To eksempler:

Jeg har selv vært utsatt for seksuelle overgrep tidligere, og tanken på en slik undersøkelse skremmer vettet av meg, for å være ærlig. En tvungen undersøkelse er ekstremt ubehagelig for de av oss som har vært utsatt for overgrep. Jeg begynner faktisk å gråte bare av tanken!

Ble tvunget til en gynekologisk undersøkelse under sykdom (”lar du oss ikke gjøre dette får du ikke behandling” sa legen), og har fått store ettervirkninger av det. Ble satt mange år tilbake og opplevde det hele som en ny retraumatisering. Det er rett og slett forferdelig grusomt å miste retten over sin egen kropp på den måten! Greit om undersøkelsene er frivillige, men man må kunne få si nei - hvis man ikke ønsker det og blir tvunget er det et overgrep, og jeg ville aldri utsatt mine barn for noe sånt.

Så hvem tenker på oss som alt er utsatt for seksuelle overgrep..?
Har til dags dato enda ikke klart en gynekologisk undersøkelse i narkose. Det bli undersøkt nedentil regelmessig hadde bare gjort vondt verre, og tatt fra meg det lille jeg føler jeg har av kontroll over kroppen min…!

Nei, dette er overgrep satt i system av staten dersom det blir innført!
http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=274606&pid=4661654&mode=threaded&start=

Jeg ble selv misbrukt fra jeg var ca 3 og endel år fremover, av typen overgrep som ikke inkluderte penetrering, og dermed fysiske spor. For meg ville det å skulle gjennomgå en slik undersøkelse vært ren og skjær tortur. Jeg husker at jeg var hos legen som seksåring fordi min mor hadde oppdaget noen kuler i lysken og var usikker på om det var noe farlig. Legen ville at jeg skulle dra ned trusen, og bare det føltes som et overgrep for meg (spesielt siden jeg ikke kunne fatte at det ikke var nok å dra trusen opp ved bena, siden det kun var det området han undersøkte likevel..). Jeg klarte ikke å formidle hvor fælt dette var for meg (og ble vel ansett for å være en alminnelig sjenert unge), men opplevelsen satt i lenge etterpå. Faktisk tror jeg at det der og da føltes som verre en selve overgrepene, det har noe med at man som barn blir vant til å leve med den hverdagen man er i, mens “nye” situasjoner kan føles som mer skremmende og uforutsigbare.
http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=274606&pid=4661698&mode=threaded&start=

I tillegg er det nesten umulig å oppdage selv den alvorligste formen for overgrep vha underlivsundersøkelser. Ref.: Berenson, A. B., Chacko, M. R., Wiemann, C. M. et al. (2000). “A case-control study of anatomic changes resulting from sexual abuse”. American Journal of Obstetrics and Gynecology, 182, 820–834.

Hovedårsaken for et sånt tiltak er at man ikke skal måtte luke ut en bestemt etnisk gruppe for slik undersøkelser, siden dette vil ha ubehagelige rasistiske undertoner. Men man kan ikke begrunne et unødvendig tvangstiltak overfor 100% av befolkningen med at det er relevant for 1% av den, men at det blir belastende for denne ene prosenten å bli luket ut til særskilte tiltak. Jeg forstår hvordan man kommer fram dit. Men viss du ser nøyere på den veien så innebærer den både en banalisering av den tortur og lemlestelse en omskjæring faktisk er, og ikke minst, sterke totalitære tendenser.

Det finnes ikke en sterk nok medisinsk begrunnelse for jevnlig, tvungen sjekk av jenters underliv. Det kunne være mer bekvemt for oss alle om det faktisk gjorde det, men denne såkalt medisinske begrunnelsen er en ad-hoc affære for å splippe særtiltak overfor bestemte etniske grupper. Og for å kunne løse denne ubehagelige knuten så setter vi heller inn tvangstiltak mot *alle* unge jenter.

Når det kommer til denne Torkhildsen, og hennes ønsker om tvangstiltak overfor norske jenter for å kunne vitenskapelig endre måten Torkhildsen antar de *føler* seg i forhold til sitt underliv, så må det være det dummeste, mest totalitære sprøytet jeg har lest i hele mitt liv. Man kan ikke gå til omfattende, medisinske tvangstiltak overfor unge jenter fordi man ikke synts deres følelsesliv overfor sine kjønnsorganer utarter seg på en tilstrekkelig politisk korrekt måte. Og å overhodet sammenstille unge jenters antatte bluferdighet overfor sine kjønnsorganer med tortur og lemlestelse, for å slippe unna den faktiske kulturforskjellen som ligger i dette, er en så grov, respektløs banalisering av omskjæring at jeg merker jeg mister ordene mine akkurat her.

Nå har jeg søkt og søkt for å finne noe på det franske systemet. Fra ørten bruddstykker på diverse franske nettsider har jeg nå forstått det slik at:

- det er ikke *obligatoriske* underlivsundersøkelser for barn i Frankrike (altså ingen fysisk tvang), men foreldre får ikke barnetrygd dersom de ikke har hatt barn i førskolealder på undersøkelse. (Flere peker på faren for at foreldrene utsetter lemlestelsen til jentene er eldre og ikke lenger er på undersøkelser).
- den franske legeforeningen anbefaler at underlivet undersøkes ved de vanlige helsesjekkene. Dette ser ut til å være standard ved de offentlige gratis helsestasjonene som innvandrerbefolkningen bruker.
- helsepersonell har meldeplikt ift. fare for lemlestelse og de blir løst fra taushetsplikten dersom lemlestelse oppdages. Dette blir da meldt til politiet.

Av dette man kan konkludere med at man antakeligvis *ikke* må forandre loven slik at man skal kunne bruke tvang for at barna skal undersøkes. Det holder antakelig å inkludere underlivet i helseundersøkelser, samt en eller annen form for økonomisk sanksjon for de som ikke møter opp. Det betyr at denne toing av sine hender (dette har vi ikke lov til..) bare er tull. Noe også Storhaug har påpekt i flere debatter.

Som Marie påpeker; jenters underliv i stor grad rammet av flere forskjellige former for plager, hvor kjønnslemlestelse kun er en liten del. Ved å alminneliggjøre kvinners kropp (for å være litt cheesy), kan man både oppdage overgrep (være seg omskjæring eller seksuelle), forhindre småplager i å bli store (infeksjoner, etc.), samt ikke minst; gi jenter en følelse av at deres underliv er en naturlig del av kroppen, ikke noe som det er ”et overgrep” å få undersøkt.

http://www.kirkensnodhjelp.no/article/view/6002/1/26

Stor ros til Kirkens Nødhjelp som evaluerer prosjektene sine. Får håpe at vestlige myndigheter også gjør det, og at Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten sammenfatter det hele i en kunnskapsoversikt.

Jeg tror man må skille mellom tiltak på kort og lang sikt. På kort sikt må man naturligvis gripe inn og bøtelegge/fengsle de foreldrene som lemlester jentungene sine - loven er entydig: lemlestelse er forbudt. Heldigvis har også IAC anerkjent det og jobbet målrettet med saken i Afrika.

Men vi vet jo også at sanksjonering stenger flere dører enn det åpner, og vil man virkelig bekjempe praksisen ved roten må man få miljøene i tale. Det stemmer forøvrig ikke at holdningsendrende arbeid aldri har noen effekt:

“En evaluering av 21 prosjekter mot kjønnslemlestelse i ni afrikanske land, fra Mauritania i vest til Tanzania i øst, viser at arbeidet nytter. Holdningene til kjønnslemlestelse er i ferd med å endres, og det har blitt mer akseptert at kvinner sier nei til å la seg kjønnslemleste. Evalueringen viser også at kunnskapene om skadene som følger av inngrepet, er mye høyere i Kirkens Nødhjelps prosjektområder enn andre steder. Dessuten er kjønnslemlestelse i mange lokalsamfunn ikke lenger er et tabuemne, men noe som kan diskuteres. ” (http://www.nca.no/article/view/6952/1/102)

Tech: Disse påstandene fra legeetisk råd er imøtegått av andre leger som faktisk har sjekket jenters underliv. De ser ut til å være tatt ut av luften i ren moralsk panikk. Videre finner man at jenter langt oftere har problemer med kjønnsorganene enn gutter (utslett, utflod etc). Er ikke dette en grunn til å sjekke jenters underliv også? Det siste du skriver er jo helt feil: Hensikten er ikke å behandle likt, men å avdekke helseproblemer. Dette tror jeg legeforening selv har skjønt. I en nyhetsmelding her om dagen overkjørte de sitt etiske råd og presiserte at legeforeningen ikke har tatt stilling til obligatorisk underlivssjekk.
http://www.legeforeningen.no/index.gan?id=122864&subid=0

“Rådet for legeetikk i Legeforeningen har sett nærmere på de etiske sidene ved underlivssjekk av jentebarn. De finner ingen medisinske grunner for rutinemessige undersøkelser av kjønnsorganene hos jenter etter at jentene er undersøkte som nyfødte.

– Nesten alle jenter helt ned til tre-fireårsalderen opplever det å bli undersøkt nedentil som svært krenkende. Jentene må ta av seg alle klærne nedentil, ligge på ryggen på undersøkelsesbenken og trekke bena opp og sprike, sier Trond Markestad, leder for Rådet for legeetikk til Klassekampen.

[…]

– Hos gutter kan testiklene trekke seg opp fra pungen. Det kan føre til sterilitet og må opereres. Derfor undersøkes guttene ved ett- og femårs alder etter nyfødtundersøkelsen. Hos guttene er undersøkelsen dessuten svært enkel. Den tar noen sekunder ved at gutten står og trekker ned underbuksen litt foran, slik at legen raskt kan kjenne at testiklene er på plass, sier Markestad.

Med andre ord har undersøkelsen av gutter en klar medisinsk grunn, og gjøres på en måte som er mindre sjenerende for barnet.

– For å forebygge, må jenter undersøkes flere ganger i løpet av barnealderen. Vi synes det er et overgrep å utsette alle jenter for dette, når eneste hensikten er ikke å gjøre forskjell mellom gutter og jenter. Hos nesten alle jenter har denne undersøkelsen ingen medisinsk begrunnelse, og da er det uetisk å gjøre det, sier Markestad.

En slik sjekk er i strid med etiske regler for leger som fremhever pasientens integritet, mener rådet.”