Forført av trash
Jeg trodde jeg skulle fortsette sommerens leseraid og fordype meg i høyverdig litteratur i et ganske så imponerende tempo. Men, nei, det viser seg at: Tvert om! Jeg skal se absurde mengder trash og like hvert øyeblikk av det. Dette er en av de tvilsomme tilbøyelighetene jeg nesten ikke forsøker å undertrykke. Det verste er at jeg blir så glad. Virkelig ekte glad når ofrene på Ekstrem forvandling og lignende horror-show strutter lykkelige med alle sine nye kroppsdeler. Jeg vet at hele konseptet er galt og forkastelig, men kan ikke forsvare meg mot den smittende gleden. Den samme følelsen man får av hysterisk-happy unge-høyre menn på valgvake med andre ord. De er jo så GLADE! Synger og de ler. Se nå veiver de rundt med de søte små flaggene sine igjen!
Det kommer til å bære helt galt av sted. Nå har jeg begynt å se på The Pick up artist, og det er ingen spøk. Dere husker sikkert The Game, ung mann er frustert, får ikke ligge med noen, og det er en sterk drivkraft! Nå har han lært seg alle triksa i boka og kan plukke opp masse damer. Det kan læres bort, viser det seg, og et år senere har vi ti klumsete godklumper samlet på tv-skjermen som skal forvandles til smooth-operators. Dududududuuu! Smoooooth operators.
Og i begynnelsen er det besnærende. De skal lære seg å snakke til folk. Bli mer sosiale og frittgående. Befridd fra alle stengsler og dårlig selvtillit skal de bygge seg et nytt liv! Det er det det handler om, ikke sant? Ikke om damer eller å pule. Det er veldig rørende. De griner litt, koser med hverandre og bitcher mellom slagene. Very Top Model.
Jeg synes også rådene de får, har mye for seg. Spesielt er jeg fan av den strikte no-bore policyen. Dersom det ser ut som om samtalepartneren kjeder seg, ser bort, ser ned, rygger unna, da er det abort-mission med en gang. Jeg kan bare ikke understreke nok hvor viktig dette er! Ingen har lyst til å måtte ty til: “Eh, vet du hva, jeg og venninna mi har ikke sett hverandre på veeeeeldig lenge, og vi har bare tusen ting å snakke om!” Den er tried and tested, for å si det sånn.
Det gleder meg også stort når gutta lykkes med sine oppgaver. Verden er utvilsomt et bedre sted med folk som kan føre en samtale, flørte og treffe et trivelig bekjentskap. Hvis det bare hadde stoppet der. Men det gjør det jo ikke. Jeg ser ikke fram til neste episode. Det gjør jeg ikke. Da skal gutta på strippebar for å sjekke opp gogo-dansere. Eller var det fang-dansere? Uansett, jeg ser ikke fram til øyeblikket der jeg klapper begeistret i hendene over at en av kara får hooka opp med en stripper.
For det var visst det det handla om allikevel. Æsj. Men hva skal man gjøre? Det er ikke så gøy å se på triste mennesker som sjølplager. (Ok, litt morsomt). Men det er kanskje det som må til. Kan noen si ifra om SV skal ha en ny pressekonferanse snart?
Og her er gutta i felt:
September 13th, 2007 at 8:53 pm
Det utrolige er at jenter “faller” for det. For å bruke “høyre retorikk” så lenge det er etterspørsel er det et marked som må fylles. For utenforstående kan det dog være fristende underholdning!
September 13th, 2007 at 9:28 pm
Er det så rart? I den grad disse triksa hjelper noen til å legge av seg alvorlige hemninger og heller fremstå (bli?) sjarmerende og selvsikre, så er det jo fint og naturlig at de kommer i kontakt med noen som kanskje vil like dem. Jeg tenker at det hadde vært fint om også jenter tar kontakt med folk de interesserer seg for, istedet for å bare være på the receiving end. Mer valgfrihet da. Problemer oppstår selvsagt når the game tipper over i kynisk og menneskefiendtlig behandling av andre.
September 13th, 2007 at 9:51 pm
det er jeg absolutt enig i, mer girl empowerment! Men ikke den gamle, “kanke du kjøpe en øl til meg” for det synes jeg bare er frekkt :)
September 14th, 2007 at 11:09 am
Du ser alt for mye på tv….
September 14th, 2007 at 11:29 am
Angeldust, regner med at den var myntet på meg. Jeg er ute på byen nesten hver helg.
September 14th, 2007 at 2:08 pm
Hm. Kanskje jeg skulle begynne å se mer trash-tv, jeg også? Her kan man åpenbart lære noe. No-bore-skolen burde alle mennesker gå gjennom, ikke bare mannlige sjekkere på byen. Tenk så mange kjedelige venninnesamtaler som kunne vært unngått (… ogsåsahan…ogsåsajeg…blablabla…). Jeg leker med tanken på at kjedsomhet (eller egentlig: kjedelighet) burde defineres som den åttende dødssynden.
September 14th, 2007 at 8:07 pm
It takes two to tango…
Dette med å unngå kjedsomhet er et gjensidig ansvar. Jeg føler at det ofte forventes at oss gutta skal komme med noe særdeles kreativt. Det gjelder ikke bare dating, men i samtaler generelt også. Jeg elsker jenter som faktisk tar initiativet. Klikker det ikke så er det i det minste hyggeligere og morsommere om begge parter er engasjerte.
September 14th, 2007 at 10:07 pm
Haha- jeg måtte le og kose med av det tv-klippet. Søte, var de ^-^ Ting jeg ikke får med meg av å ikke ha TV til annet nintendospilling.
Bernt: Mulig jeg er for lite på byen, men jeg er vant til at jenter er like pågående og pratsomme? Det kan være jeg henger sammen med dronningene av sosialisering, altså…
September 18th, 2007 at 11:26 pm
Oda: jeg er så enig, så enig. Bare fordi man kjenner hverandre godt har man ikke lisens til å overse tell-tale-signs som vandrende blikk og hosting og kremting.
Bernt: Et gjensidig ansvar når man har valgt sine samtalepartnere. Men når fremmede personer vil ha kontakt er det virkelig deres fordømte ansvar å gjøre seg interessante for samtalepartneren eller fordufte. Når jeg tenker over det er det egentlig helt sykt hvor mange ganger jeg har opplevd fremmede personer trenge seg på for deretter kreve å bli underholdt med påfølgende klaging “ikke være så kjedelig a, jenter” når man faktisk forsøker å få dem til å ta hintet og dra dit løken gror.
Virrvarr: De er søte nå, men vent til de skal sikle over strippere *grøss*