Når menn skriver manus
*SPOILER-ALERT*
Jeg har god fot for action. Derfor har jeg selvsagt sett Die Hard 4, og det må jeg si. Jeg liker at det er masse hopping og falling fra fly, frenetisk tasting på laptop-er og folk som blir slynga hundrevis av meter i store eksplosjoner med masse flammer i halen. I tillegg er som regel action-filmer fri for de porno-tortur-voldtektsscenene som har blitt så populært i det siste, og det er noe jeg vet å sette pris på. Jeg kan klare en hjelpeløs og klamrende kvinnelig bi-rolle (se det er en pragmatisk innstilt feminist!) dersom jeg slipper å se seksuell nedverdigelse.
I Die Hard slipper vi faktisk også å se på hvordan helten prøver å slepe med seg en snublende og hylende kvinne ut av kuleregnet. Stor bonus. Men det er klart noen ting er det tydelig litt vanskelig å unngå når menn skriver manus. Jeg mener, filmen starter med at Bruce Willis nærmest stalker sin fremmedgjorte datter på sene kvelder. Han skal passe på at hun ikke havner i trøbbel på date og lusker rundt hushjørnene. Veldig beskyttende.
Men så, når datahacker-jævelskapen setter inn og strømmen går og trafikken står og verden FALLER FRA HVERANDRE. Da. Neida. Ikke et ord om datteren. Ikke et “Herregud, hvor er datteren min, hvordan går det med henne nå?” Når skurken hinter om at dette kommer nok til å bli personlig, McClay, og alle tenker sitt, neida, ingenting går inn i den tjukke skallen. Det er så man har lyst til å brøle inn i skjermen at “Hallo da, mann, ta nå den jævla sattelittdings-telefonen og få sjekka opp hvordan det går med dattera di! Skjønner du ikke at de kommer til å gå etter henne nå?”
Gud bedre. Men alt ordner seg, og det er riktig så rørende når den tapte datteren forandrer etternavnet sitt tilbake etter å ha bli reddet av far. Til slutt. Snufs.
Men alt i alt riktig underholdende altså. Det samme kan ikke sies om komedien Knocked-up. Den gidder jeg ikke skrive noe særlig om. Den er skrevet om her. La meg bare si det sånn:
Denne veldig vakre og suksessrike kvinnen blir forelska i denne veldig arbeidsløse og smålubne slubberten. Jah. Særlig! Bare når menn skriver manus!
July 3rd, 2007 at 11:18 pm
BG har jo vel utelukkende mannlige manusforfattere, da.. ? ;-)
Unntaket som bekrefter regelen? :-)
July 3rd, 2007 at 11:58 pm
“Denne veldig vakre og suksessrike kvinnen blir forelska i denne veldig arbeidsløse og smålubne slubberten. Jah. Særlig! Bare når menn skriver manus!”
Jøss! Er jeg bare en fiktiv karakter i en film som en eller annen loser har skrevet manuset til? Betyr det at jeg kan drite i restskatten uten særlig fare for represalier?
July 4th, 2007 at 10:04 am
Agile: Det har jeg ikke sjekka, men det er vel ikke usannsynlig. Men så var ikke dette så veldig alvorlig ment. Joss Whedon er for eksempel mann, og min absolutt favoritt :)
Hjorthen: Hm, bare en måte å finne ut det på. Her er testen: Hadde du tenkt til å la din vakre og suksessrike halvdel betale restskatten, ta oppvasken og oppdra barnet mens du ligger på soffan og røyker hasj? Hvis ja kan du trygt drite i restskatten. Hvis nei må jeg dessverre (?) informere deg om at du ikke er en udugelig slubbert.
July 4th, 2007 at 10:04 am
Hehe - Drusilla, du er i form ser jeg….!
Alltid festlig å frese innom.
Godt å se det er unge fremadstormende småkrigerske damer som kan ta arven opp etter oss gamlinger.
Som takk for din småmuntre, treffende spark i ymse retning slenger jeg inn et dikt av min Mentor - Hans Børli.
Ha en fin dag!
DU MÅ FORSØKE
Du sitter fast i din verden.
Vil du
løfte ditt eget liv
opp i en høgere sfære,
da må du samtidig løfte
alt omkring deg.
Et overmektig tak – javel,
men du må forsøke, du må
tro det umulige mulig.
Jeg så en gang ei krikk-and
som hamret vingene til blods
mot isen i elvoset,
føttene var frosset fast.
Slik
som denne vesle villanda
må du forsøke.
Å løfte heile jorda
med dine korte vinger.
July 4th, 2007 at 3:32 pm
“Denne veldig vakre og suksessrike kvinnen blir forelska i denne veldig arbeidsløse og smålubne slubberten. Jah. Særlig! Bare når menn skriver manus!”
Jeg kjenner faktisk flere giddalause slubberter med usunne rygevaner som har utmerkede forhold til karrierekvinner, riktignok ikke innen privat sektor. Det finnes kvinner som setter mer pris på intelligent samtale, avslappet samvære og urtete på fritiden enn på utseende og status, you know. Men det skal sies at de jeg kjenner tar oppvasken selv. Min favoritt er en bekjent som har barn med fire forskjellige kvinner som alle kjenner hverandre og har strålende sommerfester sammen, uten sjalusi. Han er en strålende pappa, men definitivt en giddalaus slubbert.
July 4th, 2007 at 3:34 pm
Regissør og manusforfatters Apatows forsvar for Knocked Ups romantiske konstellasjon ligner på Hjorthens: Det skjedde meg. Han har tidligere laget verdens mest nerdete TV-serie Geeks and freaks, og er gift med skuespilleren som spiller søsteren til hovedpersonene (barna er også hans).
Videre har han vært helt ærlig på at han lager conservative, raunchy comedies. Det er sånn verden egentlig er, men kanskje ikke slik den burde være :o)
Jeg synes Knocked Up er en fantastisk komedie, fordi den er morsom og til tider ubehagelig på en gjenkjennelig måte. Det er da jeg ler høyest av en film.
July 4th, 2007 at 7:57 pm
Drusilla: Jeg skjønner poenget ditt, men det er vel to ting til som fortjener kommentarer angående kvinnerollene i denne filmen. Begge to er sterke, både datteren og Mai. Det er sjelden vare, og det synes jeg Die Hard 4.0 fortjener credit for. Eller?
July 5th, 2007 at 12:08 pm
Anki: Oi, det var et veldig fint dikt. Takk skal du ha, og en god dag tilbake :)
Martin K: Jada, det er ikke så farli verken med utseende eller status. Men det finnes virkelig ikke noe mer usexy enn en person som ikke klarer å ta tak i eget liv og ta ansvar for seg selv. Særlig hvis man har barn. Så kan man velge noe annet enn høystatusjobber, men ha for guds skyld styr på økonomi og levekår.
Tor Andre: Hm, jeg synes overhode ikke den filmen var gjenkjennelig, men det har kanskje sammenheng med at den verdenen jeg lever i verken er konservativ eller raunchy.
radiohode: Jeg gir jo Die Hard kredd for at de ikke har en ubehjelpelig kvinnelig bi-rolle. Det synes jeg får være nok.
July 5th, 2007 at 2:54 pm
“men ha for guds skyld styr på økonomi og levekår.”
Hva er egentlig poenget med dette? Er ikke dette et kronbevis på kvinners iboende irrasjonalitet? Vi menn bryr oss jo ikke om dama har styr på slikt, hvis hun bare er sexy. Og i en likestilt verden så burde det jo være likt andre veien også?
July 5th, 2007 at 2:56 pm
Jeg mener, det er jo ingen som helst grunn til at ikke DAMA også kan være brødvinneren i perioder - det er jo fortsatt langt flere menn som er den økonomiske lederen i parforhold, så her har dere damer masse å ta igjen på før full likestilling kan sies å være oppnådd.
Så kom igjen, damer: Slå et slag for likestillingen!
July 5th, 2007 at 3:32 pm
Jadda, jadda! Jeg kunne godt forsørge et mannfolk. Har faktisk gjort det i årevis. Men, når mannfolket ikke jobbet, ikke studerte, ikke gjorde husarbeide, klaget på alt, og ikke betalte regningene sine men istedet skaffet seg gjeld han selvsagt ikke kunne betale, og som jeg bare kunne betale ved å selge unna huset og diverse slike ting, da gikk det for langt.
Menn lar ikke kona ture fram på den måten heller. Det har de rett og slett ikke råd til.
Man bare mv ha styr på økonomi og levekår, uansett kjønn og inntekt.
July 5th, 2007 at 3:47 pm
If I May: Det blir jo ikke likestilling av at menn blir avhengige av kvinner. Man kan selvsagt ordne seg for perioder, men jeg er nå av den gammeldagse mening at man er best rustet når man er istand til å forsørge seg selv. Men for all del, jeg skal ikke legge meg opp i hvordan folk lever.
Marina: Huttetu, min sympati for å ha vært igjennom det der. Artikkelen om Knocked-up som det er lenke til, snakker om akkurat det der. Den uansvarligheten, og i bunn og grunn uviljen mot å vokse opp og oppføre seg som et voksent, ansvarlig individ og ikke som en bortskjemt drittunge.
July 5th, 2007 at 5:13 pm
“Men, når mannfolket ikke jobbet, ikke studerte, ikke gjorde husarbeide, klaget på alt, og ikke betalte regningene sine men istedet skaffet seg gjeld han selvsagt ikke kunne betale, og som jeg bare kunne betale ved å selge unna huset og diverse slike ting, da gikk det for langt.”
Dette kan man da saktens strekke seg til å være enig i….. :-)
Dru: Poenget mitt var vel at når menn ikke tar så veldig mye hensyn på dette området, men kvinner gjør det, så bør en av partene justere seg litt - selvsagt utelukkende av hensyn til symmetrien også på dette området. Det heter jo ikke likestilling for ingenting.. ? ;-)
July 5th, 2007 at 5:18 pm
Marina: Urgh. Sometimes you gotta know when to run. Men, snedig retorisk trekk, bekrefter ikke akkurat det spørsmålstillingen min: Du, en sterk karrierekvinne hadde et forhold til denne slubberten. QUad et demonstrantum: Sterke kvinner forelsker seg av og til i slubberter. Hvilket ikke betyr at jeg nødvendigvis forsvarer slubberten. (Fint ord, forresten, slubbert.)
Drusilla: Hele forskjellen kommer når det er barn inne i bildet, spør du meg, da bør det være litt ordning og reda.
July 5th, 2007 at 5:39 pm
“QUad et demonstrantum:”
??
“Quod Erat Demonstrandum” (hvilket skulle bevises), tenker vi nok… ;-)
(Ble faktisk akkurat brukt av KKs utenriksredaktør Peter M. Johansen i et leserinnlegg i egen avis denne uken.. Tror det var i går.)
July 5th, 2007 at 7:25 pm
Slubberten jeg var gift med forverret seg en god del mens vi var gift, så det egentlige problemet er vel at det tar altfor lang tid å bli kvitt skadelige ektefeller. I USA har ikke kvinner ubegrenset rett til å bare dumpe en mann. Dessverre.
Og jeg tror ikke de økonomiske problemene jeg hadde med slubberten kan skje i Norge. Gifte kvinner regnes vel ikke som mannens eiendom der?
July 5th, 2007 at 9:44 pm
If I May: Hm, jeg kjenner ikke så veldig mange menn som er villig til å jobbe rumpa av seg for å ha en kone gåendes hjemme. Men igjen: Folk får gjøre som de vil. Jeg vil bare at folk skal vite hva som er konsekvensene av sine valg.
Martin: Agreed. Sull rundt som du vil når du bare har deg selv å passe på. Jeg vil kanskje legge til at det ikke er så kult å være parasitt på partneren sin, barn makes it that much worse.
Marina: Det er iallefall forsørgerplikt i Norge. Men man kan iallefall dumpe folk uten å oppgi en grunn til det. I det hele tatt får jeg helt the creeps av ekteskap. Kan man ikke bare gjøre avtaler seg imellom og så kan folk som vil ha religiøse greier gjøre det. Skjønner ikke at samfunnet skal regulere dette. (Litt liberalist der, merker jeg).
July 9th, 2007 at 8:50 pm
Men er det menn eller kvinner som har forsørgerplikt? I USA varierer det litt fra stat til stat. I Iowa har kvinner indirekte forsørgerplikt, men i Washington har menn forsørgerplikt og loven er ganske klar på det punktet. Men det betyr ikke at kvinner har ubegrenset rett til å bruke penger og forlante at mannen skal betale. Det skal nemlig være “etter evne”. Loven i Iowa begrenser dessverre ikke en manns rettigheter til å snylte på kona.
July 9th, 2007 at 10:08 pm
“If I May: Hm, jeg kjenner ikke så veldig mange menn som er villig til å jobbe rumpa av seg for å ha en kone gåendes hjemme. Men igjen: Folk får gjøre som de vil. Jeg vil bare at folk skal vite hva som er konsekvensene av sine valg”
Hmmm.. Sikkert ikke blant offentlig ansatte, men jeg tenker mest på folk fra det private næringsliv som tjener uforholdsmessig godt (så kan Høyre-blærer si hva de vil), og som er mer opptatt av å ha berter med lange bein og flott utseende, enn ei arbeidsdame. Arbeidsdamer er sjelden like sexye og flashy som ei som kan bruke hele dagene på skjønnhetsbehandlinger, avslapping og shopping (alt på mannens kredittkort, selvsagt).
Disse tingene har vært opplagte lenge. Et par meget omfattende artikler i DN Lørdag tidligere i år, dokumenterte langt på vei mine observasjoner. (De om golddiggermiljøet i Oslo.)
July 10th, 2007 at 8:33 am
Jeg har full forståelse for dine reservasjoner mot ekteskapet. Det er bare én ting som ikke kan løses med samboerkontrakt: Har du barn, kan du ikke testamentere så mye som du kanskje ønsker til samboeren din.
July 12th, 2007 at 2:10 pm
Det er flere ting rundt dødsfall og arv som man ikke kan endre på med samboerkontrakt. Dersom samboer/ektefelle vil overta/arver felles (selveie)bolig etter dødsfall så må skjøtet tinglyses på nytt. Gjenlevende ektefeller er fritatt for dokumentavgiften på 2,5% av boligens verdi, mens gjenlevende samboere ikke er fritatt og må betale denne.
July 13th, 2007 at 12:58 pm
“Denne veldig vakre og suksessrike kvinnen blir forelska i denne veldig arbeidsløse og smålubne slubberten. Jah. Særlig! Bare når menn skriver manus!” Haha, det var morsomt skrevet og veldig sant ^^
July 13th, 2007 at 2:46 pm
Charlotte, har du hjerne, og hvis ja, hvorfor ikke bruke den?
Hva er det som er galt med dere damer? Dere er visst en spesiell flokk som liker å innbille dere at dere er en slags opplyste feminister, er dere ikke (de fleste kvinnelige kommentatorer i bloggen her)?
Hvordan ville dere reagert om det var en mann som skrev det samme, i sin blogg?
“Denne veldig kjekke og suksessrike mannen blir forelsket i denne veldig arbeidsløse og smålubne tøsen. Ja. Særlig! Bare når kvinner skriver manus!”
Feminister blir utålelige og veldig vanskelige å ta seriøst, fordi de så opplagt bare er ute etter å kreve og kreve når det gjelder oppmerksomhet, respekt og rettigheter for seg selv, men gir blaffen i andre. Først når man respekterer alle andre slik man respekterer seg selv, kan man forvente å vinne noen som helst i samfunnet sin sympati.
July 13th, 2007 at 3:04 pm
Charlotte: hehe, jotakk :)
If I May: Hvis det hadde vært slik at kvinner fullstendig dominerte i filmindustrien og gjerne skrev om vakre, suksessrike yndlinger som kastet seg etter dvaske og udugelige kjerringer, da hadde jeg nok synes det var en ganske morsom kommentar. Ellers hadde jeg kanskje også sett med humor på det som er ment som humor, og spart de fordømmende kommentarene til noe som fortjener det. Eller holdt kjeft. Mange muligheter der gitt.
July 13th, 2007 at 3:35 pm
Så så kjære deg - jeg sier jo ikke at DU fortjener fordømmelse.. :-)
Men seriøst: Du mener at kvinner er ofre for den skumle, mannsdominerte Hollywood-industrien.. ?
July 13th, 2007 at 3:46 pm
If I May: Hvis ikke den harangen var rettet mot meg, hvem var den rettet mot da? Veldig rart at du angriper en person som synes en formulering var morsom, framfor meg. Anyways.
Min offer-policy er ganske restriktiv, så ofre er jeg ikke villig til å kalle noen med mindre de har blitt utsatt for overgrep. Jeg bare påpeker at menn dominerer Hollywood, og at det får utslag. Dette er bare et litt teit og rimelig uskyldig utslag. Verre er det at tv- og filmindustrien spyr ut scener med tortur av kvinner over en lav sko. Men det er en annen greie.
July 13th, 2007 at 5:12 pm
Hmmm… Men har du ikke sett filmen “Misery”… ? :-)
Hvilke scener med tortur av kvinner er det du sikter til, egentlig.. ? Jeg har ikke selv bitt meg merke i dette. Hvilken definisjon av “scener med tortur” anvender du?
Ble litt i stuss her nå.
July 14th, 2007 at 7:53 am
Drusilla : “Men for all del, jeg skal ikke legge meg opp i hvordan folk lever”
Har du lest din egen blogg???
July 14th, 2007 at 1:28 pm
If I May: Jeg tenker på serier som CSI, Law and Order SVU, krimserier generelt som veldig ofte inkluderer en kidnappet/voldtatt/lemlestet jente. Ellers har vi jo diskutert hvordan filmer som Captivity, I know who killed me, Black Snake Moan et al promoteres med en fetishisering av kvinnelig ofre. Jeg snakker ikke om sensur, men om å reflektere rundt hva det gjør med mennesker å se sånt. (Og det gjelder for all del ikke bare kvinner). Fjordfitte har en fin parodi her:
http://fjordfitte.blogspot.com/2007/01/min-drmme-tv-serie.html#links
Spørsmålstegn: Ja.
July 14th, 2007 at 8:19 pm
“Captivity, I know who killed me, Black Snake Moan”
Disse tre har jeg aldri hørt om en gang. Kan de anbefales?
Jeg har derimot sett den franske filmen “Irreversible”. Kan Hollywood bli noe verre i så måte enn det.. ?
Og hadde du sett “Misery”.. ? :-)
Kan for øvrig anbefale alle anekdotene rundt den avdøde topp-Hollywoodprodusenten Don Simpson:
http://en.wikipedia.org/wiki/Don_Simpson
August 2nd, 2007 at 8:28 pm
“Denne veldig vakre og suksessrike kvinnen blir forelska i denne veldig arbeidsløse og smålubne slubberten. Jah. Særlig! Bare når menn skriver manus!”
Også jeg jubler over denne kommentaren. Treffende godt sagt. Jeg lo også høyt.
Men svært så kuksur noen ble over akkurat det. Jaja. Dem om det.
August 4th, 2007 at 3:43 pm
Lindkvist: Hehe, jeg tror ph-nivået faller ytterligere når man bruker kuksur begrepet. Underlig det der ;)
August 11th, 2007 at 7:10 pm
Høflighet blant norske menn i sin alminnelighet…
Man gir etter for mye rart når man prøver å tilfredsstille sin leserkrets. Den mer enn middels ivrige kommentatoren krissy utfordret meg til å skrive en post med den tittelen denne posten har fått. Jeg lovet å prøve, gitt at jeg fant en vinkling…
October 26th, 2007 at 9:38 pm
[…] Omsider kom Knocked Up til kinoen i Høljebyen også, filmen som Drusilla allerede tidlig i juli avfeide som mannlig ønsketenkning, men som dvaleblogger Tor Andre satte høyt i sin anmeldelse i juni. I oktober får jeg endelig anledning til å slå fast at dette er ganske underholdende, men jeg er ikke helt uten innvendinger. […]
February 4th, 2008 at 9:36 pm
[…] Juno er navnet på tenåringsjenta i filmen som blir gravid med den søte og litt keitete deltidsvennen/deltidskjæresten og bestemmer seg for å adoptere bort ungen. Hun bestemmer selv. Og om jeg hata Knocked-up, så elsker jeg denne. […]