Uskjønt i Ny Tid
Ny Tid har denne uken en sak om reaksjonære medier som lager andre standarder for offentlige figurer når de er kvinner enn når de er menn. Kvinner - og særlig ledere i næringslivet - skal snakke om privatlivet sitt i intervjuer, de skal fortelle om hvordan de jonglerer jobb og familie og om de har dårlig samvittighet for barna. Menn slipper unna med en jakthistorie. Eller at de liker vin.
Essayet (som ikke ligger på nett) handler mye Celina Middelfart. Middelfart er leder, kvinne og dessuten pen: Hun tilfredsstiller de fleste tabloide nyhetskriterier, som det heter i essayet.
Jommen sa jeg smør! Slik ser Ny Tids forside ut:
Man kan bare sitere: Som representanter for sitt kjønn må kvinnelige ledere tåle at det ofte legges vekt på spørsmål knyttet til sitt kjønn og ikke bare deres posisjon. Også i et tidsskrift med en feministisk ledelse, altså. For er det ikke bare pittelitt ironisk at Ny Tid smeller opp et stort bilde av Celina Middelfart under tittelen “Skjønn forbannelse” for å illustrere denne saken? Middelfart vil ikke kommentere selv: Hun ber om forståelse for at hun ønsker å forbeholde kommentarer til forhold som følger direkte av hennes stilling som daglig leder i Midelfart Holding AS. Eh. Ja. Men til pers skal hun! Her skal man tåle det man ønsker de skal slippe å tåle, lissom.
Jeg skjønner at man må snakke om kjønn når kjønn er tema, men er ikke dette en rimelig uskjønn blanding av gode intensjoner og tabloide virkemidler? Jeg tipper Ny Tids redaktør Martine Aurdal - som også er leder og kvinne uten et stygghetsproblem - ikke hadde satt pris på en lignende behandling. Am I wrong?
October 9th, 2007 at 5:39 pm
no
October 9th, 2007 at 5:47 pm
no
October 9th, 2007 at 6:25 pm
Martine Aurdal setter jo faenmeg pris på Erling Fossen, så hennes smak skal jeg ikke spekulere i. Men for å kverulere: Har man ikke ofte hørt at Jens Stoltenberg er slik en pen mann, da?
October 9th, 2007 at 9:18 pm
Er man kvinne, så er man først og fremst ansvarlig for å være pen, helst blond, stille opp for mannen, passe unger, og bake kaker. Det er det som er viktig. Om man har en jobb, ja, selv om man har en høy lederstilling i næringslivet eller politikken, så er det ikke viktig. Hvis man er mann, da er jobben viktig. Men for kvinner er denslags bare for en hobby å regne.
Og man må for all del ikke kritisere tabloide virkemidler. Da er man en sur, mannehatende feminist som ikke har humoristisk sans og ikke forstår seg på hva som er viktig i livet. Som for eksempel høyhælte sko og designervesker. Og kakeoppskrifter.
October 9th, 2007 at 10:29 pm
Var det ikke noe med at Martine Aurdal var tilhenger av radikal kjønnskvotering i mediene helt til noen spurte henne hvorfor hun selv hadde flest mannlige ansatte? Og da kom hun på at radikal kjønnskvotering ikke var noe for henne allikevel? Mulig jeg husker feil dah.
October 10th, 2007 at 9:27 am
Marina: jeg foretrekker mørke bøllete kvinner som ikke maser om unger, som uforskammet kontrer kompisenes groviser, som står støtt i sitt eget liv med sin egen økonomi, og som skifter til vinterhjul selv. Er jeg egentlig skeiv?
October 10th, 2007 at 12:32 pm
Fr.Martinsen og Pakkepiken: I didn’t think so. Jeg tror det er viktig at feminister noen ganger reflekterer over om iveren etter å se kjønnsforskjeller noen ganger er kontraproduktiv. Det er noe med spenningen mellom å påpeke ulikheter og forsterke dem. Mens akkurat her har jeg mer følelse av at man kan bruke Middelfart instrumentelt fordi man ikke ser på henne som en del av “oss”. Eller noe sånt?
Sus Scrofa: Valg av partner skal man iallefall ikke holde mot noen. I det store og det hele synes jeg Aurdal er en fin offentlig feminist. Jeg synes det er ganske plagsomt med “pene-jens” oppslag også.
Fjordfitte: Jo. Jeg synes forsåvidt det må være greit å utvikle synspunktene sine i møte med virkeligheten (selv om det kan få litt corny utslag). Mulig det med radikal kjønnskvotering ikke var det mest gjennontenkte synspunktet til å begynne med.
Marina: Ja, det er også essensen i essayet i Ny Tid. How depressing!
October 10th, 2007 at 2:16 pm
Drusilla: Er det ikke det man kalle “Wollstonecrafts dilemma”? Når man insisterer på at det ikke er en vesensforskjell mellom menn og kvinner og at kvinner derfor skal ha samme rettigheter og muligheter, samtidig som man understreker den forskjellen?
Jeg tror mye hadde vært gjort om Ny Tid hadde valgt en annen bildelegging til artiklen og ikke bare offentlig kjente personer - det er tross alt barrierer mange kvinner støter på i arbeidslivet.
For menns del tror jeg forøvrig det er et like stort problem med arbeidsgivere som setter lista veldig høyt og nesten tar for gitt at bedriften ikke skal merke noe til at en mann reproduserer seg. Det er mange baksider ved de fleste medaljer.
October 10th, 2007 at 2:33 pm
Pakkepiken: Aah, visste ikke at det hadde et eget navn :) Jeg er enig i at bildene kanskje er hovedproblemet. Det bidrar bare til å understreke personfokuset. Liker heller ikke terpingen på kjipe uttalelser rettet mot hennes utseende. Det virker iallefall ikke som om noen har gjort seg refleksjoner rundt det å bruke en annen person på denne måten.
Det hele kan minne litt om når Katrine Aspaas spør Celina Middelfart følgende på en konferanse: “Hvordan føles det å bli fremstilt av alle som en dum blondine?” (jf. http://vampus.blogspot.com/2007/02/skarp-kommentar.html)
October 10th, 2007 at 4:40 pm
Sus Scrofa: Nei, du er ikke skeiv. Du har bare ikke blitt skikkelig hjernevasket til tabloid tenkemåte.
Eller du leser alternative pornoblader. Noe er det iallefall.
October 14th, 2007 at 10:37 am
Har en følelse av at dette bunner ut i den inngrodde forestillingen mange har om at dersom du både er pen og blond (og ung), da kan du UMULIG være smart. Eller driftig, flink, kompetent, hva du nå vil kalle det.
Da er du blitt et levende kinderegg. For god til å være sann, etc. etc.
Ikke det at jeg ser på Celina som noe enormt feministisk forbilde, men håper jo for hennes skyld at hun fortsetter å forlange å bli tatt på alvor, og at hun ikke til slutt kapitulerer og stiller opp i et 3-siders intervju i DagbladetMagasinet hvor hun legger ut om sine barndomsminner, maskarapreferanser og raslende eggstokker.
October 14th, 2007 at 6:59 pm
Vel, det er jo fortsatt slik at menn dominerer media og således er det jo viktig at kvinner sier ja til intervjuer. Men så blir de altså utsatt for å bli spurt private spørsmål o.l.
Jeg har selv vært ergerlig og irritert på vegne av Martine Aurdal da jeg mener hun har blitt utsatt for omtrent dette flere ganger. Da hun ble ansatt som redaktør i Ny Tid var det et eller annet medieprodukt som ønsket at hun skulle uttalle seg om shopping(!) det eneste Aurdal ønsket å anbefale var Tronsmo. (Lurer på om det var Dagens Næringsliv?) Og det ble gjort et poeng av at den unge kvinnen Aurdal ikke visste hvor man burde shoppe klær, liksom.
I tillegg hadde Dagens Næringsliv et slags portrett med Aurdal der de lot Erling Fossen få uttale seg etter Aurdal og så tvil/negere/latterliggjøre osv alle hennes uttalelser. Har diskutert dette intervjuet med mange som mente det var ekstremt hårreisende. (Men siden Fossen og Aurdal fortsatt holder sammen kan det jo ha vært en felles avgjørelse.)
October 14th, 2007 at 9:51 pm
Nå er jo Martine Aurdal en person som i meget stor grad stikker nesen sin fram da. I landet vårt har det da vel alltid vært slikt at sånne får passet sitt påskrevet etter alle kunstens regler, og dess yngre og mer oppkomlingaktige de virker, dess verre blir det vel?
Hvilket kjønn Martine Aurdal har, tror jeg er av svært underordnet betydning. Men hun har jo ikke akkurat vist seg smo tilbakeholden i forhold til feministiske utspill heller, så da er det naturlig at hun utfordres også her.