Les en mannlig forfatter

Jeg har gjort opp regnskap for det siste halve årets leseliste og resultatet er nedslående. Jeg leser flere kvinner enn menn. Faktisk er kjønnsfordelingen et godt stykke under den korrekte 40-60 fordelingen som vi må strebe etter på alle livets områder. Siden i sommer har jeg lest:

16 kvinner: Alice Sebold: Almost Moon, Joyce Carol Oates: Black Girl/White Girl, Toni Morrison: Beloved, Margaret Atwood: Oryx and Crake og The Handmaid’s tale og Alias Grace, Alice Munro: The Runaway, Ellisiv Lindkvist: Alt jeg skriver er sant, Lionel Shriver: We need to talk about Kevin, Clare Allan: Poppy Shakespeare, Tori Amos: Piece by Piece, Sarah Waters: The Night Watch, Marisha Pessl: Special Topics in Calamity Physics, Doris Lessing: The fifth child, Sarah Stridsberg: Drømfakulteten, J.K Rowling: Harry Potter and the Deathly Hollows, Jessica Valenti: Full Frontal Feminism, Chimamanda Ngozi Adichie: Half of a Yellow Sun .

6 menn: Jonathan Frantzen: The Discomfort Zone, Allan Greenspan: The Age of Turbulence, Stephen Colbert: I am America (and so can you), Philip Pullman: His Dark Materials-serien, Khaled Hosseini: A Thousand Splendid Suns, J.M Coetzee: Disgrace.

Man kan selvsagt hevde at underrepresentasjonen av mannlige forfattere kun er en tilfeldighet eller rett og slett et resultat av at jeg er svært kvalitetsbevisst i mitt valg av lesestoff. Men fraværet av mannlige forfattere kan også være verdt en nærmere gransking. Det har jeg gjort. Og her må jeg komme med en innrømmelse: Bøker skrevet av mannlige forfattere har lenge stått for meg som lite allmenngyldige og relevante. Jeg ser for meg seige oppvekstromaner: Det vanskelige forholdet til den alkoholiserte faren, de klamme beskrivelsene av den oppvåknende seksualiteten og de mange intime erfaringer fra mannslivet som har vært med på å prege mannslitteraturen slik jeg har oppfattet den.

Men jeg har altså valgt å utfordre meg selv på en forbilledlig måte. Jeg har derfor lest en bok av mannen Cormac McCarthy. Denne boka, som heter “The Road” vil jeg si er en spesielt velegnet for mitt prosjekt ettersom hovedpersonene i boka er “The Man” og “The Boy”.

Boka handler om en mann og en gutt som prøver å holde seg i live i en verden fylt av aske der nesten alle er døde, og de som fortsatt er i live har du ikke lyst til å møte rundt neste sving i veien. Alt de har er en handlevogn og noen ullpledd og det regner og det snør og gutten sier I’m so cold og I’m so scared og mannen svarer I know og it’s okay.

Og jeg likte den veldig, veldig godt. Dette er med andre ord mitt lesetips til andre som måtte finne at deres andel mannlige forfattere er mistenkelig lav.

Også vil jeg si boka passer ekstra godt i disse tider. Man leser om mannen og gutten som tråkker gjennom snøen i skogen, de har ikke sko og mannen forsøker så desperat å passe på barnet sitt, men de kommer til å dø dersom de ikke finner en boks hermetiserte pærer i et utbrent hus snart. Da er det helt greit med litt kø i butikken. Fordi som Cormac McCarthy sier i et intervju med Oprah Winfrey: Life is pretty damn good.

34 kommentarer til “Les en mannlig forfatter”

Legg igjen kommentar