The Sarah Connor Chronicles

Siden favorittseriene mine har en tendens til å bli tatt av lufta, er jeg på evig søken etter adekvat underholdning på kveldstid. Jeg har prøvd det meste. Her om dagen kom jeg hjem fra en lang dag på kontoret. Valget falt på den første episoden av den Sex og singel-liv aktige Cashmere Mafia. Jeg har aldri vært noen stor fan av Carrie og co (bare ørlite - jeg er Miranda, hun smarte), men hva faen, jeg trengte et tv-fix.

Men det viste seg å være lite gjennomtenkt. Hvis man har hatt en litt brutal dag på jobben, bør man ikke sette seg ned og se på fire velkledde stress-monkeys i New York som såvidt klarer å skvise inn en forlovelsesfest i kjøreskjemaet sitt og som sier sånne ting som at de har en luke ti på seks tirsdag kveld, nei, ikke likevel, sier blackberryen, men “I’ll make it work!” før de løper av gårde til mannen i sitt liv som slår opp fordi de har fått en forfremmelse og ikke tåler suksessrike kvinner og da ble det ikke noe bryllup allikevel.

Nei, det ble reint for mye.


The Sarah Connor Chronicles
, derimot. Serien er selvsagt en slags spin-off av Terminator-filmene. Sarah Connor må stoppe robotene som har ødelagt verden - men ikke ennå - og som reiser tilbake i tid for å drepe sønnen som skal redde menneskeheten i fremtiden. Her er løping og skyting og kjøring i stor fart. Og absolutt ingen rapporter som skal leveres i tide. Gode ting.

Ikke alle er fornøyd med Linda Heady som spiller hovedrollen som Sarah Connor. For hun er jo bare flisa sammenlignet med Linda Hamilton som spilte i Terminator-filmene. Damene i The Sarah Connor Charm School som driver med fysisk feminisme (!) og survivalisme, er ikke fornøyd. De skriver mye i CAPS LOOK på sida si, om at Linda Hamilton is THE REAL Sarah Connor og at Sarah Connor ALDRI ville gjort de tingene hun gjør i tv-serien. Det er ganske fascinerende.

Og forsåvidt. Se så kul Linda Hamilton var!

Men det beste med The Chronicles er Summer Glau som robot på menneskenes side. Damene i sjarm-skolen er forsåvidt enig i det. Selv om de ikke kan se henne som et forbilde for de fysiske feministene. Hun er jo en robot.

Personlig har jeg ingen ambisjoner om å omfavne noe som involverer faktisk fysisk fostring og treningsleire i skauen. (Stikkord: TV. Sofa. Rødvin). Fantasi-feminisme er nok mer min greie etter en lang dag på jobb.

Som Summer Glau i Serenity. Vakkert:

16 kommentarer til “The Sarah Connor Chronicles”

Legg igjen kommentar