Frykt og avsky i førjulstida
Førjulstid kan være anstrengende. Det må vi bare innse. Jeg synes nesten man ikke kan bruke for store ord om dette. Jeg synes tvert om vi bare skal slippe løs og løpe skrikende rundt som gale mennesker. Det handler virkelig om de store tingene. Julekalender og gaveinnkjøp. Marsipan som kommer for tidlig i butikken. Ingen grunn til å legge bånd på seg.
Heldigvis finnes det flere som deler dette synet. Det vet dere, for dere har også diskutert kalenderpakkene og de prektige mødrene i deres eget private middelklassehelvete. Det er tema som engasjerer, og det er ikke rart. Hør bare:
Som en type omsorgsutøvelse og slektsbevaring har julen tradisjonelt vært kvinnenes ansvar. Gjennom kjønnssosialiseringen er ansvaret for julen nærmest risset inn i kvinnenes kropper - som “kontrakter” de moralsk sett er forpliktet til å følge.
Det var da voldsomt, tenker du kanskje, men NEIDA. Her skal det ikke spares på noenting, det er tross alt jul!
Kulturelle verdier som tradisjon, familie og forakt for det upersonlige og kommersielle; kjønnssosialisering og identitet, egoisme og altruisme; frivillighet og tvang; makt og avmakt. Mødrenes engasjement i førjuls-tiden er velmenende nok, men kan ha utilsiktede konsekvenser.
Dette er greier. MAKT OG AVMAKT. TVANG OG FRIVILLIGHET. Vi leiker ikke førjulshysteri. Mødrenes trang til små numrerte pakker kan faktisk svekke mødrenes “posisjon ute”. Er det mulig å ha en heltidsjobb og lage en full-on julekalender til de små menneskene? Vi må spørre!
Og jeg synes ikke man skal stoppe ved mødrene. Ingen bør slippe unna. Det velmenende engasjementet for å fremskaffe et juletre med like lange greiner på alle sider, har det ikke en mørk og lummer undertone? Er det ikke verdig en forskremt kronikk? Og alle de som tror de anstrenger seg for å lage en god juleribbe, når de egentlig bare er ute etter å bekrefte sin posisjon som mann av grisen? Du visste ikke at ansvaret for sprø ribbe nærmest er svidd inn i kroppene til alle mann? Nå vet du det. Prøv gjerne å lage sprø svor, men tenk på konsekvensene. Du taper uansett, la det bare være sagt.
——————————————————————————————————————————–
Visste du forresten at de fleste barn er skikkelig misfornøyde med gavene de får? Er det riktig kanskje? Folk er helt CLUELESS og dette handler om kulturelle verdier som lykke og fortvilelse, håp og knuste drømmer. I følge detta;
The Christmas focus group took place following research by Martin Yaffe which revealed that more than £1 billion is wasted by parents on gifts for their offspring each year - with 84% of kids in the UK admitting to being disappointed with the presents they receive on Christmas morning.
Desstuen ville jentebarna i undersøkelsen ha en Bob the Builder bilvaskemaskin- og garasje og ikke noen av de jævla barbie eller bratz-dokkene. Og jeg veit ikke om du får tak i en sånn i Norge engang. Og nå er FOR SENT å bestille på internett. Detta blir grining!
December 4th, 2007 at 11:44 pm
Superbt, Drusilla.
1. Eg har slækka skikkeleg på juleførebuinga. Til no har eg kjøpt to sjokoladekalendere, to amaryllis (kunne spart meg, dei har begått sjølvmord) og that’s it. Jentungen skal lære at det blir riktig ju sjølv om ein slappar av. *feministmor*
2. Når det først er slik at eg har bestemt meg for å slække, blir resten berre kos. Ikkje karriere-hemmande. Særleg ikkje fordi eg for tida er heimeverande. hahaha. Utan å rydde, vaske eller lage middag. Eit rom for meg sjølv. Enn det.
3. Jentungen på seks år har vore knall rosa og dukkete i barnehagealder. men no vil ho heller ha playmobil-borh og politibil. Kan hende fordi ho ser at eg og far hennar syns det er gøyare å leike med riddarborgen til bror hennar, enn å leike med barbiane hennar. So what. Me skal ha det gøy, me og.
December 5th, 2007 at 1:10 am
Og forøvrig mener Jeg Karthago bør ødelegges. :)
December 5th, 2007 at 10:17 am
Sånn bortsett fra påstanden “Ved å styrke sin posisjon hjemme, kan de svekke sin posisjon ute.”, som hun verken underbygger eller utdyper (utover det at det må forstås slik at mors samlede innsats i heimen går utover den innsats hun kan gjøre utenfor heimen?), synes jeg det var en interessant kronikk.
Og som småbarnsmor kjenner jeg meg igjen!
Egenprodusert julekalender med kalendergaver var i utgangspunktet noe jeg syntes var morsomt. Og gjorde fordi jeg syntes det var kjipt med ferdigkalendere med godteri eller tullete plastikkting. Nå på tredje året er det ikke så morsomt lenger.
For det første er det nå TO som skal ha kalendergaver (=48 og 72 hvis jeg skulle få enda et barn!!), og hvor mye energi som går med på tenkning omkring HVA slags gave, HVOR mye kan hver koste uten at det blir tomt før jul, om den og den gavn kan skape skuffelse eller for høye forventnigner til de neste gavene, (derfor:) HVILKEN rekkefølge på dem, osv osv tørr jeg nesten ikke tenke på!
Legg til det at bare et fåtall av gavene er mulig å handle inn til under 20 kr (hvis du ikke skal bruke ENDA mer energi på å komme på gode ideer, lete opp ting osv), og derfor er det fort gjort å ende i en julekalender som koster bortimot 1000 kr!!
Ideelt sett skulle en jo LAGET kalenderdingsene med moderlig kreativitet og kjærlighet, men hvem har overskudd til det?! (Jo, jeg kjenner noen, men det er ikke meg)
HELDIGVIS har jeg ikke enda skolebarn som skal sammenligne med andre skolebarns gaver. Men vi er bare kommet til 5 kalendergave, og allerede er jeg lei av krangel og sutring i forbindelse med det som avdekkes i julekalenderen.
ALt dette betyr selvsagt ikke at jeg ikke mener at det fins VIKTIGERE ting i livet, det norske samfunnet og verden forøvrig … :)
December 5th, 2007 at 12:15 pm
Er du ironisk nå plutselig? Mødres førjuls-ansvar tror jeg ikke du vet noe om. Det er snakk om andre menneskers følelser (barn, foreldre og svigerforeldred ). Det koster jævlig mye å drite i det.
Jeg hater jul!
December 5th, 2007 at 12:27 pm
Årets juleverksted i heimen endte med at jeg satt alene og limte nisser, mens avkommet tidlig gikk lei og forsvant inn for å leke med Barbie-dukkene på rommet sitt.
Min feministsamboer holdt forøvrig en tordentale om prinsesse-terroren og de jævlige, jævlige prinsessehistoriene med sitt helt fordreid kvinnesyn. Jeg mente ungen nå måtte få leke med Barbiene sine. Jeg mener, jeg hadde et helt harem av dem og ble likevel et oppegående menneske. Han var iallefall i hundre da poden ble oppslukt av Kaptein Sabeltann og proklamerte at hun elsket ham. Og så la til i en tankefull kommentar: “Men vi er bare gode venner”.
Hun mente forøvrig at det var stor sjanse for at Kaptein Sabeltann og Langemann var kjærester. Så da kan jeg ikke ha gjort en så altfor dårlig jobb med oppdragelsen, selv om jeg ikke gidder å lage hjemmelaget kalender.
December 5th, 2007 at 1:09 pm
Avil: hahaha, du har ditt på det tørre. Du bidrar verken til klimaproblemer eller et større kjøpepress ;)
Pakkepiken: Det er protokollført!
Kristi: Det høres litt mareritt-aktig ut, enig i det. Jeg synes jo også det er helt fint å diskutere dette, det var mer den tonen kronikkforfatteren la an jeg reagerer på. På den ene side veldig deterministisk på hvor indoktrinert man er som kvinne, på den annen side hvor teite kvinner er, og hvor mye de ødelegger med sine desperate forsøk på å være en god mor. Du kan ikke vinne.
Småsur: Og jeg synes ikke heller man skal drite i det. (Selv om jeg nok aldri kommer til å forstå at kvinner tar ansvar for svigerforeldrenes gaver). Jeg synes gjerne man skal ta en diskusjon om fordeling av ansvar i førjulstida, men jeg synes kronikken her var ganske nedlatende og hysterisk.
Fashiongeek: Haha, søt historie :) Jeg er helt for at små individer får lov til å leke med prinsesser, så lenge det ikke er det eneste reelle valget de får. Jeg hadde både my little pony og barbieslott som barn, og det har gått greit!
December 5th, 2007 at 2:03 pm
Godt jeg ikke er trendy, at kalendre skulle inneholde en gave pr barn er nytt for meg. Jeg er barn av pedagoger og fikk annenhver sjokolade/gavedings utover i adventstida, broren min fikk den andre. Ikke mulig nå for tida, skjønner jeg.
Foreløpig går vi for ferdigkjøpte sjokoladekalendre i heimen. (Jepp, i flertall, opptil flere besteforeldre som syns det var en festlig bursdagsgave til små tuller med bursdag seint i november.) Min følelse av utilstrekkelighet som mor er ikke avhengig av jula, så jeg slækker litt akkurat der.
Har noen sett noen Nemi-kalender i år forresten? Den hadde jeg på jobben i fjor, da kunne jeg også dele den herrlige sjokoladen med andre heldige på mandags morgen.
Og dessuten, var vi ikke enige om at Sindy var å foretrekke framfor Barbie :-)
December 5th, 2007 at 3:37 pm
Ja detta blei grining, det ser jeg jo allerede i kommentarfeltet her. Morsom post. Jeg fikk så mye jeg skulle sagt at jeg måtte lage min helt egen.
December 5th, 2007 at 4:40 pm
Anne: Cindy hadde jo så stort hode! Men jeg fikk sånne små gaver da jeg var liten, men det var da annenhverdag mellom oss søstrene, så vidt jeg husker? Og jeg synes det var råstas! Nå fikk jeg jaggu lyst på kalender sjøl.
fr.martinsen: Ja, det er visst litt tvetydig dette. Jeg er veldig fan av den “enten gjør man det eller man gjør det ikke, slutt å syt uansett”. Samme med slanking: Slank deg eller spis, men ikke gnål. Samtidig er jo dette veldig strengt og litt fordømmende og kanskje ikke så menneskevennlig for kvinner som opplever masse press og har behov for å nettopp syte.
December 5th, 2007 at 4:41 pm
Men det er dette fr. martinsen skriver om, så les hos henne!
December 5th, 2007 at 4:48 pm
Det er sånn jeg blir av og til ja, streng og fordømmende, he he. Sånn kan det gå.
December 5th, 2007 at 9:46 pm
Jaså, er jeg sytete også nå! Buhuuuuu. Alt er så jævlig urettferdig!
Alvorlig: Jeg droppet gavekalender da kidsa begynte å klage på innholdet (makan!) men det koster en del dårlig samvittighet (utrolig nok!).
Drusilla: Jeg snakker ikke om å kjøpe gaver til svigers, men FOR svigers (dvs svigermor) og mine egne foreldre (dvs mamma) TIL barna. Jeg nekter selvsagt, men de (svigermor og mamma) ringer og maser om hva barna ønsker seg etc. etc. etc. Jeg har da for faen nok med å finne på gaver selv!
Og så har de samme folkene forventninger om at vi skal tilbringe uendelig mange kvelder med dem i jula. Arghh. 30 grader i stua, TV, sur kaffe…jeg døøør
Nå drar jeg til Fr. Martinsen for å lese mer.
December 5th, 2007 at 10:05 pm
Kristi+småsur tobarnsmor: All sympati. Men i deres lange utredninger står ikke deres kjære ektemenn nevnt med et eneste ord.
Jeg sitter med mitt forkrøplede, forenklede singelliv og gjør korsets tegn mens jeg spør meg selv: Hvorfor mon?
December 5th, 2007 at 10:19 pm
Pakkep: Gå til Fr. Martinsen så skjønner du det. Håper jeg. At jula er jævlig for noen mødre betyr ikke at singellivet er enkelt. Ref også her til min kommentar hos Fr. M.
Avslutningsvis vil jeg gjerne skryte av at jeg fikk hengt opp stjerne i vinduet i dag. “Så nå kan vi slappe av” som kidsa sa.
Så da er det bare å sette seg nedpå og vente på nyttårsaften.
December 6th, 2007 at 5:08 am
småsur: He he, jeg tolket deg heller ikke som at du snakket ned til singellivet. Jeg konstaterte bare med, en viss glede og ironisk distanse, at mitt singelliv tross alt har sine fordeler, gitt at jeg slipper å skulle dele meg i fire som hhv. Mor, Elskerinne, Hjem A/S og arbeidstaker.
Og så gjorde jeg korsets tegn, velvitende at singelstatus aldri varer evig, og at slitet med å velge rollen som usexy koordinator eller å få et hjem som man liker det, nok kommer tilbake og biter meg i nesen. Men enn så lenge nyter jeg å bare tråkke rundt i mitt eget skit og kjøpe noe ekstra fint nå som det er halv skatt og alt. :)
Jeg håper du har en mann (og barn?) som også tar litt initiativ selv så jula ikke blir så vond.
December 6th, 2007 at 12:28 pm
Dårlig samvittighet er damegreie. Ekte feminister skal ikke ha dårlig samvittighet…*S*
Jeg har gitt beskjed til alle at jeg skipper jula i år…bortsett fra litt pakker til noen småbarn og en ribbebit. Noen synes sikker det er lusent, men er det mitt problem…? Nope.
Kjører heller slede enn å vaske/pakke/shoppe/stresse/kave/oppfylle andres forventniger til jul.
Kos dere damer! Senk skuldrene. Sola står opp i morra også, og …..vips er jula over. Da er det særdeles tilfredsstillende ikke å ha brukt hele desember på å kave seg fram til den.
December 6th, 2007 at 12:41 pm
de som klager over at de må lage gavekalendere bør prøve å TA SEG JOBB I BUTIKK i førjulstiden.
DET er et helvete, det.
kjøpe gaver til folk og tilbringe tid m/svigers = not so much.
December 6th, 2007 at 4:50 pm
Se også Fjordfittes triste julehistorie.
Og forøvrig mener jeg Fjordfitte bør åpne kommentarfeltet sitt igjen.
December 6th, 2007 at 7:02 pm
Til den småsure og andre med samme innstilling:
Du har ansvar for dei forventningane du sjølv skaper.
Du har ansvar for tradisjonane du sjølv lager.
Dersom du slit deg ut no, lærer du ungane dine at dei også må. Og i neste omgang er det DU som er mora og svigermora DEI må leve opp til.
Eg har også foreldre, svigerforeldre, bestemor og ungar. Men eg tar ansvar for å lage det akkurat passelig for meg sjølv likevel.
December 6th, 2007 at 8:27 pm
Det Avil sa. En klok persons avgjørelser kan skape god steming i en familie i mange generasjoner.
December 7th, 2007 at 11:56 am
Ahhh! Befriande at merkelappen endeleg kom på rett kropp! Eg trudde lenge at det var felles ansvar å få til julefeiring i heimen, men ser no at mitt dårleg samvit for manglande oppfylling av juleønsker hjå mann & barn faktisk er heilt naturleg *sic* Då er det ingen grunn til uro; eg kan trygt ha dårleg samvit denne jula og, for det er rissa inn på kroppen min. Haha! Eg tvilar på at mitt kommande dårelege samvit vert nemneverdig påverka av den innsatsen eg uansett kjem til å legga ned i sakens anledning, og har no bestemt meg for at eg vil ignorera samvitet denne jula også. Det er etterkvart blitt ein tradisjon.
December 12th, 2007 at 6:32 pm
Ja, huff, dere har det fælt dere, tenk så jævlig å ha familie og så god råd at det er forventningspress på gavene fra barna. Huff, det er synd om menniskene. ;-)
December 14th, 2007 at 9:21 am
Avil: Takk, litt mer ansvar var akkurat det jeg trengte. Nå som jeg vet at det er mitt ansvar for at jeg er forbanna fordi julen av en eller annen grunn er mors ansvar (dersom hun ikke aktivt sørger for å delegere det til far), er jeg ikke forbanna lenger. Er jeg ikke en flink pike?
December 14th, 2007 at 1:23 pm
småsur: Så lenge du tar ansvar for din eigen surhet, blir det bra, vettu. ;)
December 20th, 2007 at 3:51 pm
Nå ringte min far og lurte på hva han skal gi til jul til min mor. Merker at adrenalinet risser seg inn i kroppen og som en utilsiktet konsekvens ødelegger resten av arbeidsdagen.
December 21st, 2007 at 10:36 am
Småsur: Eg er heilt sikker på at ein raudvinskveld med meg hadde gjort susen. Me kunne til og med laga sild samstundes. Snakka litt drit om foreldra dine, ledd litt av angsten for skit i krokane, gitt kvarandre gode råd om korleis ein best svarar idiotar.