Ville du ansatt en dømt kvinnemishandler?
La oss si at du skriver krimbøker. For eksempel om voldtatte og mishandlede kvinner. Ville du da ansatt en person som er dømt for kvinnemishandling som din agent? Han har beviselig bitt sin samboer i kinnet og prøvd å kvele henne? Hun skriver i ettertid om sitt personlige helvete med denne mannen. Føles det greit?
Debatten går i Sverige. Hva er egentlig greia når menn som er dømt for alvorlig vold kan gå videre i en fremgangsrik karriere som om ingenting har hendt? Hva sier det om vårt forhold til vold i nære relasjoner? Ville man ansatt og fremmet karrieren til en voldsdømt nazist, en dømt pedofil, en drapsmann?
Og hva med ofrene? Kan man kreve at de skal holde kjeft når de føler en plikt til å forsvare andre? Hva skjer når de krever sin rett til å fortelle sin historie slik overlevende torturofre kjenner de må, og når den er rimelig gjennomsiktig. I romaner og blogger og alle vet hvem hun bodde sammen med da. Da det skjedde.
I anmeldensen av “Alt jeg skriver er sant” av Ellisiv Lindkvist undrer Cathrine Krøger seg: Hvem kan mannen i “Skuespiller og psykopat” være? Den pene mannen som har vært på alle talk-showene, spilt på de beste scenene og ødelagt alle kjærestene sine. Det er det sikkert noen som vet. Hvis han finnes. Og kanskje en dag blir han fremstilt i all sin gru, ikke det minste fordekt, i romanform. Norge ligger som regel et år eller to etter Sverige, så det er kanskje på tide å forberede seg der opp i kultureliten?
Og når det gjelder Niclas Salomonsson, agenten. Vel.
Karin Fossum sier hun vil revurdere sin avtale med ham. Anne Holt vil ikke kommentere. Det vil ikke de andre norske forfatterne som har mannen som sin agent heller.
September 19th, 2007 at 8:03 am
Scary.
Det ekleste er at forfatterne ikke vil kommentere det. Og det faktum at de synes det kan gå ukommentert, som om det ikke skulle være «kriminelt» nok. Der ryker en god del av respekten min for Anne Holdt og Jo Næsbø :S
Og - han er faktisk DØMT. Det burde ikke væreså jæva vanskelig å ta standpunkt, som Unni Drougge påpeker.
September 19th, 2007 at 10:15 am
Det er kanskje slik at folk går på akkord med sine egne verdier hvis pengene er mange nok..
September 19th, 2007 at 1:09 pm
Virrvarr: Det må være helt sjukt frusterende og uforståelig for Unni Drougge. Den saken synes jeg er veldig tydelig. Ikke sånn å forstå at det ikke finnes dilemmaer: Når man har sonet sin straff, da skal man vel ha gjort opp for seg? Og hvordan unngår man en tilbakeførsel av gapestokk, samtidig som man ivaretar ofrenes rett til å ytre seg?
Julie: Jeg tror du er inne på noe der. Også tror jeg mange (fortsatt) tenker at, nei, sånne ting, det er ikke min business..
September 19th, 2007 at 2:57 pm
Det er vel ikke forfatterne/medarbeiderne sin oppave å kommentere, dømme og ha en offentlig oppfattning i en sånn sak. Det gjelder å skille snør og barter synes jeg. Det at de velger å ikke kommentere sier egentlig ingen ting om hva de personlig mener om saken.
September 19th, 2007 at 3:00 pm
I utgangspunktet har jeg ingen tro på fengselsstraff hvis det ikke har noen form forsonende effekt, om det ikke blir en botshandling for straffedømte. Uten disse elementene kunne vi likegjerne ilagt folk store bøter, eller kanskje kuttet av en eller annen kropsdel alt etter…
Hvis han har sonet er han for meg fremdeles en tidligere voldsmann, men jeg ville ikke unnlatt å ansette ham om jeg hadde en oppriktig forståelse av at han hadde gjort opp for seg.
Når det gjelder et offers rett til å drenere skammen og smerten sin ut i samfunnet, synes jeg det er helt på sin plass. Det koster oss antageligvis mindre enn andre eventuelle behandlinger av angst og kropslige plager fortielse vil føre til.
Viss den tidligere voldsmannen har oppnådd forsoning og gått sin botsgang burde han ha oppnådd nokk innsikt til å innse offerets behov for å gjøre dette. Og folket ellers burde være voksne nok til å skjelne forskjellen på en sonet og en usonet dom. Man blir ikke automatisk skyldig på nytt igjen om noen hører om det på nytt igjen, eller?
Når det gjelder advarsler til eventuellt nye partnere, så er det jo fint for eventuelle partnere å ha en livsline i en konflikt med en psykopat, om det skulle skje igjen.
Nå er det jo også ganske velkjent at tidligere voldsmenn blir omsvermet av visse typer velmenende og moderlige damer som vil hjelpe dem… Så han burde vel ikke lide så mye på den fronten heller…
En burde vel strengt tatt ta alle nye mennesker med med en klype salt, og prøve å gi dem en sjanse uansett hva man har hørt om dem fra før av. Vanlig folkeskikk og sånn. Om Anne Holt mener at hun har gjort en veloverveid vurdering av arbeidsforholdet så får hun stå for det, og jeg skal ikke prøve å forstå det på den ene eller den andre måten. Før jeg eventuellt får vite mere da… :)
September 19th, 2007 at 3:29 pm
Jeg ville neppe ansatt den voldsdømte nazisten dersom han fremdeles var både voldelig og nazist.
Men jeg så for en stund tilbake et tv-program om en tidligere voldsdømt nazist som hadde konvertert til hinduismen og nå spilte i et band sammen med folk av alle hudfarger. Før sang han hatske sanger i et naziband. Nå synger han om kjærlighet og fred, og jeg tror faktisk han mener det.
En slik voldsdømt nazist ville jeg kunne ha ansatt.
September 19th, 2007 at 4:00 pm
Øyvind -
Jeg tror alle lengter etter en “slik voldsdømt nazist”. Jeg Bare vet at de hadde sånne små klirreklokker, alle ordentlige hinduistband trenger klirreklokker!
hmm, men appropo… bygger ikke også hinduismen på at det finnes forskjellige kaster med mennesker med forskjellig verdi og kvalitet, som ikke han produsere avkom sammen? Oi, der gjennomskuet jeg hele scam’en hans :(
September 19th, 2007 at 8:49 pm
Slike som den der fyr, vil jeg bare skyte. Hans vold mot damer har nok ikke stoppet. Men så er jo jeg litt pervers og hevngjerrig også da.
September 20th, 2007 at 12:38 am
Ligner han på en vi kjenner?
September 20th, 2007 at 9:16 pm
Jeg ville ikke ansatt en dømt mishandler uansett kjønn.
September 20th, 2007 at 10:31 pm
Jeg tror det handler om det Øyvind snakker om. Har personen gjort opp for seg, og tatt avstand til sine handlinger helt på ordentlig? Tanken på at en voldsdømt person, uavhengig av kjønn og hvem de har mishandlet selvsagt, skal kunne bli omfavnet helt uten videre, som om ingenting har hendt, sitter dårlig med meg.
Pakkepiken: Noen vi kjenner? Tror ikke det..
Sexy Sadie: Du *må* tenke litt på hvordan du formulerer deg. Grensa for ytringsfrihet går ved trusler og oppfordring til vold og den der er hårfin. (Selv om hevntanker ikke er ukjente).
September 20th, 2007 at 11:35 pm
Om jeg ville ansatt en dømt kvinnemishandler? Jeg ville vært veldig skeptisk til å ansette folk som har vært voldsdømt, men jeg tror ikke jeg kan være helt kategorisk på det spørsmålet. Jeg tror på at folk kan forandre seg, og jeg tror på at folk må få muligheter til å gjøre opp for seg. Og det er vel også gradsforskjeller her? Snakker vi om en som har systematisk mishandlet sin partner over lengre tid, eller snakker vi om et enkelt tilfelle av vold? Noe midt i mellom? Ethvert forhold har vel sin egen dynamikk, og at man har slått sin partner en gang betyr vel ikke nødvendigvis at man kommer til å gjøre det igjen, eller automatisk kommer til å slå alle sine fremtidige partnere? (Hvis det hørtes ut som en unnskyldning for menn som slår så var det ikke ment sånn altså. Man skal ikke slå.)
Men jeg ville ikke ansatt en fyr som jeg visste dengte kona si med jevne mellomrom!
Men det andre dilemmaet er vel vanskeligere? I hvilken grad skal denne Niclas Salomonsson beskyttes for den motbydelilge gapestokken, og i hvilken grad skal Drougge få fortelle sin historie uten for mange begrensninger? Og i hvilken grad skal media skrive om det? Mye vanskeligere å svare på!
September 21st, 2007 at 12:25 am
Jo da, han gjør det. Se litt nøye. Hvis jeg sier butplug, hva sier du?
September 21st, 2007 at 1:00 am
Nå prøvde jeg å snakke generelt da, ikke om Salomonssen. Den saken kjenner jeg bare fra svært overfladisk skumming av linkene i Drusillas bloggpost, og vil derfor ikke påberope meg så veldig bastante meninger.
Butplug? Da må jeg skumme litt nøyere før jeg sier noe…
September 21st, 2007 at 7:25 am
Det er mulig jeg ikke kvalifiserer til å mene noe rasjonelt om dette spørsmålet. Det er mulig jeg har for mye vrangvilje overfor han som slo min mor helseløs på fast basis (det var ikke min far)
Fra mitt perspektiv ser jeg helt klart en viss type voldsutøvere som aldri vil endre adferd, og de bør kvinner advares mot - men det blir via juingeltelegrafen, kan ikke se for meg at det skal etableres offentlige gapestokker.
På den annen side, det var nok av kvinnfolk som ble blanke i øya når den høye mørke med knyttede never slo på sjarmen -til tross for at de visste han slo. Han ble ikke sittende ensom etter at jeg fikk røsket mon mor ut av jerngrepet hans, kvinnfolka var som fluer mot fluepapir. Nå skal jeg unngå å si noe nedsettende om disse kvinnene. Mngh.
September 21st, 2007 at 7:59 am
“Fra mitt perspektiv ser jeg helt klart en viss type voldsutøvere som aldri vil endre adferd, og de bør kvinner advares mot - men det blir via juingeltelegrafen, kan ikke se for meg at det skal etableres offentlige gapestokker.”
Det er jeg enig i, men samtidig så må det jo være tillatt å bruke sine erfaringer i bokform på et eller annet vis. Da har man i det minste et forlag i ryggen som kan bidra med kvalitetssikring, juridiske råd, drøfting av spørsmål om i hvilken grad man skal anonymisere etc. Samt sørge for at det ikke blir gitt ut noe som ikke har annet formål enn å sette noen i gapestokken selvfølgelig. Og når Drougge bruker både sitt eget og mishandlerens fornavn så er vi ihvertfall i grenseland her?
September 21st, 2007 at 1:03 pm
Hjorthen: Ja, det er et vrient grenseland her, hva med litterære verk og biografier? Skal et menneske ha krav på anonymisering bare fordi omtalen er negativ? Selv når den er berettiget? Hvor går grensene for utidig uthenging? Og hva må vi tåle av eksponering via andre?
September 21st, 2007 at 3:32 pm
En stor del av problemet er at i sånne saker får ofte offeret problemer resten av livet, mens rettssystemet gir minimale straffer til dem som har utøvd vold (eller voldtekter).
Da har jeg stor forståelse for at folk har behov for å fortsatt dømme selv om han han i teorien har sonet sin dom.
Hun skriver fordi hun fortsatt sliter med det som har skjedd. For henne er det ikke borte, hun som helst skulle sett at det aldri hadde hendt. Bør saken da være borte for han som tok et bevisst valg for at det skulle bli sånn?
September 21st, 2007 at 5:10 pm
Jeg tror kanskje det som plager meg mest er den snikende følelsen av at folka rundt mennesker som gjør slike ting, ikke konfronterer dem med hva de har gjort. At venner og omgangskrets ikke reagerer, ikke tar det opp, og ikke ser det som deres sak om mishandlingen fortsetter. Det blir isåfall en stille aksept om en person man *vet* mishandler partnern sin er like velkommen på jaktlaget, på gutteturen eller i syklubben.
September 21st, 2007 at 9:08 pm
Drusilla: Du er vel ikke langt unna sannheten her. Den sosiale speilingen på slik adferd er nok minimal, og folk er rett og slett feige. De fleste søker det behagelige fremfor det ubehagelige, og det å vise holdninger aktivt og konfronterende er veldig vanskelig for mange, det er nok mest prat og sludring over tekoppen bak lukkede dører ja. Eller har folk flest rett og slett ikke holdninger som fordømmer den type vold?
September 22nd, 2007 at 11:02 pm
Hva er kriteriet for å ha “ødelagt” en kjæreste?
Langt flere menn enn kvinner tar selvmord etter samlivsbrudd. Det kan vel trygt kalles ødelagt. Men hva er det du sikter til? Emosjonelle skrubbsår? Eller hva??
November 23rd, 2007 at 11:57 pm
Jag har inte varit helt insatt i fallet, men igår såg jag ett teveprogram där Unni Drougge var med. Vi fick också höra hur man ringde runt till agentens författare och frågade dem hur de ställde sig. (Om de valt att avsluta samarbete - varför? Om de valt att stanna kvar - varför?) Man kan väl säga att det var spridda skurar, men mest obehaglig var Jan Guillou som påstod att ALLT Drougge sagt var lögn.
Man kan se programmet här:
http://www.svt.se/svt/jsp/Crosslink.jsp?d=75143&lid=Carin_2130&from=menu