I mellomtiden har jeg falt litt ut av resonnementet bak denne avgjørelsen, og jeg orker ikke å lese den en gang til, så det kan hende svaret blir litt usammenhengende :-) Jeg får tenke mens jeg skriver.

Altså, here goes: Jeg oppfatter den første kommentaren din som en tilslutning til at det primært ikke burde vært idømt solidaransvar i denne saken. Vi er altså enige både om det, og om behovet for ulik bevisbyrde i straffe- og sivilrett.

Når det gjelder den andre kommentaren din, så følger jeg argumentasjonen. Allikevel mener jeg at det foreligger en grunnleggende forskjell på samarbeid om et ran og samarbeid om en gruppevoldtekt.

La meg forsøke å sortere tankene litegrann: I dette tilfellet mener jeg å huske at voldtektene foregikk over en ganske lang periode og forholdsvis adskilt. Én mann voldtok henne på badet, en annen i stua osv. Det foregikk over en tidsperiode fra torsdag kveld til fredag morgen. Ikke alle voldtok, men noen av dem, og tilsynelatende etter innfallsmetoden. Vi kan si at den ene voldtekten ikke avhang av den andre. Videre kan vi si at de som valgte å voldta, hver for seg fikk oppfylt formålet med handlingen, la oss si tilfredsstillelse, uten at den ene tilfredsstillelsen var en forutsetning for eller avhang av den neste.

I et ran, derimot, vil alle handlingene henge sammen for å danne en helhet. Ja, alle har ulike roller, men de arbeider hele tiden sammen for å oppnå et felles mål, og hvis man fjerner én aktør, vil ikke de andre nå målet.

Allikevel ser jeg at du har et poeng. La oss si at skadevolderne voldtok en kjempekvinne, en amasone de ikke ville greid å holde fast og voldta om de ikke hadde vært fem (?) mann. Altså at det var helt nødvendig at de andre fire holdt henne fast for at femtemann skulle kunne gjennomføre en voldtekt. I så fall begynner vi å snakke om et samarbeid à la Nokas-ranet.

Men likevel gjenstår innvendingen om hvorvidt det dreier seg om én eller flere _krenkelser_ etter erstatningsloven. For hver nye voldtekt vil kvinnen og kroppen hennes bli krenket på nytt. Mens de ulike rollene Nokas-ranerne hadde vel ikke kan sies å utgjøre separate krenkelser? Krenkelsen ved Nokas-ranet opptrådte ifm gjennomføringen av selve ranet - og drapet, selvfølgelig.

Drapet er muligens problematisk her. Det var en separat krenkelse som det er tvilsomt å si at alle stod bak. Men når du snakker om at alle ble idømt straff for “ran med døden til følge”, så er vi vel tilbake på strafferett igjen, og da bortfaller analysen om separate krenkelser, som er en sivilrettslig analyse. Jeg tenker vel at i en sivil rettssak ville det være naturlig å separere erstatning for drapet fra erstatning for ranet - ut ifra samme resonnement som i gruppevoldtektssaken.

“For å sammenligne med Nokas-ranet: Ett ran er helt klart én og samme handling, selv om de er mange om å gjennomføre det.”

Strafferettslig - ja.

Strafferettslig - ja, i likhet med i gruppevoldtektssaken.

La oss gå tilbake til Nokas-ranet - sivilrettslig:

- En satt rømningsklar i en bil rundt hjørnet
- En annen drepte en politimann med automatvåpen
- En tredje bar pengesekker ut av banken
- En fjerde brukte slegge for å slå inn et vindu
- etc, etc

Hvor var protestene fra “folkedypet” da disse ranerne ble dømt til - in solidum - å erstatte tapet Nokas led?

Man kan vel trygt si at de hadde ulike roller under ranet, selv om de alle ble dømt til straff for “ran med døden til følge”?

Du tok deg litt betenkningstid - da tillot jeg meg det samme, og nå er jeg ferdig med å tenke :)

Jeg er NÅ (og burde alltid ha vært) prinsipielt enig i at det kan være ulike vurderinger i straffesaker og sivilrett.

For å ta det siste først - Tengs-saken - så husker jeg jo nå at jeg ergret meg over “folkets” reaksjon på dommene - at han ikke ble funnet skyldig i straffesaken, men dømt til å betale erstatning i straffesaken.

- Vi kan jo ikke først dømme ham uskyldig, for så å dømme ham til å betale erstatning!, sa “folket” på den tid.

Også prøver man å forklare. Forklare at “ikke funnet skyldig” ikke betyr det samme som “uskyldig”, at beviskravene er forskjellige, osv, osv, osv…

Jeg antar at magefølelsen min i gruppevoldtektssaken fikk meg til å reagere på “folkets” retorikk og argumentasjon - det er ikke til å komme rundt at det (hos mange) var et ønske om streng straff som forårsaket harmen rundt “kvantumsrabatten” -

- jeg undres over hvordan “folket” villa ha reagert dersom offeret - in solidum - fikk tilkjent 70 millioner kroner i oppreisning, og den ene gjerningsmannen het Ole Søkkrik - han som lo hele veien til banken før han - in solidum - utbetalte erstatningen.

Hvordan tror du “folket” ville ha stilt seg til “in solidum” i dette tilfellet?

Jeg mistenker at man ville ha hørt at

- Men for de andre ble jo voldtekten gratis!, uttalt med rettskrenket følelse, fra folkedypet.

La meg til sist tilføye: Jeg er fremdeles ikke overbevist om at den omtalte erstatningen var gal. Men jeg er heller ikke lenger overbevist om at den var riktig.

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare meg :)

Bare for å friske opp litt om denne saken: I erstatningssaken stod og falt anken på ulik tolkning av hva solidaransvar innebærer. Det var flertallets tolkning av solidaransvar som gjorde at jenta ikke fikk erstatning for hver enkelt voldtekt, fordi flertallet oppfattet en gruppevoldtekt som én og samme skade som ga grunnlag for kunn ett samlet erstatningsbeløp.

Siden dette er en ankesak hvor anken ikke tas til følge, begrunner flertallet i liten grad sitt resonnement, bortsett fra å si at avgjørelsen fra lagmannsretten opprettholdes. Det er derfor vanskelig å få innsikt i hva majoriteten tenkte om hvorfor dette var å regne som en og samme skade.

Jentas advokat la ned påstand om at det ikke kunne være solidaransvar når det var snakk om flere krenkelser, men at ansvaret derimot burde fastsettes proratarisk, oppad begrenset til kr 120 000 per person. I et pragmatisk lys fremstår dette som en taktisk feil. Advokaten valgte nemlig å anføre at dersom denne anken ikke ble tatt til følge, ville man ikke påanke det samlede erstatningsbeløpet (kr 200 000). Idet dommer Bruzelius m fl valgte å opprettholde lagmannsrettens avgjørelse, ble derfor jenta fastlåst med de 200 000, selv om det kan høres ut på Bruzelius i domsavsigelsen at hun synes 200 000 er for lavt. Hun sier at det er “i alle fall ikke for høyt”.

En annen valgmulighet jentas advokat ikke gjorde bruk av, var å anføre at selv om det dreide seg om solidarANSVAR, kunne likevel hver enkelt skadevolder ilegges et separat erstatningsbeløp, ref Skoghøys dissens.

Men så over til det du tar opp - parallellen til strafferett. Jentas advokat nevner også det som jeg personlig synes er det viktigste i denne saken: Nemlig at det er i strid med intensjonen bak oppreisningsinstitusjonen å hevde at det dreier seg om en sammenhengende handling innenfor erstatningsrett - selv om dette er en gyldig betraktning innenfor strafferett.

Som du sier, regnes gruppevoldtekt som en skjerpende omstendighet i strafferett. Dette trenger for øvrig ikke nødvendigvis å hvile på betraktningen om at det er en og samme handling. I § 192,2 b) fremgår det for eksempel at det skal tillegges vekt dersom voldtekten er gjort på en særdeles smertefull eller krenkende måte, noe som vil gjelde en gruppevoldtekt. I tillegg er det straffbart etter 192,1 c) å ha tvunget noen til å ha sex med andre, altså medvirkning, som jo er et typisk element i gruppevoldtekt.

Men uansett synes jeg det er uproblematisk at man regner noe for å være samme handling innenfor strafferett, men ulike krenkelser eller skader innenfor erstatningsrett. Her må man blant annet se hen til hensikten bak bestemmelsene. Gruppevoldtekt er skjerpende etter loven, og intensjonen bak bestemmelsene er å ivareta offerets/skadelidtes interesser.

Du nevner også Tengs-saken. Ja, jeg synes det er helt greit med ulikt utfall i straffe- og sivilsaken her. Det er fordi kravene til bevisførsel er ulike innenfor sivil- og strafferett ut fra hensynet til siktedes rettsvern. Bevisets stilling i en straffesak skal og bør være entydig før man kan finne noen skyldig.

Dette vil til enhver tid føre til at en del gjerningsmenn går fri, men det er den byrden vi som samfunn må bære for å forsøke å unngå justismord.

Men etter mitt syn er det ikke ønskelig at bevisbyrden er like stor innenfor sivilrett. Da tror jeg blant annet vi ville få en del urettferdige avgjørelser innenfor private søksmål.

Jeg gleder meg til svaret! :)

(Ps: Jeg er ikke jurist, har heller ikke studert juss eller beslektede emner, så det er mulig du sabler meg ned her nå. Og da er jeg muligens villig til å endre synspunkt).

(Og ja, selvfølgelig skjønner jeg at du ikke forsvarer voldtekt i noen form. Det er anvendelsen av jussen som er det interessante, og det beste er jo om den lar seg kombinere med “sunt bondevett”.)

I’ll be back.

—> Og for å påpeke det åpenbare:

Dersom du mener at den juridiske løsningen er uproblematisk, vil det ikke også innebære at du mener at dommen mot fetteren til Birgitte Tengs er uproblematisk?

1. (Straffesak) Ikke funnet skyldig i drap.

2. (Erstatningssak) Må betale erstatning for å ha drept Birgitte.

La meg først understreke (noe som helt sikkert er unødvendig, siden du både er klok, smart og tildels tar meg på kornet) at jeg på ingen måte unnskylder voldtekt.

Sitat:
“denne saken handler om det prinsipielle spørsmålet om hvorvidt en gruppevoldtekt er en eller flere krenkelser eller hendelser.”

Snakker du juridisk nå, eller snakker du om moral og “sundt bondevett”?

Dersom vi snakker i juridiske termer, må vi altså, dersom vi idømmer individuelt erstatningsansvar, si at:

1. I straffesaken er du skyldig i gruppevoldtekt.

2. I erstatningssaken er du ansvarlig for en enkelt voldtekt.

Dersom vi bruker “bondevett” - slik de fleste i denne debatten synes å ha gjort - burde utfallet bli slik:

1: I straffesaken dømmes du for voldtekt, uheldigvis voldtok også flere andre den samme jenta denne kvelden. Du er ikke skyldig i gruppevoldtekt, og får dermed lavere straff enn om du var en del av en gruppe.

2: Du dømmes (i likhet med de andre) til å betale erstatning for din voldtekt.

Etter mitt syn kunne din post like godt hatt tittelen “Gruppevoldtekt straffer seg ved straffeutmåling”, da det er høyere strafferamme for å voldta noen i fellesskap, enn å klå på ei full, sovende jente i ensomhet.