Hent ei spybøtte!
Oh, the sickness. Hils på Gorm Heen, et stykk kørka kunster som er kjempeopptatt av romantikk, parforhold og ekteskap. Han skal lage en utstilling om temaet. Gjett hva han synes er et passende materiale for en slik kunstutstilling? Du klarer det ikke.
Gorm Heen fant det nemlig passende å dra til Østerrike for å ta bilder av huset der Natascha Kampusch ble holdt innesperret i 8 år. Han har laget noen tegninger av cella i huset. Du må huske at han ikke ønsker å provosere. Nei, på ingen måte. Han ønsker bare å tematisere kidnapperens borgbygging rundt sin kjærlighet.. Jepp. Vi siterer fra NRK:
Så du mener dette er en kjærlighetshistorie?
- Ja, trukket helt ekstremt ut, mener jeg dette er en kjærlighetshistorie.
Kunstneren mener Kampusch og Priklopils historie bygger på vanlige parforhold, ekteskapsmakt, og eieforhold. Men han understreker at han anser at dette er trukket ut i en veldig ekstrem form.
- I denne formen her nå, så tar det mer for seg et romantisk kjærlighetsbegrep som Priklopil var offer for, sier Heen og utdyper: - Han var på en måte et offer for bildet av et romantisk kjærlighetsforhold; romantikk, det perfekte forholdet, eienskapsforholdet, som ligner på ekteskap vil jeg si. Men trukket i en ekstrem retning, poengterer han nok en gang.
Trukket i helt moderat retning vil jeg si at dette er noe av det mest creepy og respektløse jeg har hørt. Hva blir det neste når Heen skal tematisere romantikk og ekteskap? Bilder av hotellrommet i Portugal der en annen liten jente ble kidnappet? Mulighetene er jo mange for kreative sjeler som ikke ønsker å provosere.
Natascha Kampusch har tidligere uttrykt ønske om at bilder av cella blir holdt unna offentligheten. Det kan den gode kunstner godt forstå:
Jeg kan godt forstå henne, jeg. Hun har hatt en privatsfære, som hun vel har hatt behov for å beskytte. Men nå er det jo framme i lyset, sånn er jo media.
- Og ditt bidrag?
- Ja, det er mer allment. Jeg er ikke så veldig opptatt av Natascha eller Priklopil som personer, men det er mer temaet ekteskap, parforhold, og romantikken som er mitt tema.
Ja, det forstår seg, dersom man er interessert i romantikk og sånt, da er det jo helt allment å dra til huset der en ung kvinne har blitt holdt innesperret fra hun var 10 til 18 år. Fullstendig allment også å lage kunstutstilling av det. Det har ingenting med den levende personen som nå forsøker å skape seg en tilværelse. Neida. Nå kan dere bruke bøtta.
August 9th, 2007 at 9:27 pm
Da jeg leste om dette i dag tenkte jeg at dette er surrealistisk i annen potens. Hvordan denne “kunstneren” er skrudd sammen kan man jo bare lure på.
Men ikke for lenge. Det er til å få vondt i hodet av.
August 9th, 2007 at 9:37 pm
Å, syke helvete!
Den karen der er ikke helt god, nei. Å utnytte Natascha Kampbusch’ liv på denne måten synes jeg er et direkte overgrep.
Og hvorfor i alle dager har Galleri ASK i Åsgårdstrand invitert ham/tatt i mot ham som utstiller?
Jeg håper egentlig at folk holder seg unna i protest.
August 9th, 2007 at 10:42 pm
Må bare tilbake en tur for å melde at jeg fant svaret:
“Isabelle Laurent, konsulent i Horten kommune og ansvarlig for Galleri ASK vil gjerne ha kunst som provoserer.
– Vi ønsker å speile det som skjer i vår tid med vår tids uttrykk. Kunstnerne står fritt til å velge tema, sier Laurent.
Etter det ble kjent i går morges at utstillingen omhandler det omstridte forholdet mellom Natascha og hennes kidnapper har telefonene knapt stått stille hos Laurent.
– Det er sjelden vi får så mye oppmerksomhet rundt utstillingene våre.
Kilde
Galleri Ask har med andre ord sendt begrepet “anstendighet” på museum.
August 9th, 2007 at 10:44 pm
Kunstner - ikke en beskyttet tittel.
Syk jævel er heller ikke beskyttet, - velkommen til ny tittel.
August 9th, 2007 at 10:57 pm
Og i Tønsberg blad ser det ut til at kørka kunstner går enda lenger. Nå skal det settes fokus på stakkars overgriper:
“Priklopil ville bare ha det alle andre har. Det Wolfgang Priklopil ikke hadde, eller kunne få, det tok han. Han er et offer for et kjærlighetsideal”
Og
“Wolfgang var ingen sadist, han var en romantiker, sier Heen. Han ser grunnleggende likhetstrekk i forholdet mellom Natascha og kidnapperen og et hvilket som helst ekteskap.”
Igjen: SPY!
August 9th, 2007 at 11:23 pm
Vel, kanskje han har et poeng. Når det gjelder ekteskap tenker jeg ofte ting som: “hvorfor iallverden kom jeg meg ikke unna tidligere?”, og “jeg burde ha stukket av før jeg tillot at dette skjedde”.
Og jeg kan huske å ha lest at Kampusch sa i et intervju at hvis hun hadde krysset gata senere eller tidligere ville ikke kidnapperen fått tak i henne. Men hun hadde vel egentlig ikke sjansen til å stikke av tidligere, stakkar.
Kan jeg få låne den bøtta?
August 9th, 2007 at 11:55 pm
Gorm skal få være med i mannspanelet mitt, Forum Blikktromme. Tror faktisk han er bedre kvalifisert enn alle de andre medlemmene tilsammen. Tror også det kan være viktig at han får snakke ut og leve ut vrangforestillingene sine i et skjermet miljø.
August 10th, 2007 at 6:07 am
Jeg lurer på om det har slått Heen at det er snakk om kidnapping av et barn her, et barn, en jente som var 10 år da hun ble låst inne i en kjeller-celle.
August 10th, 2007 at 8:41 am
Det er også herrlig å tenke på at Gormis fikk 25000 kroner av Kulturrådet så sent som i juni. http://www.kulturrad.no/tildelinger/billedkunst/utstillingsstotteetableringsst/2007/ Ikke rart med et slikt supert samfunnsspeilende kunstprosjekt
August 10th, 2007 at 10:23 am
Sett denne Gorm i en mørk kjellercelle i 10-15 år… som et kunstprosjekt, selvfølgelig…
August 10th, 2007 at 10:41 am
Iskwew: Jeg er redd det er nettopp det Gorm tenker på. :-/
August 10th, 2007 at 10:43 am
Drusilla: Der greide jeg å fortrenge de avsnittene en gang til. Jeg så dem i går kveld, men det bare var for mye.
August 10th, 2007 at 11:01 am
Kan Dagbladet sende ut denne anmelderen på utstillingen?
August 10th, 2007 at 11:33 am
Jeg skal nå skrive en søknad til Kulturrådet for en utstilling om ekstrem mangel på empati og det råtne i kulturen. Jeg er interessert i disse temaene helt allmennt, og skal derfor ta noen bilder av bostedet til Gorm Heen, samt krydre med litt spekulasjoner om hans privatliv og personlige historie.
August 10th, 2007 at 12:25 pm
Eg er heilt sikker på at Natascha forstår at dette ikkje handlar om henne i det heile tatt, og at ho sikkert syns det er litt fint å tenke på at nokon oppfattar dei 8 åra ho var innesperra og seksuelt misbrukt som eit romantisk kjærleiksdrama, og at ho slett ikkje opplever det som noko rat at nokon syns Priklopil er eit offer for eit kjærleiksideal.
Faktisk trur eg dette er skikkeleg bra for Natascha.
(benytter meg av bøtta)
August 11th, 2007 at 8:17 am
Dette beskriver et fenomen jeg ser veldig ofte; mennesker med fullstendig mangel på psykologisk innsikt, men som mener veldig mye om menneskesinnet. Denne Heen personen har tydeligvis ingen bevissthet om patologi, han bruker den samme retorikken som pedofile gjør; ekstreme handlinger skjer som følge av ekstremt kjærlige følelser. My ass.
Med den retorikken trenger vi ingen begreper om psykologisk patologi, for alt kan puttes inn i almenne båser, det er bare å forklare abnormal adferd som “ekstrem”.
Da er det vel på sin plass å informere trygdesystemet om at det kan forventes et stort antall søkere fra yrkesgruppene psykologer og psykiatere, de trenger omskolering hele gjengen.
August 11th, 2007 at 11:16 am
HvaHunSa: Takk, det var noe sånt jeg tenkte, men ikke klarte å formulere. Kidnapping av en 10 åring og ekteskap finnes ikke på samme kontinuum.
August 11th, 2007 at 11:39 am
Får man minne om at litteraturhistoriens kanskje mest feirede kjærlighetsskildring går over to bind med titulert “Fangen” og “Flyktningen”?
“… Den njutning det beredde mig att ha [min älskade] boende hos mig var inte så mycket en positiv njutning som en tillfredsställelse över att ha tagit denna unga flicka i blom bort från en värld där var och en kunde njuta henne i sin tur; även om hon inte beredde mig någon glädje, gav hon i varje fall ingen glädje åt någon annan […] Ty att äga det man älskar är en glädje högre än själva kärleken”. Marcel Proust, “Albertine”.
Her er en noe mer utførlig litterær utgraving av Kampusch-saken. Min venn fikk mottok et par drapstrusler da den ble trykket i fjor: http://www.eurozine.com/articles/2007-03-27-just-sv.html
August 11th, 2007 at 11:49 am
“Wolfgang var ingen sadist, han var en romantiker, sier Heen. ”
Å du min salige. Det er så man blir flau over å være “kunstner”. Til å begynne med så skriver han seg inn i en sånn mørk Aune Sand-tradisjon, der man ikke engang gidder å sette seg inn i språkbruken man bruker. Her settes “sadist” og “romatiker” opp som to motstridende posisjoner. Romatisk sadisme finnes med andre ord ikke i Heen sitt tilfelle, selv om de fleste situasjoner av menns vold mot kvinner jo akkurat kommer ut av forkvaklet “romantikk”, altså en idealisering av motparten som gjør motparten til et objekt, ikke et subjekt.
Videre skriver han seg inn i en tradisjon som begynner å bli jævli pinlig, nemlig “ung provokativ mannlig kunstner stepper på andre folks personlige rom”. Jeg var involvert i den debatten i 2003, hvor jeg trakk meg fra et prosjekt jeg sto som delarrangør på fordi noen andre hadde kommet opp med den glimrende ideen å invitere en amerikaner hvis ledende “provokasjon” var (visstnok) lyden av ham selv som hadde sex med liket av en mexikansk prostituert. Det er noe emd å slå nedover som er kvalmende. Som motsats kan nevnes et annet eksempel fra samme prosjekt, Baron von Bulldogs “utstilling av en junkie” som snudde bordet 180 grader. Det sto faen meg kø langt ut på gata foran Kunstnernes Hus for å se “en junkie i bur”. “Junkien” var en nydelig transevenn av meg (Rein) som satt klin nykter etter 7 måneders detox og koste seg med en flaske whiskey i et rom med bilder av ham selv i full drag på alle veggene i buret, og publikum fikk slippe inn 4 og 4. (I rommet urnefor kjørte politivoldfilmer i loop). Publikum ble filmet, og siste dagen var ikke Rein i buret, bare en video av publikum. Det var en fin installasjon, det. Fine fine baronen.
August 11th, 2007 at 12:06 pm
Martin K: Fine, fine kommentaren :)
Henrik: Hva er poenget ditt? At mange menn gjennom tidene har misbrukt, voldtatt og brukt makt mot kvinner og små jenter, og at dette har blitt fremstilt i lyriske vendinger som romantikk og kjærlighet i kunsten? Og at man gjerne må fortsette med det? At det er spennende å romantisere overgrep, og i tillegg mot et menneske som *lever*, et *virkelig menneske* som forsøker å bygge seg en tilværelse?
August 11th, 2007 at 12:42 pm
Siden jeg er litt usikker på kotymen rundt dette med linking, så vil jeg bare si at jeg nok har lenket deg uten å spørre om lov først. Er det ok for deg?
August 11th, 2007 at 8:01 pm
HvaHunSa: But of course :)
August 12th, 2007 at 12:52 am
Det jeg kanskje synes er mest skremmende er at han klarer å trekke paralellen «kidnappet barn satt åtte år i fangenskap» og «kjærlighet, ekteskap og romantikk- tjohei»
Det er sykt, spekulativt og defintitivt spybøttemateriale.
Fangenskap som romantisk tema er…tja. Jeg har ikke egentlig ord for det. Jeg håper han ikke er gift.
August 13th, 2007 at 1:32 pm
Virrvarr : Øh, ikke for å være ekkel, men det *er* et sentralt tema i skildringer av mannlig sykt begjær. Sorry. Det ekle her er at det knyttes opp til en faktisk person.
August 13th, 2007 at 9:24 pm
Enig i at hovedproblemet er at fyren slår mynt på en levende persons lidelser. Men kodeordet er *sykt*, det vil si at man fremstiller begjær etter å eie et barn på den måten som *sykt* ikke som romantikk og parforhold.
August 13th, 2007 at 9:33 pm
Martin K: Det å kidnappe jenter på 10 år og halde dei innesperra og seksuelt misbruke dei er ikkje eit sentralt tema idei fleste menn sine seksuelle fantasiar.
Denne typar hendingar er svært sjeldne, og derfor ikkje interessante som knytta opp til refleksjonar kring det allmenngyldige.
Derimot er dei interessante som sensasjonsmateriale.