Bokbefaling: Alt jeg skriver er sant
Denne helgen skal dere lese Alt jeg skriver er sant av Ellisiv Lindkvist. Ikke fordi den handler om sex og tabuer og skam og sånt som kan høres fryktelig klamt og privat ut. For den boka er ikke sånn. Synes jeg da. Ja, Lindkvist skriver om noen hendelser som beveger seg på kanten av akseptabelt selv for relativt frigjorte unge kvinner. Men tekstene smaker ikke av nedverdigelse og grining-i-dusjen. Det er mer sånn liketil, enkelt og nesten uskyldig om å vokse inn i den personen man vil bli. Ved å skrive om det som er skamfullt på den måten, blir det nettopp ikke skamfullt. Men opplevelser det går an å eie. Som man ikke trenger unnskylde. Og det er ganske deilig å lese. Og ganske sjeldent.
Også er tekstene hennes veldig, veldig morsomme. Og det handler ikke bare om sex heller. Jeg klukket og lo meg gjennom kvelden jeg leste boka. Det er noe med formuleringene. Du kan se for deg mye vin med en morsom venninne som forteller absurde historier, små øyeblikk fra en sommerjobb på sykehjem for eksempel, ting man ikke pleier å fortelle, med store, troskyldige øyne. Også får man lættis bare fordi det er så mye rart. Rare folk og rare ting man kan finne på å gjøre.
Så kjøpe bok nå!
August 25th, 2007 at 8:59 am
Jeg har så stor tiltro til litteratursmaken din at jeg faktisk går og gjør akkurat det! Drikker opp kaffen min, kler på meg og går på bokhandelen og kjøper meg bok som jeg deretter kan bruke lørdagen på å lese. Ute er det likevel bare regn og vind, mao perfekt lesevær. Ha en fin lørdag!
August 25th, 2007 at 9:09 am
Er forfatteren en venn av deg?
August 25th, 2007 at 10:08 am
Mette: Kult. Jeg har forresten endelig fått tak i A Handmaid’s tale. Nå skal jeg bare bli ferdig med Alice Munros Runaway først :) Som også er fiiin. Ha en fin lørdag du også.
Marie: Hehe, er det isåfall uetisk? Lindkvist er en bloggvenn som jeg har møtt et par ganger.
August 26th, 2007 at 5:53 pm
Drusilla, ad Marie:
Slett ikke uetisk.
Liker man en bok er det klart den skal anbefales til andre, - enten man kjenner og/eller har møtt forfatteren eller ikke.
*noterer tittel i skal-lese-boken*
September 1st, 2007 at 4:36 pm
Dette er virkelig en bok som kan anbefales til unge voksne. Vi har ikke allverden av bøker til denne gruppen av lesere fra ca 17, 18 år til 30 åra. Jeg er fasinert over fortellerteknikken i boken. For meg var dette en bok jeg kommer til å anbefale de flest.
September 6th, 2007 at 10:37 am
Sukk. Var nå dette så veldig god bok? Jeg ble nokså lei av denne selvforelskede dama.
September 6th, 2007 at 5:07 pm
Ine: Enig. Man har virkelig ikke allverdens bøker med dette temaet.
Åse: Ser at denne boka ikke kommer til å treffe alle. Jeg synes det funka veldig bra. Sikkert fordi jeg kan være rimelig selvforelska sjæl iblant :) Forfriskende å få noe annet enn det vanskelige forholdet til moren, faren som slår, den sure kaffen på Blindern og alt som er vondt og vanskelig.
November 7th, 2007 at 5:55 pm
Hei, jeg legger aldri igjen kommentarer i blogger, leser nesten ikke blogger heller, men du som er interessert i kvinnelige forfattere, har jo mange huller selv, slik du påstår så mange andre har, hehe.. Jeg har ikke lest alle kommentarfeltene og nekter å belære deg, bare ta dette som tips. Hørt om Inghill Johansen? Norsk. “Klage” var hennes siste bok, 2002 tror jeg, og er en finfin liten bok om, ja, klagen i bred forstand, om det vi kaller å snakke om døden, og innbyr til masse filosofering. “Suge” av 1996 er forgjengeren, og er en lignende vakker prosabok (som mange hevder er hennes beste). Her snakker vi altså ikke om Disney-projiserende parklek-meditasjon over all verdens jævelskap og skjønnhet; dette er ekte prosalyrikk hvor hvert ord er veid i Baudelaire’s spøkelse. Etter min mening en kriminelt undervurdert og oversett forfatter (som så mange andre, selvsagt).
Og altfor få vet hvem Astrid Tollefsen er, også norsk, lyriker, var bl.a. elskerinnen til G. Hofmo en periode, tror jeg. Døde som noe-og-førtiåring, men ga ut flere diktsamlinger, de sene er (slik det ofte er) de aller beste. Også kriminelt undervurdert, har aldri sett henne på trykk i norske antologier, omtrent, mens hun går igjen jevnlig i engelskspråklige. En type splittende klassisisme á la K. Heggelund, kontemplativ, ofte ordfattig lyrikk.
Alle (tre) diktsamlingene til Ingeborg Bachmann, østerrikeren, samt poetikken som ble oversatt til norsk for en stund siden, “Det er rimelig å kreve sannheten av mennesket”. Lyrikken bør jo leses på tysk, selvsagt, men fungerer bra på norsk. Og hun er ikke bare veldig god, men viktig!!
Silje Vethals “Lynne” er også veldig god. Marte Hukes “Delta”. Nå ble det mye lyrikk her. Kristine Næss synes jeg er genial i perioder, se f.eks. “Stridig”, en slags roman.. Noen svenske og finske og finsk-svenske som bør leses er Ann Jäderlund (må leses), Mirja Unge, Mirjam Tuominen, Annika Idström. Og selvfølgelig alt av Hanne Ørstavik, men det vet du vel. Og ikke minst, Victoria Benedictsson, alias Ernst Ahlgren..
Men altså; Nadine Gordimer?
Ellers synes jeg Patricia Highsmith var ganske morsom, se novellene hennes.
Takk for meg.
December 10th, 2007 at 5:34 pm
[…] Siden jeg vil at du skal lese denne boka skal jeg ikke avsløre handlingen, men om du ennå ikke er overbevist om at du skal lese denne boka så ta en kikk på disse to bokanbefalingene hos Dagens onde kvinner og Lighthouse on Driftwood. […]
December 11th, 2007 at 11:32 am
[…] Andre anbefalinger av boka kan du lese hos Undre , Pike Mot Samtiden , Dagens Onde Kvinner (bokbefaling! faktisk) og i bokhjørnet hos Flopsy på Lighthouse on driftwood. Flotte anbefalinger alle sammen, som skulle fjerne enhver tvil om at dette er en bok å ta sjansen på! […]