Om Pus og Menn
Det brenner godt i mannsdebatten. Dette er min lille hyllest til Anne Bitsch som har tatt på seg jobben med å skrive saklig og avstemt i Aftenposten. Jeg har fortsatt ikke fått sett på sjølveste boka, så den lar jeg ligge så lenge. Men i likhet med Anne har jeg sympati med en del av sakene som tas opp i debatten. Som for eksempel delt foreldrepermisjon, gutter i skolen, trange kjønnsroller for små gutter og store menn. Egentlig er det litt rart at ikke flere tar opp verneplikten, som vel må være den mest diskriminerende ordningen vi fortsatt har. Jeg har imidlertid registrert at enkelte har tatt opp en annen brutal side av mannsrollen. Eller mer bestemt, en innskriver til Aftenpostens debattforum (Merk at dette debattforumet må leses med verneutstyr):
Alltid har kvinnene der tatt det som en selvfølge at jeg må gjøre de og de jobbene fordi jeg er mann. Det er jo så tungt, så kaldt og det er mørkt ute; da må du gjøre det for du er jo mann.
Likeledes er det når nytt tak skal legges, bilen reparesres, materialer bæres, kontakter må skiftes, dassen er tett, kattunger slås ihjel, kaniner slaktes osv. osv. osv
Shit! Jeg tør nesten ikke tenke på hva slags grusomheter som skjuler seg bak “osv.osv.osv”. Som feminist og kvinne og medmenneske, vil bare si at her må noen gå i seg selv. Seriøst. Det er da helt forferdelig at menn eller en mann eller whatever skal føle seg forpliktet til å kverke små pelsdyr bare fordi de er menn. Vet ikke helt, vi trenger kanskje et slagord? “Menn og kvinner - oppvask og kattunger - vi tar det sammen!” Eh. Eller enda bedre: “Kvinner og menn - felles husdyransvar - felles veterinærregning?”. Jeg er åpen for forslag.
October 17th, 2007 at 11:50 pm
Jeg er litt overrasket over at han ikke nevner bjørner som må drepes! De står jo tett i tett i grisgrendte strøk om dagen.
Og Simone de Beauvoirs innsiktsfulle analyse av husarbeidet/kvinnearbeidet som repetetivt og uendelig i motsetning til mannsoppgavene som er endelige og resultatorientert (er kaninen dau er den dau - den er ikke like levende i morgen igjen - i motsetning til oppvasken som alltid vender tilbake)- vel, den hadde nok vært perler for svin for kattungeslakteren fra inder enfold.
October 18th, 2007 at 7:41 am
Jeg tror osv. osv. skjuler “menn får pule men ikke bli fedre”. Det er jo et kjent problem at mannen ikke har vetorett når en kvinne vurderer abort. Altså - fosteret er jo like mye mannens, det er da bare tilfeldig at det ligger inne i en annen person, og det skal jo ikke mannen lide for!
October 18th, 2007 at 7:55 am
Jeg blir altid litt frustrert og sarkastisk når jeg møter på menn med slike holdninger i sosiale/kvasissosiale sammenhenger. “Kom deg på Egertorget.” Biter jeg tørt. “Hold en appell.” “Tips avisen.” For det hadde jo vært litt festelig om overskriften i morgendagens VG uttalte “MENN MOT KATTUNGEDRAP” Eller noe lignende, ingressen kunne kanskje talt. “Ja til drill, nei til drap.” eller “Opprør mot voldstyraniet, kvinnene må skjønne at nok er nok.”
Norske menn burde føle seg priviligerte, eller hva var det jeg sa? - Det gjør altid litt vondt når empati spirer ut av en tykk skalle.
October 18th, 2007 at 9:07 am
Eg skal ærleg innrømme at eg ikkje ser fram til den dagen mannen ikkje lenger finn det naturleg at det er han som står opp først og fyrar på den iskalde hytta. Eller tømmer utedoen for vatn (haha, han kallar det vatn, særleg at det er!).
October 18th, 2007 at 1:55 pm
Mihoe: det å måtte avlive maltrakterte krek som Pus finner det for godt å dra med seg inn, kan være en like tilbakvendende oppgave som oppvask, sånn ca.
I hvert fall var det det da jeg bodde i rekkehus. Og det var en mannejobb — det var i hvert fall ingen forståelse for Kvinner kan, (når) kvinner vil. Selv om jeg vet at Den Tunge Flate Steinen jeg sendte med henne ut av forholdet, ble brukt.
Og ja, det er min mest feministiske eks jeg omtaler. (Count your blessings, Hydra.)
October 18th, 2007 at 2:51 pm
Altså, jeg synes denne gode mannen har et poeng. Ja, i denne debatten er det mye utidig sutring og gnål og mas som ikke bunner i et reelt ønske om en mer rettferdig fordeling av oppgaver mellom menn og kvinner.
Men det betyr jo ikke at man ikke kan være inne på noe. Jeg vil iallefall passe på at jeg ikke pålegger noen oppgaver bare ut fra kjønn. Det er kanskje ikke den mest presserende oppgaven vi har, men det *er* jo dust at menn også blir slusa inn i en arbeidsfordeling de ikke nødvendigvis trives med.
October 18th, 2007 at 5:59 pm
Å være opptatt av hvordan kjønn påvirker oss alle i samfunnet innebærer selvsagt også at kvinner ikke bør være slappfisker i å erkjenne at ubehagelige oppgaver som tradisjonelt sett har vært utført av mannen er noe vi også må dele på, dotømming, koffertbæring, slukrensing og militæret.
October 18th, 2007 at 10:18 pm
fr. martinsen: Jeg er veldig for felles dasstømmingsansvar også *holde for nesen*
Samtidig er jeg vel også, som dere andre her oppe, mektig lei av at enkelte menn klager og bærer seg, uten at de er synlig opptatt av den urettferdigheten som er begått og fortsatt begås i en viss grad mot mange kvinner. Jeg lurer veldig på om en større oppmerksomhet om de problemene menn også sliter med, kan “smitte over” på saker som rammer kvinner mer. Lurer for eksempel på om høyresida som plutselig blir opptatt av at flere gutter sliter på skolen eller at menn ikke får omsorgsrett, kommer til å slutte å snakke om at alle har helt like muligheter og blablabla.
October 19th, 2007 at 2:56 am
Ja visst, jeg mente isolert sett. Å komme trekkende med sånne enkeltargumenter i en debatt og overse den helhetlige strukturen er ikke god tenking.
Interessant spørsmål det om oppmerksomhet om problemer som rammer menn mer kan smitte over. Jeg tenker dessverre nei, at det ikke gjør det. Jeg syns det er overraskende lav smitte fra antirasist (selvsagt) til feminist f.eks. Eller i fotballen: fra antrasist til synet på homofili.
October 19th, 2007 at 12:14 pm
Ja, det er teit med kjønnede oppgaver og at det å fikse takrenna og skifte dekk skal være en automatisk «mannejobb».
Samtidig- som Mihoe skrev- så er det er et hirarkisk forhold mellom mannejobb og damejobb i hjemme.
Og jeg vedder på at den kjekke mannen som reparerte taket eller malte gjerdet sa til alle vennene når de kom på besøk at «SE, jeg malte hagegjerdet! Se, jeg fikset det! Se, jeg snekret sånn!» Han gjorde en, varig oppgave og kan skryte av den. «Se, vi har alltid rene klær i skapet! Se, det er ikke møkkete på gulvet idag heller!» er ikke like tilfredstillende eller vanlig.
Og hvorfor mannejobb automatisk må være vold? Veldig sjarmerende.
October 19th, 2007 at 3:41 pm
Virrvarr har et poeng. Hvorfor kan ikke kvinner skryte av hva vi gjør?
Da jeg var gift måtte jeg ofte fikse tette avløp. Mannen tettet dem.
Men da jeg nevnte dette til noen venner en gang, ble mannen pottesur og vennene mente at det ikke var passende for en kvinne å fikse tette avløp og hvorfor ringte jeg ikke rørlegger? (Lang ventetid og store regninger kan nevnes).
Jeg ble bare kritisert for å gjøre en nødvendig jobb.
Da mannen til en venninne nylig fikset deres tette avløp skrøt han fritt til alle som har ører, og han fikk mye ros.
Urettferdig, synes jeg!
Og hvorfor forventer menn ros for hver eneste småting de gjør i huset? Eller er det bare amerikanske menn som er sånn?
October 20th, 2007 at 4:11 pm
Ja, et absolutt ja til mer skryting! I mitt hjem har vi et veldig avslappet forhold til husarbeid. Det innebærer også at den minste ting som blir gjort, blir annonsert med stor fanfare. SE, så fint det er på kjøkkenet! SE, jeg har tørka av bordet! Har jeg ikke vært flink, jeg har støvsuga.
Heldigvis ingen SE, jeg har drept kattungene.
October 20th, 2007 at 5:47 pm
I en slektningshjem var det forresten et SE, jeg har vært så flink at jeg har stoppet de ulydige fasankyllingene som hadde tenkt seg ut av kassa.
De lå døde på rekke og rad, og husets herre hadde ikke hjerte til å kjefte på den stolte gjerningshunden.
October 22nd, 2007 at 10:09 am
Jeg leste artikkelen og debatten, dessverre uten vernebriller. Det var en helt ordinær debatt, dvs med mange avsporinger og ukvemsord, der f.eks etternavnet hennes ble behørig kommentert.
Jeg ble som vanlig oppgitt, ikke minst fordi A.B. skrev en balansert og saklig anmeldelse av Preben Møllers bok og ble møtt med anti-feministisk dritt.
Og så har jeg lest intervjuet med Preben Møller i A-magasinet og merket meg at alle kritiske spørsmål ble parert med at journalisten da gikk i den feministiske skyttergraven.
Hvem går i skyttergravene, sa du?
October 25th, 2007 at 11:52 am
Drus: I industrien lærte jeg mottoet at man må skryte av seg selv, for det er det fan meg ingen andre som gjør.
Marina: “Og hvorfor forventer menn ros for hver eneste småting de gjør i huset?” Hæ? Gjør vi det? Alle sammen? Når jeg har bygd noe schtilig, f.eks. bad, da liker jeg å skryte og at det blir satt pris på, men det gjelder da ikke oppvasken? Hvilke menn henger du med? ;-)