Drusilla har en melding til den refsende legen, meddommere i spytte og sparke-saken, og “Det bare blei sånn- Arbeiderpartiet: Dere er kjedelige!

AP-saken for eksempel. Det blir ikke noen gøy post på sinnabloggen av sånt. Næringslivsfolk, feminister, Høyre og Drusilla er forent i et generelt DRITI UT OG TRÅKKA PÅ! Ferdig med den saken. Han derre legen som refser Brustad for å være dårlig mor. Satan min skaper, kan jeg slippe å kommentere den. Takk.

Jeg er ikke inspirert. Tanken om å drive biologisk krigføring har riktignok vært nærliggende den siste uken. Dette pga. tilgang til en halv bøtte snørr til enhver tid. And there’s more where that’s coming from!

Men “de er statssekretærer - jeg er det ikke”-debatten har ikke vært helt uten høydepunkter. Erling Fossens kronikk i Dagbladet er et av dem. Spesielt falt jeg for dette avsnittet:

Skal man ha kredibilitet som akademiker må man kunne spore slekta tilbake
til minst en kjeledressarbeider som var med på å bygge landet. Jeg har vært
i utallige diskusjoner med høyt utdannede mennesker (nær halvparten av de 20
som sto øverst på lista til Oslo Byaksjon ved kommunevalget i 2003, har tatt
eller holder på med doktorgrad) som i ren desperasjon ljuger på seg
arbeiderklasseslekt for å unngå å bli stemplet som, ja nettopp vestkantsoss
eller blåruss. De høyt utdannede i Norge må begå det som kalles «slumming»,
de snobber nedover, for å bli tatt på alvor.

Det slår Drusilla at hun kan ha bidratt til denne type diskriminering av personer med vestkant-bakgrunn, og at hun nå må gå i seg selv. Det må være hardt å ikke ha én eneste bestemor- eller far som har drevet det smått innen primærnæringen eller som arbeider. Jeg mener, da kvalifiserer du virkelig til å være minoritet for dem kan det ikke være mange av. That’s dire!

På den annen side: BU-FAENS-HU. Det er ikke lenge siden Drusilla havnet i nærheten av noen AP-rådgivere på en fredagspils. De hadde ingen problemer med å snakke om sin kjære farmor på Frogner eller utale seg friskt om sånne folk som drar på campingtur, HA, HA, HA, med matchende grilldresser, HO, HO, HO.

Jeg kan opplyse om at det med de grilldressene er svært overdrevet, og at jeg syntes det var helt strålende å være på campingtur som barn, og at hvis det er sånn det skal være så vil jeg fortsette å insinuere at jeg er bedre enn dere fordi dere er personer med vestkant-bakgrunn og jeg er det ikke.

Hvor faen er papirlommetørklene?

Drusilla er syk. Til tross for at hun har holdt seg vekk fra kollektivtrafikk og mennesker med barn. Og dere vet hvordan det er med onde kvinnfolk og sykdom. De blir lissom dødssyke da, og det er ikke måte på til syting og klaging. Drusilla ble ikke mindre cranky da alle butikkene var utsolgt for kleenex og annet egnet snørrepapir.

Heldigvis har man Dagbladet. Denne annonsen fra gårsdagen der folk kan vinne et bilde dersom de dukker opp på en salgsmesse for fotoutstyr, fungerte helt utmerket.

For en stund tilbake var Drusilla på barselbesøk til gammel skolevenninne. Kari som vi kan kalle henne, bor på mitt gamle hjemsted (Hølet). Hun trives godt i Hølet og har funnet en selger (støvsugere faktisk, gode penger i det ettersigende). De har fått barn sammen og hun har bestemt seg for å bli hjemme et par år, mens barnet er smått og mannen skal tjene en million.

Dette er en løsning som ikke er etter Drusillas smak, men det kan hun ikke tilkjennegi overfor den lykkelige mor. Hun ville heller spurt upassende spørsmål om sexlivet til de nybakte foreldre. Jasså, jeg ser at en av ti fedre bedrar barnemoren i barselpermisjonen.

Den nye Regjeringen er litt mer optimistiske. I kapittel 15 om likestilling skriver de at:

Arbeidet for likestilling må skje både i arbeidslivet og i hjemmet. I arbeidslivet vil vi sikre lik lønn for arbeid av lik verdi, og arbeide for at både kvinner og menn slipper til i alle stillingstyper. I hjemmet er det et mål å bidra til en jevnere ansvars- og arbeidsfordeling (min utheving).

Vi vet at dette ikke skal skje gjennom fjerning av den fordømrades kontantbetalinga. Kanskje skal de gjøre det gjennom debatt, informasjon og holdningsskapende arbeid som det heter et annet sted? Det er ikke godt å si. Er det muligens noen fargerike brosjyrer på gang? Det kan sikkert bidra til å brødfø noen hardt prøvede kommunikasjonsrådgivere, og det er jo også bruk av offentlige midler.

Drusilla tenker som så at her gjelder det å bli sin egen likestillingsminister. Det er langt bedre enn å være sin egen helseminister iallefall. Som din egen likestillingsminister kan du iverksette mange fine tiltak og effekten vil være umiddelbar. Elisabeth Wurtzels anbefaling om å aldri reise seg for å rydde av bordet i et selskap dersom ikke mennene gjør det, er en fin start. Skål for det!

Men som sagt. Det gjelder å holde misjoneringsnivået på et minimum. Dette er ikke søttitallet så ikke ta fram spekulumet for å gå dine venninner etter i likestillingssømmene. Det vil ikke føre noe godt med seg. Dessverre vil denne selvdisiplineringen gi en uheldig bi-effekt som det er vanskelig å kontrollere: Feministisk Tourettes-syndrom. Slik kan det arte seg:

- Ja, nei, det må være deilig å ha litt ekstra tid til barna. Og hovedfaget forsvinner jo ikke…PENSJONSPOENG!!…kremt, nei, altså, dere har jo en romslig økonomi nå etter at Christian fikk den nye jobben. Mye reising ja. SKILSMISSE!! Utrolig kul sofa! Skulle ønske jeg også MINSTEPENSJONIST.. kunne skaffet meg en sånn. Shabby chic, lissom.

Og mens vi venter på Karita Bekkemellem kan vi lese i DB (ikke nett) om Kristin og Ståle. De har valgt å leve på gamlemåten. De er venner og vel forlikte. Hun gjør mesteparten av husarbeidet. Han synes det er greit å støvsuge, men som han sier: Det ligger liksom ikke i min natur å å gå ut på vaskerommet for å se om det ligger våte klær i vaskemaskinen….

For en liten stund tilbake skrev Drusilla om 40-års krisa i Aftenposten. Dagens onde kvinner kan nå melde at tilstanden har forverret seg ytterlig. I dag har den koschelige spalten Mellom Oss, for anledningen skrevet av journalist Heidi Borud, en hyggelig liten sak om en ny slankebok. Dette vil vekke liten oppsikt hos de av oss som stadig irriterer seg over KK-fiseringen av avisa. Men dog. Reklame for slankebøker.

Heidi Borud har latt seg gripe av en bok med tittelen Franske kvinner blir ikke fete og legger gledesstrålende ut om hvor fantastisk det er med franske kvinner som spiser tre retter to ganger daglig, drikker vin og holder seg slanke og fine. “De spiser det de liker og de blir ikke fete”. Yeah right!

Nå har Drusilla tilbrakt flere år i Frankrike. God mat var det, men makan til nevrotiske og slankefikserte damer har hun aldri møtt. Tre espresso og en halv pakke røyk til frokost, nullfett yoghurt og slankevann på flaske(Contrex - like vondt som det høres ut) gjør susen. Men joie de vivre? Not so much.

Drusilla har fortsatt flashbacks fra en spesielt uhyggelig 10-dager suppekur fra et fransk ukeblad ti år etter. Grønnsakssuppe til frokost, lunsj og middag gjør noe med et menneske. Og la oss ikke snakke om de jævla frekke kjærringene i klesbutikkene.

Mens Borud lever lykkelig i sine forestillinger om et bekymringsfritt liv med mørk sjokolade og rødvin kan forfatteren selv fortelle at det gjelder å beherske den mentale balansegangen mellom å nyte maten og oppfylle ønsket om å komme inn i siste mote. Og vi må ikke glemme at de franske mennene liker sine kvinner “very elegant, very thin”. Eller som en annen fransk kvinne, lege og kostholdsekspert uttaler til VG i anledning dette såkalte franske paradokset: Franske kvinner er slanke fordi vi bryr oss om hvordan vi ser ut, og er stolte av vårt eget utseende. Vi kan faktisk legge merke til det i en manns blikk om vi ser bra ut. Vi trenger det.

Borud nevner ikke dette mer usmakelige aspektet av saken. Hun er fast i troen:

Pourquoi? Fordi de kan kunsten å nyte maten - de spiser litt, men godt og nøyer seg med et lite stykke sjokolade. De drikker vann dagen lang og vin til måltidene. De elsker å gjøre innkjøp, og de elsker å snakke om hva de lager. De går til markedet hver dag, kjøper sesongens friske råvarer og unngår å ha et lager av fristelser hjemme.

Jeg tenker: Hadde det ikke vært deilig dersom alle disse Aftenposten-journalistene bare realiserte sine småborgerlige ambisjoner først som sist. De kan sitte på sine shabby-chic kjøkkenstoler og røre majones. Det tar visstnok timer. Og hvis de bruker resten av dagen på å rusle i grønnsaksbutikker og brette servietter så tror jeg vi slipper flere sånne spalter.

Norske kvinner er uansett slankest i Europa. Visstnok. Slankere enn svenskene iallefall.

Oppdatering: Jill Loga svarer i kommentarene. Veldig sporty og veldig stas. Drusilla takker og bukker!

I likhet med de fleste feminister er Drusilla svært skeptisk til alt som lukter verdikonservatisme. Alt var ikke bedre før. Folk som mener at ting var bedre på femti-tallet har ikke peiling.

Men det finnes mennesker som ønsker seg tilbake. Som ikke liker at kvinner skaffer seg makt og posisjoner, som synes kvinner passer best hjemme. Fordi de er opptatt av FAMILIEN. Feminister derimot hater familien og benytter enhver anledning til å skille seg, ta abort og komme for sent til barnehagen.

Jeg er uansett optimistisk. Jeg ser for meg fortsatt fremgang. Det er mye som taler for. Derfor leste jeg med interesse kronikken med tittelen Familieverdier i Dagbladet forrige mandag. Kulturforsker Jill Loga mener å vite at de tradisjonnelle familieverdier er på inn med full styrke. Folk vil ha mer verdikonservatisme.

Det mener kulturforskeren. Og jeg er nysgjerrig. Dette rimer ikke med min opplevelse av den kulturelle utviklingen. Men så er jo ikke jeg forsker heller. Vi låner derfor øre til ekspertisen. Hva bygger hun sin hypotese på? Vi oppsummerer:

• Madonna har byttet bort provoserende bekledning og frittgående singelliv med anstendige kvinneklær og mann og barn på den engelske landsbygda. Hun har nok “kommet til den erkjennelse at veien til det gode liv likevel går gjennom de tradisjonelle familieverdiene”. Og: ” Dersom Madonna fortsatt er værhanen som viser hvilke verdier som regjerer så synes det å herske liten tvil om hvilken vei den kraftigste vinden fremdeles blåser”.
• Det amerikanske nyhetsprogrammet 60 Minutes rapporterte nylig om det “økende antallet kvinner som har valgt å tre ut av en karriere i arbeidslivet til fordel for fulltidssamvær med familien”.
• “Posh-Spice synes ikke å ofre feminismen en tanke når hun erklærer at hun nå utelukkende vil ofre seg for sin mann og sine barn.”
• I den amerikanske valgkampen ble “hjemmeværende mødrene som først og fremst var opptatt av trygghet for sine barn, en viktig strategisk betydning for begge de politiske sidene i valgkampen”. Bush vant på dette.

Jaha. Og nå burde jeg bli redd? I følge kulturforskeren burde jeg nok det fordi “kjendisenes egenprofilering sier noe om verdsettingsmekanismene i kulturen”. Javel. Dessuten har altså kulturforskeren sett et amerikansk tv-program og der sa de at flere og flere småbarnsmødre trer ut av arbeidslivet, så det så. Da skjer det nok her også.

Fordi dette minner om vår hjemlige debatt om kontantstøtten. Jill Loga forklarer:

Det tilhører den klassiske feministiske argumentasjon å påpeke at det å (ha frihet til å) velge bort arbeidslivet for å prioritere hjem og familie vil innebære en situasjon av økonomisk ufrihet. Dette har vært hovedsaken for kvinnebevegelsen i flere tiår. Men når familieverdiene regjerer, kan det paradoksalt nok være likestillingshensyn som gjør at mange familiemødre vil ønske KrF en fortsatt regjeringsposisjon, ettersom kontantstøtten bidrar til å redusere den økonomiske avhengigheten mange har i forhold til sin mann.

Tok du den? Ikke jeg heller. At kontantstøtten skulle redusere den økonomiske avhengigheten familiemødre (hva slags idiotisk begrep er det forresten?) har til sine forsørgere? HÆ? Fordi når familiemødrene (herregud, er de mødre for sin mann også? Er det greia? ) Altså fordi mødrene må være hjemme pga. familieverdiene så er det skikkelig likestilling å få kontantstøtte i to år? Yeay, let’s hear it for the kontantstøtte, jenter!

Dersom du ikke er overbevist om at det store konservative tilbakeslaget er rett rundt hjørnet, har Jill Loga mer opp ermet.

Mens jenter de siste årene har vært ikledd rosa, bleket håret og forlenget det med extensions, så melder motebladene nå om at denne epoken er forbi. Brunettene er blitt de mest sexy igjen, svart erstatter rosa, og det antydes til og med at hår på leggene vil komme tilbake. Er det bare Madonna som har nådd pensjonsalderen og ikke ser at jentene er i ferd med å bli frekke igjen, eller er det motebladene som spår en moralsk opposisjon som ikke stikker særlig dypt?

Wow. Jeg mener WOW. Dette er analyse på høyt nivå, ass. Jeg hadde kanskje tenkt meg noe mer i retning av: Hvor mange norske småbarnsmødre velger å bli hjemme? Nå og før? Hva sier statistikken? Hva sier forskningen om effektene av kontantstøtten? Er det kontantstøtten som er utslagsgivende for om det eventuelt er flere mødre som blir hjemme, mangel på barnehageplasser, lavere lønn i kvinnedominerte yrker eller lysten på et mer konservativt liv?

Men det er sikkert morsommere å lese moteblader. Og ikke for det: Nå lurer jeg også litt på sammenhengen mellom hårete legger og tradisjonelt familieliv. Bevares. Her må det mer forskning til!

Vi må nok ikke vente lenge.

Politikerne spiser bløtkake i dag, og det er dem vel fortjent. Den rød-grønne kaka så riktignok ganske vond ut, men det spørs om det er nok til alle allikevel. SV får et litt mindre stykke enn det de hadde sett seg ut på forhånd. De fleste skylder selvsagt på den varme lunsjen. Den har “heftet ved” som det heter, og ingen har kunnet uttale seg om SV uten å involvere minst to ulike matvarer i harangen. Laks og kylling var de mest populære, men også epler, pærer, gouda-ost og brødskiver har vært inne i bildet.

Frank Aarebrot, valgforskeren, er imidlertid så god å fylle inn bildet for oss. SVs tabbe nummer 1 kjenner vi, men tabbe nummer 2? Frank’en opplyser Tønsberg Blad:

SVs tabbe nummer to var å sende skrikhalsen Inga Marte Thorkildsen til tv-debatten om skole i Tromsø og ikke Kristin Halvorsen. Thorkildsen ser jo også ut som en skoleelev, sier Aarebrot. Han mener SV kunne kommet seg unna denne tabben selv om NRK bestemte hvilken politiker som skulle representere partiet i debatten. – Har ikke SV hørt om sykemelding, spør Aarebrot.

Inga Marte “Jeg-vil-at-skolen-skal-skinne-jeg” Thorkildsen kunne med fordel vært utstyrt med kunnskap og argumenter i nevnte debatt, men kom an! La oss si at den gode valgforsker skulle diskutere skolepolitikk. Han ser jo ut som min gamle rødmussede mattelærer som måtte trygdes etter uheldige omstendigheter. Ikke et godt utgangspunkt for å diskutere kvalitet i skolen med andre ord.

Drusilla-full-av-nåde skal ikke legge ut noe bilde av mannen. Vi vet ikke om fanden leser denne bloggen, men vi vil nødig ta sjansen. På å skremme ham. Fanden altså. På flatmark. Dere skjønner tegninga.

Når jeg tenker over det er ikke Aarebrots fremtoning egentlig noe godt utgangspunkt for å uttale seg om noe som helst. Men, hei, vi er jo vant til å se “Lite attraktiv mann snakker alvorlig på tv”-programmet. Hver dag. Og vi klager faen ikke. Men nå kjenner jeg at tilliten forsvinner. Idioti er ikke forenlig med forskervirke. Kan jeg foreslå en liten sykemelding?

Noe av det mest underholdende Drusilla vet er gammelpatriarkalske grinebitere og kristenkonservative hysterikere. Det store toget har for lengst forlatt stasjonen, men allikevel står de der på perrongen og hytter med neven. Det skal ikke unnslås at disse menneskene fortsatt forvolder en del skade på sine nærmeste omgivelser, men jeg har god tro på at deres tid er omme.

Jon Kvalbeins kommentar i Aftenposten i går er et godt eksempel. Under overskriften “Skal staten undergrave ekteskapet” legger Kvalbein ut om de fatale konsekvensene en innføring av kjønnsnøytralt ekteskap vil få. Og det er ikke småtterier vi har i vente dersom man begynner å bruke et nytt begrep, skal vi tro denne Kvalbein. Bytt ut ordet partnerskap med ekteskap og du har en kulturrevolusjon på hendene. Her er det mange farer som truer. Hør bare: I Canada ønsker nå to heteroseksuelle (!) menn å inngå slikt ekteskap fordi det gir store skattemessige fordeler. Loven kan ikke hindre dette.

Drusilla er naturlig nok sjokkert. Dette hadde hun virkelig ikke tenkt på da hun tok stilling for kjønnsnøytral ekteskapslovgivning. Men dette er vanskelig altså. Loven i dag kan heller ikke forhindre at homofile menn gifter seg med kvinner (!), og holder store bryllup i adelige omgivelser. Hva skal vi gjøre?

Vel, Drusilla er litt i tvil, men Kvalbein har mer opp ermet: Likestilling av samlivsformer gjør unge usikre på sin egen seksuelle identitet. Det er nemlig slik at dersom man begynner å kalle partnerskap mellom to menn eller to kvinner for ekteskap, da oppstår det full forvirring i den yngre generasjon. De fleste vil jo gifte seg og da kan det fort oppstå litt krøll for den oppvoksende slekt. Som Kvalbein så klokt skriver:

I en overgangsperiode har jenter ofte fortrolig kontakt med en nær venninne mens gutter er “noe herk”. Gutter finner sammen i gjenger som har mannlige idoler. Dersom barn i denne tiden blir opplært i å tenke at tiltrekning til eget kjønn er tegn på homoseksualitet, kan de låse seg i den tro at de er homoseksulle.

Og da har vi det gående: Før du vet ordet av det har den uskyldige tafsingen på bestevenninna ført deg lukt ut i en lesbisk tilværelse av rekkehus, volvo og livslangt troskap. Fra himmel til helvete som det het i mine skoledagers opplysningskampanjer. Jeg vil derfor foreslå at vi sporenstreks sender noen eks-homofile rundt i Skolenorge for å advare.

For det er grunn til å advare. Kvalbein er nemlig en opplyst mann og han kan fortelle oss at:

Statistiske undersøkelser viser at homoseksuelle har dårligere livskvalitet enn heteroseksuelle, også i land der homoseksuelle forbindelser er godtatt. Barn bør oppdras til å identifisere seg med sitt eget kjønn, betrakte det motsatte kjønn som en berikelse og se ekteskapet mellom mann og kvinne som et ideal. Ekteskap bør prioriteres ved lov og beskyttes som begrep.

Og jeg som trodde økt likestilling ville føre til bedre livskvalitet. Dette er jo forstemmende. Men jeg lurer på om det holder å forebygge tilfanget av homofil ungdom med Kvalbeins mantraer? Bør man ikke også gjøre noe for å hjelpe etablerte homoseksuelle ut av uføret? For det kan vel ikke være andre grunner til at de sliter mer enn andre?

Jesus, ass. Kan noen skaffe denne mannen en stilling Magazinet? For så underholdende er det faktisk ikke med ubehjelpelig argumentering fra angstbiterske menn.

Jeg begynte å skrive enda en kommentar til grisesaken, men fant ut at det ble for langt og gnålete, og ble også litt redd for å ikke få siste ordet. Og det må da være opptil flere ypperlige begrunnelser for å lage en hel (og fryktelig lang er jeg redd) post istedet.

Kvinnene i Venstre har fått mye pepper for sin klage. Til dels med et høyt aggresjonsnivå. Men det har også Drusilla fått, både av Norvegia og av Amos Keppler i nevnte kommentarfelt.

Erna Solberg selv synes tegningen er grei. Graff selv sier tegningen er i grenseland. Jeg synes fortsatt ikke det er greit. Og det burde være greit. At folk har forskjellige oppfatninger, og at de uttrykker dem på dertil egnet sted.

La meg derfor ta for meg kritikken av kritikerne.Kritikken av kritikken av kritikken så og si.

Her er det mange argumenter på bordet. Noen av dem er:

1. Å reagere mot en slik tegning er kontraproduktivt og dumt fordi det bidrar til å skape mer oppmerksomhet på det man ikke ønsker skulle vært der in the first place. Dermed har man ansvar for at bildet får fokus, og vises om og om igjen.
2. Du er syk i hodet om du ser sex og ikke det politiske-satiriske temaet i tegningen.
3. Kvinner med makt må slutte å komme dregendes med kvinnediskriminering og hersketeknikker hver gang noen tråkker dem på tærne.
4. Reaksjonen har ingenting med feminisme å gjøre, men uttrykkker snerpete og pietistiske holdninger til alt som har å gjøre med sex å gjøre.

Drusilla mener

• Det første argumentet er kun egnet til å kneble folk med brysomme meninger. Ikke en farbar vei å gå dersom man ønsker en åpen samfunnsdebatt.
• Det andre argumentet blir for søkt for meg. Jeg er en enkel sjel. Jeg ser det jeg ser. Det er mulig enkelte opererer på et høyere nivå enn meg og har en mer utviklet visuell-politisk-satirisk kompetans, men jeg synes ikke det er helt far-off å få assosiasjoner til den konkrete situasjonen som avbildes. Få meg innlagt!
• Det tredje argumentet er det mye å si om. Men det er jo helt klart en hersketeknikk da, hø, hø! Maktfolk skal tåle mye, jeg synes dette var over grensen. Andre synes det ikke. Erna synes det ikke. Jeg synes dette rammer alle kvinner. Og da er vi ved det siste argumentet.

Det siste argumentet er det jeg begynte å svare på i kommentarfeltet. Spørsmålet var om det er noe spesielt kvinneundertrykkende med å vise to parrende griser, om det ville være bedre at purka satt overskrevs på rånen istedenfor å bli tatt bakfra. Noe sånt. Og at min reaksjon er pietisme dekket av et politisk korrekt slør av feminisme.
Og til det svarer jeg:

Det jeg reagerer på med tegningen er ikke primært et samleie som finner sted, bakfra, forfra, i en spesiallaget grisegynge eller i skjeposisjon, whatever, men at det står en tredje person i bildet og “assisterer”. Ta vekk Sponheim og bildet får en helt annen valør.

Jeg mener at fremstilligen av denne “trekanten” har noe med feminisme å gjøre. Det ser ut som et overgrep rett og slett. Pga. en lang og kjip historie med overgrep mot kvinner er dette noe jeg reagerer på.

De fleste som har kommentert har ikke tatt i betraktning den karikerte Sponheims rolle oppe i det hele. Men hva om man tar ut Sponheim og vi står igjen med to griser? Hva da? Ville jeg da ment tegningen var spesielt undertrykkende for kvinnen? Er det å bli fremstilt som en bedekket gris verre for en kvinne enn for en mann? For å være ærlig tror jeg det kommer an på tegningen. Det burde ikke være det. Sex er ikke noe som er nedverdigende eller krenkende for kvinner. Allikevel er det altså fortsatt slik at det å bli kalt for hore/f*** osv. er noe av det mest krenkende en kvinne kan bli kalt.Om man skal ta hensyn til at det fortsatt finnes seksisme i samfunnet når man lager slike tegninger er en annen sak.

Jeg tror ikke jeg ville reagert v. kraftig på tegningen minus Sponheim. Jeg ville kanskje synes den var ekkel og infantil. Og i den forstand er jeg nok snerpete slik enkelte vil definere det. Jeg synes ikke “alt som kan minne om seksualitet” er ekkelt, men også innenfor det område har jeg en personlig smak. Jeg synes mye porno er ekkelt. Det tiltaler meg ikke. Dersom folk synes jeg er en pietistisk snerpe fordi jeg ikke deler deres smak på alle områder, er det noe jeg kan leve med.

Jeg kunne ha skrevet om en ekkel tegning uten at jeg oppfattet den som kvinneundertrykkende. På denne bloggen skriver jeg om ting jeg ikke liker. Hovedspørsmålet er om man ønsker å forby det. Og til det er svaret nei. Jeg har intet ønske om å forby hverken Graff sin tegning eller andre ting jeg ikke liker (kanskje med unntak av e-ore og drrring, drring-frosken, av helsemessige årsaker vel og merke).

Men egentlig tror jeg jeg pisker en død hest nå. Men å piske døde hester kan i alle tilfeller gi god armmuskulatur og det kan jo være kjekt å ha selv om hesten er daud som en papegøye i en M. Python-sketsj. Det slår meg at dette er en slags stiløvelse i feministisk argumentasjon, og det bør man sikkert gjøre oftere.

De aller fleste vil være enig i (tror jeg) at det ikke er noe en-til-en forhold mellom feminisme og sexangst og pietisme. Jeg tror heller ikke de fleste mener det er noe en-til-en forhold mellom å mislike pornografiske uttrykk e.l. og å være pietist og ha et tabubelagt forhold til seksualitet. Jeg synes det er ganske uproblematisk at man liker noe og misliker annet. Innenfor sex, politikk, musikk, you name it.

Jeg har iallefall ikke tenkt til å starte hver setning med “Jeg elsker sex og er vanligsvis skikkelig sexy og frekk, men nå skal jeg si noe feministisk og jeg håper dere vil høre på ettersom dere nå vet at jeg ikke er en snerpete pietist. Jeg kommer sikkert til å banne også, så tøff er jeg”.

Drusilla er for tiden høy på sol, parkliv og sommerfester. Slikt blir man mild og vill av. Men så sitter man der i parken med sin kaffe og utvalg aviser og dagen før eller kanskje før det igjen har Dagbladets Finn Graff boltret seg med tegnestiftene sine og laget en illustrasjon til en politisk kommentar som han sikkert syns var fiffig og noen folk ler sikkert litt. MEN DET GJØR IKKE DRUSILLA. Drusilla tenker at hva inni faen er dette? Dette må være noe av det mest motbydelige og kvalmende jeg har sett i politisk satire. Og det er godt mulig at den passet bra til kommentaren. Den leste jeg ikke. For det får være grenser. Orker ikke motbydelig og dritkjedelig på en og samme deilige søndagsparkformiddag.

For det er liksom noe eget å se en kjent, omstridt, men jevnt over respektert kvinnelig politiker bli tegnet som ei purke som blir henholdsvis bedekket og inseminert av to like kjente mannlige politikere. Jeg vet at enkelte vil synes dette er herlig frekt og flere blar om. Og jeg kunne skrevet spalte opp og ned om hvorfor jeg reagerer på dette, hvilke ryggmargsreflekser som kikker inn. Men jf. deilig sommerkveld ovenfor, og tenk heller på dette:
Ville Graff satt en mannlig politiker i den nedverdigende posisjonen? Tvilsomt. Kanskje. Men det egentlige spørsmålet er om kulturradikale Dagbladet hadde satt selve Dronniga si, Kristin Halvorsen, i den posisjonen.

No fucking way. Jeg vet ikke helt hva det betyr, men jeg er helt sikker på at det stemmer, og jeg tror det har noe med at respekt for kvinner er noe overfladisk, politisk korrekt som man veier rundt seg med når det er opportunt, og som man kan knipse vekk når man har lyst til å være litt drøy. For gud hjelpe meg, hvem vil være en humørløs og snerpete moralist?

Drusilla trenger ikke tenke seg om. Det kler den nye brunfargen ganske godt egentlig.