Det har skjedd at denne bloggen har omtalt forskere i mindre enn positive vendinger. Vi setter nå vår lit til fremtidens unge forskere. På forskning.no kan du se noen av tegningene i “Tegn en forsker”-konkurransen.

Jeg falt spesielt for denne tegningen av Ina Sofie Stien, 10 år, Grottesjord skole. Ikke en sur sosiolog i sikte.

Jeg begynte å lese hovedfagsoppgaven til Preben Z. Møller som i dag kan melde at kvinner undertrykker menn! Fordi de gjerne vil være underlegne! Kvinnene altså, det er de som flytter inn i leiligheten som mannen eier, stakkars ham. Også begynner undertrykkingen. Du kan jo lese mer i dagens Aftenposten og se om du skjønner noe av det. Og hos Fjordfitte, of course. Hun er ganske god til å forklare.

I hovedfagsoppgaven “Pen søker trygg” tar Møller utgangspunkt i at kvinner velger menn med mer makt og mer penger enn dem selv. Man vet ikke helt hvorfor. Eller som Møller skriver: Det finnes på den annen side lite forskning på hvordan denne kjønnsutvekslingen foregår i det mikrointeraksjonistiske, eller hvordan det oppleves og forstås av kjønnene selv, i fenomenologien.

Det var vel da jeg forsto at jeg ikke vil meg selv så vondt. Jeg rakk imidlertid å få med meg at påstanden om at “kvinner undertrykker menn” bygger på intervjuer av 6 kvinner og 6 menn. Og jeg siterer: Dette var mennesker jeg kom i kontakt med på arbeidsplassen min, venners venner, i treningssammenheng, og på universitetet.

Sååååååå. Hvis ingen har noe imot det så tror jeg jeg stikker ut en tur, tar et bad, et par pils og lener meg tilbake. Jeg går rett og slett litt til siden, trosser “mediene og statsfeministene” og slipper gutta fram. You’re welcome.

Jeg har snakket med en journalist i Aften om å blogge. Det betyr i praksis at jeg har tenkt mye på blogging i det siste. Etter at intervjuet var gjennomført selvsagt. Nå kunne jeg sikkert sagt mye konsist og sammenhengende om temaet.

Så takk til journalist Frank Lande som har gjort en utmerket jobb med å sile babbelet mitt og lage setninger ut av det. Ikke dårlig.

Men altså. I intervjuet sier jeg at blogging slekter mest på kronikker og leserbrev. Men så er det jo mye mer enn det. I går plukka jeg et par poster jeg liker veldig godt, som smaksprøver for de uinnvidde. (Om noen skulle klikke seg videre i sommersola). Og da slo det meg at det jeg kanskje liker aller best er de postene som overskrider sjangre, som blander tørt og vått, personlig og politisk og som man ikke leser noe annet sted. Som ikke kunne vært en kronikk. Eller en bok eller noe annet. For eksempel:

Fr. Martinsen: En magisk ropert - feministisk surrealisme

Fjordfitte: Min drømme tv-sere - CSI på vranga

Pike mot Samtiden: So long 90-tallet Et gravskrift over et tiår med musikk

Hjorthen som mannsideal Et annet svar til Elin Ørjaseters elgideal.

Datehælvete-serien Mihoe: Hysterisk morsomt og snertent om singellivet.

Vampus: Crucify Mininovelle med musikk

Avil:Den vanskelige samtalen - hvordan snakker man med barnet sitt om pedofile?

Jeg er fortsatt litt ute av vater etter en snørr- og tårefylt Harry Potter-avslutning. Man vet man har gått over i det patetiske når man begynner å søke opp hjemmesnekra youtube-videor av Hermione som skremmer livskiten av Draco. Åh. Eller av Hermione og Harry. Sukk. Og jeg som trodde det bare var jeg og Rita Skeeter som nærte håp i den retningen.

I positiv retning noterer vi at Harry Potter-tungsinnet er en god nok unnskyldning til å fiske opp den gamle, men aldeles festlige historien fra Concerned Women for America. Flere amerikanske mødre tok det nemlig ille opp da de oppdaget akkurat hvor populært det svoosjende og vibrerende Nimbus 2000 kosteskaftet var for unge hekser. Eller som en av de misfornøyde heksemødrene uttalte det: “Come on — what were the creators of this toy thinking?”. En annen mer troskyldig utgave av sorten kunne melde om at : “they play for hours in her bedroom with this great toy. They really seem to like the special effects it offers (the sound effects and vibrating). My oldest daughter (17) really likes it too!”

Det skulle jeg tro. Men er man virkelig desperat er det ingen vei utenom Flopsys kurs der du kan lære å komme i kontakt med figurene fra Potter-bøkene. Prisen er ublu, men hun er visstnok “spesielt god til å tilkalle kontakt med “Professor Slur””. Kanskje kan man ta med seg nimbusen også. Dersom man svinger den veien, mener jeg. Up, up and away?