Rude awakening
Og der var ferien over. Det ble en brutal oppvåkning fra ferieslumringen også. Man setter seg halvdøsig ned og gud jamre nå vi er igang igjen. Foreldre er egoistiske,meldingene dine på facebook er ikke trygge, nettbanken er nede, og blåbæra råtner i skauen. Råtner på busk!
Slik har det blitt her. En forloren feriesjel har ikke en sjangs. Så leser man en hel kronikk i Aftenposten, og da blir man jo virkelig fortvila. Arne Johan Vetlesen skriver noe om kloden og klimakrise, men jeg har så vondt for å forstå hva han mener. Folk har for mye frihet, sier professoren, og blir så ansvarliggjorte i sine liv. Det er for mye læring hele livet og for mange alternativer. Alle er livslange entreprenører og skal gi en psykologisk selvrepresentasjon i CVen sin, står det. Det har jeg aldri hørt om engang. I bakleksa allerede første dag tilbake fra ferien, med andre ord. Du er en vare som skal selges på et marked; markedsføringen er den enkeltes ansvar - skjønt det finnes et marked for hjelp til selvhjelp og en vekstnisje med oppdraget “coaching”.
Jeg skjønner ikke hvorfor dette er så fryktelig fryktelig eller hva det har med kloden å gjøre. Men implikasjonene er alvorlige. Blant annet at Det ligger et enormt kulturtap i den utarming av språkbruk, forestillings- og væremåter som følger av at kvantitative og pekuniære kriterier for hva som er godt og dårlig blir dominerende. Jeg synes ikke jeg ser noe særlig kulturtap rundt meg, jeg synes heller det putrer og koker i kulturen, men så er jeg ikke helt sikker på om jeg skjønner hva som står her heller. Pekuniær? Det er sånt som ikke vokser på trær? Hæ?
Men jeg skjønner såpass at å tvinges til valgfrihet er ille pille for professoren. Ganske tragisk da at han har endt opp i slikt et fritt yrke. Kan vi friste med en karriere med lite ansvar, null egenkontroll over dagen, stress og helseproblemer, men garantert ingen tilbud om coaching? Hva med en jobb i den kvinnedominerte servicesektoren? Sjølproletarisering for kloden? Nei?
Ikke jeg heller. Jeg reint gleder meg til å komme tilbake til “rotte- og mot-bunnen”-racet som Vetlesen kaller det. Man får ta sine sjanser med “de indre som ytre, intrapsykiske som kollektive” grensene. Tror jeg. Velkommen tilbake uansett.
Også er alle feriebildene mine skakke.
July 31st, 2007 at 6:30 pm
Velkommen hjem, Drusilla. Du har vært savnet. Jeg håper du har hatt det fint der du har vært.
Jeg har ofte problemer med å skjønne hva Vetlesen prøver å si, men jeg har det for meg at det er viktig. Det er bare at det noen ganger virker som mange av koblingene hans sitter i hans hode og når aldri papiret. Både det intrapsykiske og kollektive - og kvantitative og pekuniære kriteriene. Trur eg.
July 31st, 2007 at 7:40 pm
To be intelligent is to say one thing in many words
To be smart is to say many things with few words
Eller noe sånt, husker ikke helt åssen sitatet var=) Men at noe høres smart ut gjør det ikke nødvendigvis til det. Syns du tar frem et godt poeng her, Drusilla. Det er viktig med mangfold, da det tillater mennesker å gjøre det de ønsker ut av seg selv. Det er også viktig for fellesskapet, da man i sum bygger opp et tolerant og sterkt samfunn (som ikke tar imot bullshit).
July 31st, 2007 at 7:55 pm
Rockette: Takk, i like måte! Noe viktig er det sikkert oppi det hele. Et poeng kunne jo vært om de minst priviligerte blir presset ut av arbeidsmarkedet, om man får et samfunn som ikke tar vare på folk som faller utenom, de som ikke har markedsførbar kompetanse, som ikke får tilbud om coaching. Så kan det være et poeng å snakke om overforbruk selvsagt. Men jeg skjønner virkelig ikke at det skal være et problem at høyt utdanna folk selger seg selv. Hva er alternativet?
megoth: there’s no fool as an educated fool :) Det hadde egentlig vært morsomt å høre hva Vetlesen ser for seg som et alternativ til valgfrihet, brukermedvirkning og livslang læring. Er det et kommunistisk samfunn? Et samfunn der kun utdanning teller? (og ikke sånne forferdelige greier som sosial kompetanse og å kunne gi av seg selv).
July 31st, 2007 at 9:02 pm
Nei, Drusilla, Vetlesen har svært gode poenger i artikkelen sin. Når jeg ikke er fullt så trett som nå skal jeg utbrodere nærmere. …Akkurat nå skal jeg i seng. :-)
sov godt!
August 5th, 2007 at 6:11 pm
Jeg antar at det Vetlesen prøver å si - på en litt tungvint måte riktignok - er at det er dumt at universitetene får mer penger hvis de utdanner flere studenter eller forsker mer (dagens onde tellekanter).
Alternativt er han sur fordi brukerstøtte har installert en ny Windows-versjon i løpet av ferien, slik at han ikke får åpnet mailen.
Forresten rart at han tror man må avlæres det man kan, før man kan lære noe nytt. I såfall hadde det stått dårlig til med kunnskapsnivået. Det er lett å lære, men nesten umulig å avlære.
August 6th, 2007 at 10:48 am
Hvordan har det seg at avisene aldri klarer å sile ut kronikker skrevet med hjelp av “the Postmodernism Generator”?
Kanskje vi skulle kjøre en test: Oversette en artikkel til greit nok norsk, og se hvor mange aviser som tar inn søppelet?
KEE
August 6th, 2007 at 2:46 pm
Marie: Jeg har særlig tro på hypotese nr. 1. Ingenting gjør en mer krakilsk og uvennlig innstilt til nye tider som et nytt datasystem. Man skulle hatt noe empiri på det.
Livia: Våken?
KEE: Jeg prøvde den generatoren engang. Fascinerende. Men jeg tenker at det må da være viktig å gjøre seg forstått. Særlig når man er imot livslang læring, mener jeg.
August 8th, 2008 at 3:11 pm
Tradisjonelt er jo professorer personer som har stor frihet på bekostning av andres frihet. Det som denne professoren sier er nokk uttrykk for en sorgprosess over tap av egen prestisje og makt.