Oh, the sickness. Hils på Gorm Heen, et stykk kørka kunster som er kjempeopptatt av romantikk, parforhold og ekteskap. Han skal lage en utstilling om temaet. Gjett hva han synes er et passende materiale for en slik kunstutstilling? Du klarer det ikke.
Gorm Heen fant det nemlig passende å dra til Østerrike for å ta bilder av huset der Natascha Kampusch ble holdt innesperret i 8 år. Han har laget noen tegninger av cella i huset. Du må huske at han ikke ønsker å provosere. Nei, på ingen måte. Han ønsker bare å tematisere kidnapperens borgbygging rundt sin kjærlighet.. Jepp. Vi siterer fra NRK:
Så du mener dette er en kjærlighetshistorie?
- Ja, trukket helt ekstremt ut, mener jeg dette er en kjærlighetshistorie.
Kunstneren mener Kampusch og Priklopils historie bygger på vanlige parforhold, ekteskapsmakt, og eieforhold. Men han understreker at han anser at dette er trukket ut i en veldig ekstrem form.
- I denne formen her nå, så tar det mer for seg et romantisk kjærlighetsbegrep som Priklopil var offer for, sier Heen og utdyper: - Han var på en måte et offer for bildet av et romantisk kjærlighetsforhold; romantikk, det perfekte forholdet, eienskapsforholdet, som ligner på ekteskap vil jeg si. Men trukket i en ekstrem retning, poengterer han nok en gang.
Trukket i helt moderat retning vil jeg si at dette er noe av det mest creepy og respektløse jeg har hørt. Hva blir det neste når Heen skal tematisere romantikk og ekteskap? Bilder av hotellrommet i Portugal der en annen liten jente ble kidnappet? Mulighetene er jo mange for kreative sjeler som ikke ønsker å provosere.
Natascha Kampusch har tidligere uttrykt ønske om at bilder av cella blir holdt unna offentligheten. Det kan den gode kunstner godt forstå:
Jeg kan godt forstå henne, jeg. Hun har hatt en privatsfære, som hun vel har hatt behov for å beskytte. Men nå er det jo framme i lyset, sånn er jo media.
- Og ditt bidrag?
- Ja, det er mer allment. Jeg er ikke så veldig opptatt av Natascha eller Priklopil som personer, men det er mer temaet ekteskap, parforhold, og romantikken som er mitt tema.
Ja, det forstår seg, dersom man er interessert i romantikk og sånt, da er det jo helt allment å dra til huset der en ung kvinne har blitt holdt innesperret fra hun var 10 til 18 år. Fullstendig allment også å lage kunstutstilling av det. Det har ingenting med den levende personen som nå forsøker å skape seg en tilværelse. Neida. Nå kan dere bruke bøtta.