoen. Den er ikke til å holde ut. Etterpå skrev Whedon en bloggpost som fikk meg til å grine. Igjen. Hele posten må leses. Han har forstått hva mordet på den kurdiske jenta handler om, og hva som må gjøres.
Because it’s no longer enough to be a decent person. It’s no longer enough to shake our heads and make concerned grimaces at the news. True enlightened activism is the only thing that can save humanity from itself. I’ve always had a bent towards apocalyptic fiction, and I’m beginning to understand why. I look and I see the earth in flames. Her face was nothing but red.
Og med det: Ha en god glamour-modell-fri helg.
May 26th, 2007 at 12:29 am
Jeg har bare lyst til å gjenta det en gang til (Parker) for det var så bra: “In fact, once you have heard the boys settling things it will be no surprise to you if any day now one of them works it all out that there is nothing to this Santa Claus idea.”
Hva likte dere best?
May 26th, 2007 at 8:42 am
Det verste med reportasjen i A-magasinet var bildet av flirende fotograferende menn og smågutter, og en liten jente i rosa som sto og så på.
Jeg har lansert Gro som hele Norges nanny, tror vi trenger det. Noen foreldre trenger oppdragelse.
Ellers sa en av bikinidamene: “Drømmejobben! Dette kunne man dødd for.” Og du minner oss betimelig på hva andre faktisk dør for.
May 26th, 2007 at 10:59 am
Jeg er faktisk uenig i selve tesen. “Hvorfor kaster kvinnekampens døtre klærne?” Joda, det er kanskje flere som kaster klærne enn før, men det gjelder ikke jenter eller kvinner flest. Likestillingssituasjonen har blitt bedre, på tross av økt sexfokusering. Men tabloide journalister klarer vel ikke ha to tanker i hodet samtidig….
May 26th, 2007 at 3:27 pm
Alternative forbilder? Til ens egen navle? Her skal man faenmeg møte konkurranse.
Og vær så snill, ikke Gro HB. Brautende bedreviter med et kunnskapsnivå som falt flatt hver gang jeg rippet bittelitt i det. Hvis det er nødvendig for likestillingen at kvinner blir like ille som selvgode mannlige sjefete sjefer, så bør kvinneskeheten ønske seg noe mer ambisiøst enn “likestilling”.
Men hvis alternativet er samme overfladiskhet som bolerne borte på gymmen …
May 26th, 2007 at 11:36 pm
Jeg tror heller ikke at alle unge jenter drømmer om å vaske biler i bikini, og at å bli glamour-modell er den store drømmen. Jeg er heller ikke så sikker på at det virkelig er kvinnekampens døtre som står der i såpeskummet.
Når det er sagt, så hadde det vært interessant å vite mer om disse jentene. Hvorfor stiller de opp på sånt? Hva får de ut av det? Hvilke fremtidsplaner har de?
Jeg vet ikke så mye om det jeg, men jeg har en slags følelse av at dette kan være jenter med akutt behov for oppmerksomhet og anerkjennelse. Og det får de jo, men til hvilken pris?
May 27th, 2007 at 5:16 pm
Dorothy Parker var en heltinne, om enn en tragisk, suicidal heltinne. Personlig vil jeg nominere hele L7, eller kanskje Pussy Galore som spiller gitar i Cramps. Eller min venninne, May Irene Åsen som spilte trommer i Jokke og Valentinerne.
Forøvrig trur jeg det nye presset er like hardt for begge kjønn. Tror ikke det er enkelt å være 15 og kvapsete for gutter i dag, hvor mobilkameraene har revolusjonert mobbing. Jeg trur utviklinga om kroppsfikseringen og 80-tallets generelle tilbakekomst kan tilskrives VG/nettet/mobiltelefon-fenomenet, som ser ut til å ha en permanent fordummende effekt på befolkningen. Som en venn av meg sa, folk snakker ikke lenger, de kvitrer. “Hvor er du, her er jeg, synger du, det gjør jeg”. Og man bruser med fjøra, og oppfører seg generelt som dumme fugler i parringstida. Hele tida.
Deprimerende? you bet.
May 27th, 2007 at 6:02 pm
Men for all del… de skal jo få lov til å være bimboer som vasker bil nakne om de vil. Eller stille opp i pornofilm for den saks skyld. Jeg vil jo ikke nekte folk å gjøre disse valgene.
Men jeg vet ikke om det finnes noen god måte å unngå at yngre individer har dem som forbilder. Det er et ganske håpløst dilemma. 22års grense for nakenstunt i offentligheten? Ikke noen god løsning, men jeg klarer ikke komme med bedre forslag…
May 27th, 2007 at 11:52 pm
[…] Iskwew: Ring SOS Barnevakten Drusilla: Noen andre forbilder […]
May 28th, 2007 at 1:34 pm
Pakkepiken: Hun er veldig kul. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke har lest henne før, men nå har jeg en liten skattekiste av historier :)
Iskwew: Det bildet var grøsselig. Bra du tar debatten hos deg :)
Bernt: Jeg klarer ikke å bestemme meg for om dette i hovedsak er et medieskapt fenomen, eller om det faktisk har et skjedd et skifte blant barn og ungdom som et resultat av en mer seksualisert offentlighet. Når det gjelder det med 22-årsgrense har jeg sett et liknende forslag fra amerikanere ifb. Girls gone wild-fenomenet. Jeg tror egentlig ikke det finnes noen enkel løsning. Man må nok gå mer grunnleggende til verks: 1) At media slutter å fremstille dette som et attraktivt valg, 2) At samfunnet/kulturen ikke forteller jenter at deres verdi henger på utseendet.
Sus Scrofa: ???? Andre forbilder enn egen navle kan ikke være annet enn en god ide.
Flopsy: Ja, jeg tror det ligger mye i spørsmålet ditt. Dette er nok også et spørsmål om klasse (se Hjorthen innlegg).
Martin: Det har blitt verre for gutter også, men det er fortsatt høyest press på jenter (noe jeg synes er opplagt gitt kulturen rundt oss…). Se for eksempel Ung i Norge-undersøkelsen: Negativt kroppsbilde og spiseproblemer er langt mer utbredt blant jenter enn blant gutter.
http://www.nova.no/index.gan?id=8962&subid=0
http://www.nova.no/index.gan?id=8962&subid=0
May 28th, 2007 at 4:17 pm
Jo’a, god “idé”. Men en tilværelse der man kan tjene seg rik på å være toppen av selvopptatthet, det tror jeg stiller sterkere på ønskedrøm-skalaen for småttisene, enn å bruke livet til å utrette noe. Det var det jeg mente med konkurranse.
Flere forbilder? Er ikke sikker på om jeg ville ha utsatt min hypotetiske elleve år gamle datter for Diamanda Galás. Syns ikke det ville være bra om hun prostituerte på seg hepatitt, liksom.
Da er nok fru Myra Ellen safere, selv om hun dytter i seg kreativitetskjemikalier. Dessuten er hun tøff nok til å balleta Eminem og bruke en Slayer-tekst som bilde på kvinneskehetens hevn over Taliban. Jeg liker henne. Vi sees i Frognerparken.
(Og selvsagt må jo en person med mitt nick like ei sånn dame.)
May 30th, 2007 at 12:34 pm
Da jeg så Pussycat Dolls på TV, oppdaget jeg at jeg hadde en grense. Jeg kan tåle Aylar og Beyoncé og what-have-you, men Pussycat Dolls klarer jeg ikke. De andre gjør meg lei, PD gjør meg småkvalm.
Og de “glamorøse” jentene som fikk bilder og spalteplass i A-magasinet syns sikkert de tar kontrollen over eget liv og er ordentlig frigjorte og likestilte og hevet over alle kategorier den trøtte gamle feminismen kan dytte dem i. Jadda…
May 30th, 2007 at 1:37 pm
Sus Scrofa: Ja, Amos i Frognerparken blir bra :)
Anne: Jeg vet hvordan du har det. Noen ganger er det bare NOK. Jeg har det på samme måte med “My boobs are okay”. Der går genseren, lissom. Jadda :)
May 30th, 2007 at 2:24 pm
Opplys meg, noen. Nå har jeg vært på YouTube og sjekket ut hva disse pusekattdukkene er for noe, og jeg har vært på Google og funnet og lest teksten til Don’t Need A Man. Hva er verre med dette enn med (*pføy*) Spice Girls?
May 30th, 2007 at 4:17 pm
Skjønte ikke den teorien til Joss Whedon om at kvinneundertrykkelse skyldes livmormisunnelse. Minner meg om diagnosen “penismisunning” av deprimerte kvinner i gamle dager.
Hva med at menn er fysisk sterkere? Hvis kvinnene hadde vært i stand til å banke opp menn hadde situasjonen kanskje nvært omvendt?
May 30th, 2007 at 11:22 pm
Sus Scrofa: Nå var vel ikke Spice Girls akkurat et høydepunkt i kvinnefrigjøringen heller, men jeg vil påstå at de iallefall var 5 ulike *individer* (sexy, posh, sporty osv) med litt ulik kroppsfasong (iallefall i starten) og litt mer menneskelig sjarme. Pussycat dolls er bare 5 sexyer der alle er helt like, og der alle er som tatt ut fra porno/strippe-estetikken. I det hele tatt er både teksten og damene *mye* mer pornofiserte enn det Spice girls noengang var. Bare sammenlign filmen Spice World (om vennskap) og realityshowet til Pussycatdolls som er en konkurranse om hvem som kan riste mest på stussen.
Marie: Jeg synes kanskje han roter seg litt bort der, men henter seg fint inn igjen ved å påpeke at kvinner ikke er *bedre* enn menn.Han er ingen livmorsfeminist. Det er godt mulig at kvinner hadde banket menn dersom styrke forholdet var omvendt. Det er ikke så godt å si hvor all hatet/frykten/forakten kommer i fra i grunn. Men jeg synes han har et skarpt blikk for hvordan den forestillingen om kvinner som moralsk korrupte (onde, det er jo det bloggtittelen min henspeiler på) gjennomsyrer så og si alle kulturer.
May 31st, 2007 at 3:39 pm
Sexy Spice, Posh Spice, Sporty Spice og Osv. Spice med litt ulik kroppsfasong ;-)
Men ingen av dem ser ut som Beth Ditto.
May 31st, 2007 at 4:35 pm
Pussycat dolls er det forøvrig laget dukkeserie av. Til jenter mellom mellom 6 og 9 år. Gotta train ‘em early to make good objects. Det må vel være tanken.
http://tinyurl.com/3cmz29
May 31st, 2007 at 6:11 pm
Fine fine dukkene. Med skjørt som selges sammen med hårnett. I gamle dager, da jeg var i den alderen …
June 1st, 2007 at 10:26 am
Sus Scrofa: Nei, så menn. Beth Ditto er et unikum. Takk for link, fantastisk dame!
Iskwew: Iiiiik. Følgende sitat er talende:
“When Robin Antin, a Los Angeles choreographer, decided 11 years ago to assemble a burlesque-inspired nightclub revue, she called it the Pussycat Dolls as a nod to her vision of “making everyone look like a real, living doll.”