Fargekoden - et gjennombrudd!
Jeg har et supervitenskaplig gjennombrudd til dere som vil sette alskens treige kommunevalgrelaterte kodeknekkere i skammekroken. Jeg har koden. Fargekoden. Den involverer alt det gode: Evolusjonspsykologi, SEX, hysterisk kjønnsdebatt og høyre-venstre aksen i norsk politikk. Du må være raskt ute for å få bokavtale, for å si det sånn.
Jeg har nemlig gjort en studie, og den viser at kvinner foretrekker partier i den rødlige delen av rød-grønn-aksen.. (Jeg siterer fra forskning.no slik at dere skal innse at det er sant). Menn liker blått. Noen tenker kanskje at dette henger sammen med sosialisering og kultur og sånt HF og SV-fakultetaktig ræl. Men det er FEIL. Det er biologi! Hurra.
Alle vet at kvinner var sankere og menn gikk på tur under den frie himmel. Hva er det man sanker? Er det bær? Det er det. Hvilken farge har bær? Deilig modne bær? Hm? (Nei, ikke blåbær, din bytting). Rødt! Og dessuten har kvinner vært sammen med barn og hva er vel ikke mer deilig enn friske røde kinn på et barn? Røde kinn der altså. Dette har vært viktige elementer for overlevelse. Kvinner har lært å sette pris på rødfargen gjennom EVOLUSJONEN. Og i partiene. Menn derimot lærte at det er en nytelse å gå tur under en skyfri blå himmel og derfor stemmer de Høyre. Og FrP. Det var godt å få bekreftet at slik er det, tenker jeg.
Dere skal ikke bry dere så mye om at kvinner også liker blått og at egentlig så er det lilla som er kvinners favorittfarge i følge studien. Det finnes ikke så mange lilla bær og ikke partier heller. Det blir bare surr. Skal man flisespikke i det veldig spennende faget evolusjonspsykologi lissom? Jeg sier nei.
Så jeg satt med mitt supervitenskaplige gjennombrudd og tenkte “nu va du smart, nu va du jææævlig smart”. Men jeg var ikke ferdig. Vi må finne ut av hvem som vinner valget. Nå står det jo helt likt ettersom høyresiden er guttepartier og venstresiden er jentepartier pga det med himmel og bær og evolusjonen. Så hvem vinner?
Vi leser på National Geographic News. Det blir venstresida:
When opponents of a game are equally matched, the team dressed in red is more likely to win.
Du lurer nok på hvorfor fordi du ikke vet noenting om evolusjon og hvordan vår atferd er formet av tusenvis av år med seksuell seleksjon. Det er ikke så vanskelig:
Joanna Setchell, a primate researcher at the University of Cambridge in England, has found similar results in nature. Her work with the large African monkeys known as mandrills shows that red coloration gives males an advantage when it comes to mating.
Voilà og off you go. Det eneste som kanskje er pittelittegrann rart i et evolusjonsperspektiv er at menn ikke har rødt som favorittfarge. Ettersom puling visstnok har vært populært gjennom historien. Men det er deilig med en spasertur i det fine været. Det synes mange kvinner også. Valget er ditt!
August 22nd, 2007 at 9:09 pm
Ja, å bo i engelsk kultur, der rosa markedsføres ganske intenst mot jenter og kvinner, kan vel ikke ha hatt noen som helst effekt her, det er jo helt sikkert!
Hvis de kan vise at det samme holder sant for mennesker som ikke har vært i kontakt med vestlig kultur i det hele tatt (og det tror jeg neppe man kan si om kinesere) da ville jeg begynne å lure litt, men denne studien virker bare dum og får forskerne til å se utrolig naive ut. Noe de kanskje er hvis de tror på sin egen forskning!
August 22nd, 2007 at 9:48 pm
Hadde planer om å kle Fabian Stang i rød fløyel. Tror du det vil hjelpe for Høyre i Oslo?
August 22nd, 2007 at 10:21 pm
Marina: Hvordan de kineserne skulle bevise noen ting er beyond me. Trodde rødt var lykkefarge i Kina? Nei, den studien var helt vill. Jeg mister ikke akkurat nattesøvnen dersom man skulle finne ut at kvinner biologisk sett liker blåfarge med rosa undertoner, men forklaringene med bær og skyfritt vær er jo helt kokko-crazy. En mer pausibel forklaring kunne vært at flere menn er fargebilde og derfor ikke liker grumsete farger.
Vampus: Jeg synes det er verdt forsøket. Kvinner kunne forveksle ham med et bær? Men han er kanskje ikke noe smårips. Jeg ville gått for et lilla skjerf.
August 22nd, 2007 at 10:47 pm
Å ja, la oss få se Fabian drapert i rød fløyel! På en sjeselong sånn som George i Seinfeld da han var uheldig hos fotografen. Det er ingen tvil om at dette vil gjøre underverker for Høyre. VamPus, du kan vel også skrive en utredning om Fabian som et feministisk forbilde eller hva det var.
August 22nd, 2007 at 11:53 pm
Jeg snakket litt om farger med en kinesisk dame engang. La gå hun har bodd i USA i mange år, men hun sa at i kinesisk kultur er rødt sett som en lykkefarge, og passende for kvinner i de fleste situasjoner, men menn skal ikke kle seg i rødt bortsett fra kanskje litt ved enkelte festivaler. Til daglig skal de heller kle seg i blått.
August 23rd, 2007 at 12:15 pm
Fabian Stang gjør seg best påkledd.
Og han kan bære hvilke farger han vil for meg.
August 23rd, 2007 at 1:13 pm
Sterkt at forskning.no gidder sitere en forsker som er så tydelig på at alt er ren spekulasjon (sitat):
Forklaringen *kan* ha et biologisk utgangspunkt; Evolusjonen *kan* ha drevet kvinner til å foretrekke rødlige farger; Dette *kan* kulturen ha utnyttet; Kvinnens tiltrekning mot rosa *kan* være medfødt.
Det er vel dette som kalles researchtainment.
Men jeg tror nok Fabian blir pen i rød fløyel. Litt usikker på om det kan virke kontraproduktivt på Lae. Han er lissom ikke typen.
August 23rd, 2007 at 3:33 pm
Forskerne her strekker strikken vel langt når de grubler over forklaringer på kjønnsforskjellen i fargepreferanser. Og kontrollmetoden for å forsøke å utelukke kulturelle påvirkninger er jo som flere har påvist ikke særlig robust.
Men jeg lurer på om du totalt avviser at adferd kan være påvirket av evolusjonsmessige mekanismer? Jeg kom over følgende tale av en amerikansk psykolog forleden og er vel nysgjerrig på hva andre mener om den:
http://www.psy.fsu.edu/~baumeistertice/goodaboutmen.htm
August 23rd, 2007 at 4:00 pm
Da lurer jeg på hvorfor kvinnelepper er røde. Og hvorfor langt flere (presumptivt heterofile) kvinner som pynter på den fargen, forsterker det røde i stedet for å male himmelblått.
Dessuten lurer jeg på hvorfor jeg ikke kan velte meg i et overflodsharem når jeg ser så fin og rosa ut [bildet er litt mer worksafe enn URLen skulle tilsi].
Og til sist lurer jeg på hvorfor denne fargebiologien ikke kan forklare at det er manneoverskudd blant velgerne til ikke bare det blå partiet, men også til det brune partiettt.
- Sus
(blåøyd og rosa)
August 23rd, 2007 at 5:02 pm
Tamen: Sikkert mye som kan være påvirket av evolusjonsmessige mekanismer. Men evolusjonsbiologer/-psykogoger/-økonomer etc har en tendens til å forklare *alt* med samme modell. De er antakelig kun slått av arkeologene når det gjelder bruk av fri fantasi som forskningsmetode.
August 23rd, 2007 at 7:54 pm
Jeg ser ikke problemet med denne studien. Det legges vekt på at det kan finnes «andre kulturelle faktorer» som påvirker måten menn og kvinner betrakter farger på, og at de naturlige forskjellene er noe kulturen kan «ha utnyttet, og samtidig tilslørt som en naturlig preferanse». På ingen måte legges det opp til biologisk determinisme à la «Det er biologi!». Forskerne later til å ha det synet at våre preferanser og tankemåter oppstår i det gjensidige samspillet mellom natur og kultur, at de springer ut fra biologiske forutsetninger under påvirkning av kulturelle institusjoner, altså det stikk motsatte av biologisk (eller environmental) determinisme.
Ifølge studien er blått en farge som begge kjønn liker veldig godt, og omtales som «den universelle favorittfarge»: «En ren blåfarge er veldig godt likt av kvinnene, og enda bedre likt av mennene.» Forskjellen ligger i at «kvinnene som deltok i studien var enda mer begeistret for de rosa undertonene», at fargepreferansene deres, som Hurlbert sier det i pressemeldingen, «ble altså skjøvet litt bort fra blått, og i stedet mot rødt, noe som ga den tendens at varianter av rosa og lilla var de best likte fargene hos kvinnene». Hvis kjønnene har hatt klart atskilte arbeidsoppgaver gjennom store deler av vår evolusjon, så kan de ha blitt eksponert for forskjellige farger i statistisk ulik grad som jegere og sankere, og deres naturlige preferanser kan ha tilpasset seg disse forskjellene. Store forskjeller kunne det ikke ha vært, og det hevder studien heller ikke at det er: Forskyvningen den snakker om, er liten i forhold til kjønnenes felles preferanser, som den universelle forkjærligheten for blått.
Dermed kan ikke de maskuline og feminine kvalitetene som assosieres med henholdsvis mørkeblått og sjokkrosa, for eksempel, bestå utelukkende av disse naturlige preferansene. Snarere tvert imot: Jeg holder en knapp på at disse oppfatningene i all hovedsak er tillærte, og at naturlige preferanser av det slaget avdekket i studien har marginal innflytelse på den enkeltes oppfatninger. Men dette gjør ikke studien meningsløs. Natur og kultur inngår i et samspill, og det neste spørsmålet vi kan stille, er hvordan disse kulturelle institusjonene har oppstått. Mitt syn på saken er at den kulturelle utviklingen på mange områder fungerer som en selvforsterkende prosess, som bidrar til å fremheve og understreke de i utgangspunktet små naturlige forskjellene mellom kjønnene. Naturlig maskulinitet og femininitet blir over tid videreutviklet i en prosess som polariserer det maskuline og det feminine. Dette er helt i pakt med Hurlberts tro på at «forklaringen kan ha et biologisk utgangspunkt» - de små forskjellene i naturlige preferanser er hva den kulturelle utviklingen begynte å jobbe med, og som den som en selvforsterkende prosess har videreutviklet til de maskuline og feminine kvalitetene som assosieres med mørkeblått og sjokkrosa i dag.
Hva Marinas innvending om de kinesiske innvandrernes eksponering for engelsk kultur angår, dannes preferanser for og oppfatninger av farger trolig svært tidlig i den mentale utviklingen, og kan vanskelig endres senere. De kinesiske innvandrerne hadde vært i Storbritannia maks tre år, og jeg tviler sterkt på at det har rokket ved deres grunnleggende oppfatninger.
PS: Hvis jeg har misforstått fullstendig her, og blogginnlegget ditt er en parodi på tabloidavisenes simplistiske fremstilling av vitenskapelige studier, som er hva i alle fall jeg forbinder det med, beklager jeg pedanteriet mitt. Forhåpentligvis kan det fortsatt være av interesse for dem som ikke tok poenget.
PPS: Hvis innlegget er et sarkastisk oppgjør med det som Ole Jørgen Anfindsen og Jens Tomas Anfindsen kaller «biofobi» (http://groups.google.no/group/no.samfunn.politikk.diverse/browse_thread/thread/73f24f791bc5d431/), er ingenting bedre enn det.
August 23rd, 2007 at 8:18 pm
Dette handler om den ubertøysete biologiske forklaringen forskerne gir på ulikheter i fargepreferanser. Røde bær? Røde barnekinn? Seriøst. Jeg ser ikke bort fra at evolusjon kan forklare ting, men ærlig talt, man får komme opp med noe bedre. Og i tillegg den sjarmerende fremstillingen i media “rosa er jentefarge” og “blått er den universelle favorittfargen”. Begge deler på en gang faktisk. Let fram Simone de Beauvoir, sier jeg bare.
Når det gjelder Arnfindsen brødrene. Well. De har jo også et sjarmerende syn på etnisitet og biologi. Som at biologisk evolusjon skulle bidra til at folk med ulik etnisitet har vanskelig for å knytte tette bånd. Å mene at svarte og hvite mennesker er mennesker som kan leve fredlig sammen er biofobi. Gratulerer med dagen.
http://www.hagatekst.no/underdom/oyvindstrommen/?p=179
August 23rd, 2007 at 8:59 pm
Forklaringen som er gitt for de naturlige forskjellene man observerer er evolusjonær tilpasning til statistisk ulik eksponerering for forskjellige farger i det kjønnsstyrte arbeidet som jegere eller sankere. Røde barn og røde barnekinn er bare konkrete eksempler for å fremstille dette på en litt lettere måte enn, vel, hva jeg har gjort i forrige setning.
Blir det galt av meg å si at mørkeblått og sjokkrosa er generelt assosiert med henholdsvis maskuline og feminine kvaliteter i vår kultur? Dette er jo kraftigere påstander enn den om at blått er den universelle favorittfargen, som bekreftes i forskernes arbeid.
Jeg kan ikke se hvordan å mene at svarte og hvite mennesker ikke kan leve sammen, følger fra å tro at biologisk evolusjon kan bidra til at folk med ulik etnisitet har vanskelig for å knytte tette bånd. Hvis det siste er reelt, så kan det i så fall bare bekjempes med større bevissthet om våre biologiske forutsetninger og svakheter.
August 23rd, 2007 at 9:32 pm
Eh, Arnfindsen-brødrene sier at det finnes *biologiske forskjeller* mellom folk med ulik hudfarge som gjør at det er vanskelig å knytte bånd på tvers av hudfarge. Du er enig i det? Wow. Kjenner du noen som har adoptert? Jeg regner med at du ser at dette faktisk er noe ganske annet en den litt vanligere “mennesker *generelt* er skeptiske til det fremmede og det krever bevisstgjøring”.
August 23rd, 2007 at 10:09 pm
Nei, jeg mener ikke noe slikt. Dette er den store og viktige forskjellen på biologisk determinisme og synet på natur og kultur som samspillende faktorer: Dersom biologisk determinisme er sant, vil slike kjepper evolusjonen har lagt i hjulene for oss med hensyn på samfunnsbygging, bety at svarte og hvite mennesker nødvendigvis ikke kan leve fredelig sammen. Men dersom synet på natur og kultur som samspillende faktorer er riktig, som er hva jeg mener og står for, så avhenger dette helt og holdent av hvordan biologiske forutsetninger påvirkes av kulturelle institusjoner. Vi mennesker har utvilsomt en mengde evolusjonært «grums» i genene våre som vi godt kunne ha vært foruten, men det at det nå en gang er der, betyr ikke at vi nødvendigvis vil sette det ut i livet. Ulike situasjoner «aktiverer» ulike sider av oss; kulturen vår kultiverer visse sider av menneskenaturen og fortrenger andre. Det store samfunnsbyggingsprosjektet handler derfor om å skape et samfunn hvor «gode» sider av menneskenaturen får slå ut i full blomst, mens man hva de «onde» kreftene i oss angår, enten holder dem nede eller sørger for at det ikke skapes situasjoner hvor disse «aktiveres». Men for å få til dette, kreves inngående kjennskap til hva alle de primitive tendensene i oss består i, i hvilke sammenhenger de kommer på bane og hva man kan gjøre for å påvirke dem, og det er her jeg mener at Arnfindsen-brødrene er inne på noe riktig og viktig.
Jeg vet ikke hvilke av Arnfindsen-brødrenes utsagn du reagerer mest på, men det er kanskje dette: «Og i stedet for legge til rette for at at ulike etniske grupper over tilstrekkelig lang tid kan smelte sammen eller i det minste utvikle tette bånd, har man opphøyd etnisk virkelighetsfornektelse til offisiell politikk, i naiv tro på at resultatet av utallige generasjoners kulturelle og biologiske evolusjon kan elimineres i løpet av noen få tiår, om man bare intenst og lenge nok innbiller folk at inni er vi like.» Mine tanker når jeg leser dette går i retning av muligheten for en biologisk basis for fremmedfrykt og stammementalitet. Hvis det finnes en slik basis for inndelingen i «oss» og «dem» på grunnlag av bl.a. visuelle trekk som hudfarge, kan denne basisen i kombinasjon med det jeg vil kalle en skadelig kultur, skape mistroiskhet til andre mennesker som er så dyptsittende at den kanskje ikke kan avlæres senere. Dermed får vi mennesker som er svært forskjellige på «innsiden», som er hva Arnfindsen-brødrene advarer mot fornektelsen av. For å unngå dette, må vi være tidlig ute hva den mentale utviklingen angår og sørge for at folk vokser opp i et miljø hvor denne basisen ikke «aktiviseres» - i et samfunn og en kultur hvor folk både lærer og føler at de visuelle forskjellene dem imellom virkelig er uten betydning. For å få realisert dette må vi imidlertid finne ut «what makes the racist tick», i hvilke situasjoner den dyptsittende mistroiskheten oppstår, slik at vi kan jobbe mot et samfunn med færre slike situasjoner. Her mener jeg at biologien kan hjelpe oss i kampen mot rasisme.
August 24th, 2007 at 7:48 am
Av innlegget over slutter jeg at det er gøy å spekulere.
Men hva med å forsøke å la disse hypotesene møte empiri? Er det i det hele tatt mulig? Hvis ikke, hvorfor bruker forskere tid på å fabulere om dette? Annet enn for å bekrefte sin egen teori? Er det vitenskapelig? (Jeg ville ikke finne på å spekulere i at det er egne politiske overbevisninger man ønsker å fremme).
Jeg synes for øvrig at Thomas Hylland Eriksen har en bra omtale av de vitenskapelige konfliktene her:
http://folk.uio.no/geirthe/Natur.html
August 24th, 2007 at 9:29 am
Det er jo beundringsverdig at de fikk tak i noen invandrere fra kina til å støtte opp under at de anseer preferansene som “biologisk” bestemt.
Men jeg savner en mer seriøs holdning til å prøve teorien mot andre kulturer. Selv ikke kinesere i sitt eget land er 100% forskånet fra vestelig inflytelse.
Jeg hadde tatt studien mer særiøst om denn hadde oppsøkt urbefolkninger i f.eks amazonas og brukt disse som kontrollgrupper.
Noe jeg tidligere har lest kan tyde på at en del av disse gruperingene ville foretrukket “gult” i et spekter av farger.
Men la oss nå ikke rokke ved rød-blå normaltenkingen…
August 24th, 2007 at 10:16 am
Skal man først se på kjønnspreferanser ift farger, kan det kanskje være lurt å starte med det faktum at 8 % av menn er fargeblinde mot bare 0,3 % av kvinnene. Det vanligste er rød/grønn blindhet. Ikke rart menn gjennomsnittlig synes rødt er litt vrient når 8 % av dem ser grønt?
Men, klart, dette utelukker ikke at røde bær og barnekinn, ved hjelp av evolusjon, *kan* ha sørget for at fargeblindhetgenet er knyttet til X-kromosomet. Fargeblinde kvinner *kan* ha dødd ut fordi de ikke fant verken bær eller barn. Etc.
Tror jeg skal søke dr.gradsstipend på dette.
August 24th, 2007 at 12:33 pm
Drusilla: det kan i prinsippet helt fint finnes biologiske forskjeller mellom svarte og hvite, og dessuten menneskelige … hva skal jeg si, “menneskelige defekter” (tendensiøs, moi?), som gjør disse til hinder for kontakt mellom folkene. For eksempel:
- den biologiske forskjellen er “hudfarge”
- den menneskelige defekten er “rasisme”.
Husk at den menneskelige defekten ikke behøver å vise seg hos mer enn en signifikant andel av populasjonen, før den gjør statistisk utslag. Dessverre ser det ikke ut til at blandete samfunn klarer å utrydde denne defekten, sikkert fordi rasistene i stedet for å dø ut, velger å holde seg sammen med hverandre innendørs, der de ikke har annet å ta seg til enn å pule.
Marie: problemet med (pardon my French) defekte kjønnskromosomer er at menn har ett av hvert, og dermed ingen reservedeler. Kvinner har to like, og trenger bare ett som funker. Hvis dette skal brukes til å kunne spekulere seg til hypoteser, så bør hypotesen være at “det er bedre at det fødende kjønn er utstyrt med denne sikkerheten, for naturen kan alltids klare seg uten en defekt på et og annet eksemplar av det ikke-fødende kjønn”. Altså: arter som har robuste hunner og stor spredning blant hannene, klarer seg bedre enn arter som har robuste hanner og plutselig risikerer å stå med hunn-underskudd — og man kan forvente at de førstnevnte takler evolusjonen bedre (tenk deg en stamme der alle kvinnene unntatt én er blødere og dør. Bad, bad, bad. Tenk deg en stamme der alle mennene unntatt én er blødere og dør. Blir noe redusert genetisk variasjon av sånt, men stammen kan overleve på én mann uten vesentlig reduksjon i befolkningen. I mange dyreflokker går det helt greit at det bare er én hann som formerer seg, og de andre kan gå et annet sted og spille foppall.)
Dette passer også overens med at “omvendt” kjønnsbestemmelse (ZW/ZZ, der hunnene har forskjellige og hannene har like) — etter det jeg vet (og hvor jeg underslår alle reservasjonene jeg har hørt om for å virke ekstra tabloid!) for eksempel finnes hos fisk, som ikke er spesielt “gravide”.
August 24th, 2007 at 2:18 pm
Martine: Jepp, man må nok plage noen ubesmittede folk langt inni skauen (i den grad man skal bruke mye ressurser på denne type forskning).
Marie: Men jeg synes du skal ha en lengre utredning om fargen på frukt og bær i ulike klimasoner. Hva med mango, bananer og sånt? Jeg tror det ligger en nord-europeisk bias her et sted.
Sus: Okei, jeg gjør meg tydeligvis ikke forstått: Arnfindsen-brødrenes sitat kan ikke tolkes slik. De snakker om at det finnes biologiske forskjeller som bidrar til at vi ikke er like “inni”: “resultatet av utallige generasjoners kulturelle og biologiske evolusjon kan elimineres i løpet av noen få tiår, om man bare intenst og lenge nok innbiller folk at inni er vi like De mener altså at grupper har *ulik* biologisk evolusjon (ikke at alle mennesker har den samme allmennmenneskelige defekten som samspiller med fysiske ulikheter mellom folk med ulik hudfarge). Jeg ser ikke noen annen tolkning enn at de mener at f.eks adoptivbarn vil være preget av de biologiske foreldrenes “biologiske evolusjon” og dermed ikke “like inni”. Når man så vet hva Arnfindsen-brødrenes agenda er, burde det luktet svidd for noen hver. (For å stave det ut: dette ligner retorikk fra folk som mener at enkelte raser er gentisk mer aggressive enn andre).
August 24th, 2007 at 4:58 pm
Sant nok, etnosentrisme på sitt verste. Det er jo helt vannvittig urettferdig at gult nesten ikke har noen tilhengere, tatt i betraktning hvor mange liv bananen antakelig har reddet opp gjennom historien. Sånn sett burde Krf vært mer populært.
Uff det er så vanskli med sånn foskrning
August 24th, 2007 at 7:16 pm
Jeg kan gi et eksempel på hvordan utallige generasjoners kulturelle og biologiske evolusjon gir opphav til indre ulikheter, og det er et rimelig opplagt et: «black pride». Sentralt i Afro-Amerikaneres identitet, i tillegg til kulturelle og historiske årsaker, står det faktum at de har et felles genetisk opphav som synliggjøres av ytre trekk som er blitt til gjennom biologisk evolusjon. Natur og kultur SAMSPILLER for å skape så komplekse oppfatninger som ens personlige identitet, og det er helt sentralt at Arnfindsen-brødrene nevner BEGGE DELER i sin (tilsynelatende) kontroversielle setning. Har man mangfoldet av slike identiteter i bakhodet og ser på dem som noe som formes BÅDE av natur og kultur, er det helt trivielt å hevde at kulturell og biologisk evolusjon gir opphav til forskjeller som ikke kan fjernes ved at man «innbiller folk at inni er vi like».
Ellers finner jeg en haug av problemer i din måte å tolke setningen på, Drusilla. La oss anta, for diskusjonens skyld, at Arnfindsen-brødrene mener at enkelte raser er genetisk mer aggressive enn andre. Følger det at de vil ha problemer med adopsjon? Niks. Påstander om at enkelte RASER er genetisk mer aggressive enn andre, gir ingen informasjon whatsoever om egenskapene til et hvilket som helst INDIVID fra en av disse rasene. Årsaken er naturligvis at aggressivitet er noe som varierer sterkt fra person til person, slik at det eneste en påstand om en RASES aggressivitet kan bety, er at man har kvantifisert aggressiviteten til alle menneskene i et representativt utvalg fra en populasjon, for så å bruke disse dataene til å beskrive den STATISTISKE FORDELINGEN av aggressivitet i denne populasjonen. Denne fordelingen vil trolig være av et slag som kan beskrives med ord som SPREDNING og GJENNOMSNITT, men fordi et gitt individ fra rasen kan befinne seg HVOR SOM HELST i denne typisk svært spredte fordelingen, kan fordelingen overhodet ikke brukes til å si noe om ENKELTTILFELLER. Det eneste tilfellet hvor man kan trekke slutninger om enkeltindivider basert på egenskapene til gruppen de tilhører, er når man ser på egenskaper som ikke er individuelle i det hele tatt, dvs. egenskaper som ikke varierer, slik at generaliseringen ikke er STATISTISK («70 % av alle A-er er B»/«70 % av alle A-er befinner seg i intervallet [x, y]»), men i stedet KATEGORISK («alle A-er er, uten unntak, B»). Men det er ingenting som tyder på at Arnfindsen-brødrene mener noe så absurd som at egenskaper som aggressivitet ikke er individuelle, som er hva de ville måtte mene for å ha problemer med adopsjon. Tolkningen faller dermed på sin egen urimelighet.
På den annen side er vi her ved kjernen i sann rasisme, som er å mene at alle mennesker innenfor en viss gruppe IKKE ER INDIVIDER: Rasisten hevder at «alle A-er er et eller annet negativt B», i stedet for, som er riktig, at «A-er er, som alle andre folk, B i varierende grad». Det en rasist mener når han sier at en rase er mer aggressiv enn en annen, er gjerne noe så tafatt som at ALLE menneskene i den første rasen er mer aggressive enn ALLE menneskene i den andre. Dette er rett og slett mistolkning av statistiske data og statistiske generaliseringer til den store gullmedalje.
August 25th, 2007 at 4:39 pm
Drusilla: du er tydelig nok, det er jeg som ikke er det (les: jeg føler ikke bestandig for å være veldig presis når jeg harsellerer med bruninger). Det d’herrer sannsynligvis har rett i, er at det er forskjell på folk. De vil garantert — enten det skyldes tilfeldigheter eller annet — finne folkeferd x og folkeferd y som (målt ved gjennomsnitt i hver gruppe) skiller seg på en eller annen egenskap de deretter kan oppfatte som passe vesentlig. Problemet ligger i det at man derfra slutter at du-som-ser-slik-ut-i-hvert-fall-med-våre-øyne har ikke noe her å gjøre fordi andre-som-ser-slike-ut-sikkert-er-forskjellige-fra-oss, og — NB — fordi det dessuten er naturgitte sperrer som gjør det dumt å plassere du-og-oss på samme sted. Eller i hvert fall: det er så plausibelt at slike sperrer eksisterer, at man ikke bør ta sjansen, og skeivøyde små drittunger bør ikke tillates adoptert inn til Norge.
Og det er da jeg spør om man ser på rasisme som en genetisk egenskap. Kan vanskelig se noen annen konstruksjon som kan få resonnementet til å gå ihop.
August 26th, 2007 at 8:23 pm
“Dersom biologisk determinisme er sant, vil slike kjepper evolusjonen har lagt i hjulene for oss med hensyn på samfunnsbygging, bety at svarte og hvite mennesker nødvendigvis ikke kan leve fredelig sammen”.
Hvor genetisk svart må jeg være for at jeg skal vippe over fra “genetisk hvit” til “genetisk svart”? Og hvor mange sykebilsjåfører må til for å bli en betydelig signifikant i sammensetningen av et “folks” (jeg blir fristet til å skrive “volk”, men det ville være insinuerende) genetiske sammensetning? Og bringer dette oss opp eller nedover på skalaen ûbermensch/untermensch?
August 26th, 2007 at 9:16 pm
Martin K: Hvorfor stiller du spørsmål med utgangspunkt i noe jeg har tatt den sterkeste avstand fra?
August 26th, 2007 at 9:23 pm
Martin K: Med mindre mora di har vært så uanstendig at hun har pult en nigg eller en pakkis, så vil evolusjonen ha gjort deg så renraset genetisk hvit at du ikke behøver å bekymre deg. Dette bør både folk og volk skjønne før de går hen og forurenser den delikate renheten med å sleppe mørkhud-pi** inn i brønnen sin.
Det jeg har lurt på er ditt siste spørsmål. Eller, en avart: dersom Gudarwin i sin usigelige viten har latt oss evolvere frem til å bli gode genetiske rasister, og en annen (la oss si “svart”) rase viser seg å gå løs på oss fordi de er mer rasistisk aggressive enn oss: er det ikke da vi som er undermenneskene?
Det arnfindsenske kvasiintellektuelle svaret burde være “vi vet ikke”, fulgt av noen dulgte antydninger om at vi inntil vi vet, i hvert fall burde bruke kondom.
Og at dette spesielt gjelder oss som er mindre rasistiske enn vår rases gjennomsnitt. (Anerkjenner du ikke det hvite rase-begrepet, sier du? Da må vi nok til med ballesaksa.)
August 26th, 2007 at 9:42 pm
Sukk. Er det ingen som er interessert i å diskutere virkeligheten her?
August 26th, 2007 at 11:53 pm
Marius: Jeg stilte ikke spørsmål til deg, jeg kommenterte utsagnet. Jeg orker ikke begynne med Anfindsen-brødrenes rasisme.
Uff, Sus Scrofa, hvilket spraag.
August 27th, 2007 at 6:15 am
Jeg finner ingen annen rasisme hos Anfindsen-brødrene enn den dere tilskriver dem. Men, hey, det er sikkert ikke noe viktig at utsagnene deres kan tolkes på en HELT ANNEN MÅTE dersom man ser på natur og kultur som samspillende faktorer og behandler individuelle egenskaper som, nettopp, individuelle egenskaper.
Uansett minner dette meg sterkt om heksejakten på Edward O. Wilson da han utga boken «Sociobiology: The New Synthesis» i 1975. Jeg siterer fra Steven Pinkers bok «The Blank Slate» (som for øvrig anbefales), s. 109-110:
«Following a favorable review in the New York Review of Books by the distinguished biologist C. H. Waddington, the ‘Sociobiology Study Group’ (including two of Wilson’s colleagues, the paleontologist Stephen Jay Gould and the geneticist Richard Lewontin) published a widely circulated philippic called ‘Against “Sociobiology.”‘ After lumping Wilson with proponents of eugenics, Social Darwinism, and Jensen’s hypothesis of innate racial differences in intelligence, the signatories … also accused Wilson of discussing the ’salutary advantages of genocide’ and of making ‘institutions such as slavery … seem natural in human societies because of their “universal” existence in the biological kingdom.’ In case the connection wasn’t clear enough, one of the signatories wrote elsewhere that ‘in the last analysis it was sociobiological scholarship … that provided the conceptual framework by which eugenic theory was transformed into genocidal practice’ in Nazi Germany.
… At Harvard there were leaflets and teach-ins, a protester with a bullhorn calling for Wilson’s dismissal, and invasions of his classroom by slogan-shouting students. When he spoke at other universities, posters called him the ‘Right-Wing Prophet of Patriarchy’ and urged people to bring noisemakers to his lectures. Wilson was about to speak at a 1978 meeting of the American Association for the Advancement of Science when a group of people carrying placards (one with a swastika) rushed onto the stage chanting, ‘Racist Wilson, you can’t hide, we charge you with genocide.’ One protester grabbed the microphone and harangued the audience while another doused Wilson with a pitcher of water.»
Jeg spør om ingen er interessert i å diskutere virkeligheten her, og med det henviser jeg til virkeligheten om hva Anfindsen-brødrene mener og står for. Hitling og tendensiøse feiltolkninger overbeviser ikke meg noe særlig, i alle fall.
August 27th, 2007 at 8:29 am
Javel, for å bli seriøs: én ting er at man åpner for at “det finst grunnleggjande biologiske forskjellar som gjer det vanskeleg for til dømes marokkanarar og spanjolar å leva saman”, en annen ting blir når man forsøker å sette som premiss at slike (grunnleggende!) biologiske forskjeller eksisterer, og at kjernespørsmålet er hvorvidt Den Store Trusselen mot sivilisasjonen — de andres tilstedeværelse — primært skyldes biologiske skiller. De to åpner for at biologien “muligens […] spiller en sekundær rolle”. Tenk det.
(Det premiss at man undergraver samfunnet når man slipper sotrør inn i Europa, er gitt — hovedpoenget i artikkelen er at å hevde det motsatte er systematisk spredning av løgn. Diskusjonen går kun på hvorfor dette er Feil Ting, og muligens er det altså feil ting primært fordi marokkanere er (grunnleggende!) biologisk forskjellig fra spanjoler.
Jeg vet ikke hva som kvalifiserer for “grunnleggjande” når vi snakker om biologiske forskjeller, men det burde være noe mer enn bare naturlig rytme og stort brød.
August 27th, 2007 at 1:39 pm
Nå kommer de ordene fra et tendensiøst spørsmål fra Øyvind Strømmen. Strømmen spør: «Meiner brørne Anfindsen at det finst grunnleggjande biologiske forskjellar som gjer det vanskeleg for til dømes marokkanarar og spanjolar å leva saman?» Anfindsen-brødrene svarer: «Vi vet ikke.»
Brødrene skriver videre: «Svar på slike spørsmål finner man bare ved å forske. Strømmen stiller imidlertid spørsmålet på en slik måte at man kan lure på om han egentlig foretar en a priori avvisning av muligheten for at biologi i det hele tatt kan være relevant. Det er i så fall en dogmatisk holdning som er uforenlig med rasjonell tenkning.»
Ellers vil jeg gjenta mitt poeng om at natur og kultur er samspillende faktorer. Det avgjørende er dermed ikke hvilken faktor som er «primær» og hvilken som er «sekundær» (hva nå enn dét betyr), men hvordan de påvirker hverandre.
August 27th, 2007 at 3:29 pm
En ting er […], en annen ting er […] — de svarer ikke bare “vet ikke”, de antyder at man skal være veldig forsiktig med å tro at dette ikke er det primære hinderet for integrering.
At natur og kultur samspiller — også i at biologi er med på å definere kultur, og ikke bare at kultur definerer for eksempel kjønnskorrelerte roller — det er jeg helt med på. Jeg mener, ville patriarkatet ha funnet opp et stort antall kampgrener og feiret dem som idretter (eller endog “arts”) dersom de fikk juling av lillesøstrene sine i de fleste av dem? Methinksnot.
Men derfra til å antyde at det er naturstridig — i den grad at det er i ferd med å undergrave samfunnet — å leve sammen med svartinger?
August 27th, 2007 at 4:23 pm
«De svarer ikke bare ‘vet ikke’, de antyder at man skal være veldig forsiktig med å tro at dette ikke er det primære hinderet for integrering.»
Leser vi den samme teksten her? Dette er hva de skriver om integrering og primære og sekundære faktorer: «Det er godt mulig at summen av etniske forskjeller (både kulturelle og biologiske) er såpass liten at disse to gruppene fint kan leve side om side i et symbiotisk forhold. Kanskje kan de til og med smelte sammen på en fredelig måte om man tar tiden til hjelp. Og muligens handler dette primært om språk, kultur og religion, mens biologi spiller en sekundær rolle. Men, altså, vi vet ikke.»
«Men derfra til å antyde at det er naturstridig — i den grad at det er i ferd med å undergrave samfunnet — å leve sammen med svartinger?»
Ja, dette har ingenting med Anfindsen-brødrene å gjøre, i hvert fall. Det de mener om det flerkulturelle samfunn, er blant annet dette (min uthevelse): «Vi ønsket å minne leserne på at de forskjellene som finnes mellom ulike etniske grupper, er et resultat av tildels svært langvarige prosesser. Skal vi ha håp om å overvinne disse forskjellene, må vi være forberedt på at det vil ta sin tid. På den ene siden understreker vi altså at VI TROR FOLKEGRUPPER KAN SMELTE SAMMEN, på den annen side understreker vi at det er gode grunner til å anta at en slik prosess ikke vil være mulig å gjennomføre på kort tid.»
Igjen: Leser vi den samme teksten her?