Jeg har sagt at jeg skal blogge om miljø på denne bloggaksjonsdagen, og da skal jeg jaggu gjøre det også. Mangel på kunnskap har vel aldri stått i veien for en røynd bloggar. Jeg går derfor friskt løs på miljøutfordringen: Hva skal min greie være?

Det viser seg raskt at jeg har mye for meg når det gjelder personlig klimabidrag. Jeg har ikke bil. Jeg er så trikketilvent at et kvarters kjøretur gir meg bilsyke. Jeg hater, hater shopping og flyr lite. Det synes jeg er udelt positivt, at folk som før skrøyt på seg flyreiser jorda rundt nå skal krympe i skam. Hah! Der har du for alle de annoying historiene om fotturer i Tibet. Haha.

Min klimaakilles skulle snart vise seg å være mer prosaisk. Kjøtt. Rødt kjøtt. Nærmere bestemt deilige biffer, pastasauser og kjøttdeigmiddager. Dette kjøttmaterialet stammer som kjent fra kuer og sauer som guffer ut gass av kroppsåpningene sine. En pakke av herligheten tilsvarer noe sånt som et halvt gasskraftverk.

Tiltak må med andre ord iverksettes. Først og fremst må man ta for seg egen hverdag. I dag steinbitburger. Nam. I morgen falaffel. Laks, pestopasta. Så, øh, linser?

Jeg tror det skal gå bra. Neste skritt var å undersøke Mat- og landbruksdepartementets budsjett. Jeg har det for meg at Matprat, det tidligere Opplysningskontoret for kjøtt er finansiert derfra. Jeg tenkte at et budsjett med “profil for klima og næringsutvikling” burde ha en tanke eller to om kjøttforbruket, og at de kanskje ikke burde finansiere den armadaen med kjøttpushere som i disse dager fremmer propaganda for får, disse kålvennlige klimaverstingene. Jeg lette og lette.

Det eneste jeg fant var at veldig foruroligende avsnitt om rånelukt på gris. Jeg var helt ukjent med denne problemstilligen. I 2004 blei (…) Hanngrisprogrammet med ei samla ramme på 45 mill. kroner, sett i verk for å finne ei løysing på problema knytt til rånelukt og smak på kjøtt frå ukastrert hanngris. Hjelp. Og æsj. Det er visstnok umulig å fjerne rånelukta før 2009 også. En sak for mannspanelet?

Men jeg roter meg bort. Konklusjonen for denne bloggaksjonen får derfor være:
1. Jeg skal spise mindre rødt kjøtt.
2. Jeg kan med fordel lese mer om klima og hva man kan gjøre.
3. Men helst ikke i det skumle statsbudsjettet.

Jeg er litt opptatt om dagen. Jeg vil lese ferdig alle bøkene om Lyra fra Oxford. Jeg vil vite alt om nordlys, daemoner, engler og dark matters. (Ja, jeg er jeeeente og liker eeengler. Kriiiiiise!) Da passer det litt dårlig med lokalvalg, og særlig når man utsettes for rikspolitikere i ett bankende kjør. Stor var derfor min glede da jeg fant ut at, Hey!, jeg kan stemme på Oslo Byaksjon. Jeg synes Barcode er fint, og de er sånn passe liberale og sosiale. Førstekandidat Erling Fossen er vel en rimelig fornuftig kar. Best av alt: Man trenger ikke føle seg forpliktet til å følge med på tv-debatter. De er jo ikke der.

Helt til jeg gikk inn på kandidatlista deres. 1, 2, 3 - ser ut som fine folk, 4, 5, 6. Hva? Runar Døving? Mister Menn-er-systematisk-undertrykket himself? Neineineinei. Nå som jeg skulle lese boka mi. Det går bare ikke.

Tilbake til null, da. Herlig. La oss se: Høyre, Venstre, Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, ArbeidAAAAAARRRRRG!

En uke igjen.

(Og mens jeg gnisser tenner, kan dere se på de fine videoene jeg har samlet her!)

Jeg har fått feriehjerne litt før skjema. Som i går. Jeg syntes det var rart at et godt voksent pusedyr som har mistet tenna ikke hadde fått dem tilbake ennå. Eieren var så vennlig å påpeke at tenner jo ikke vokser ut igjen. Eh, hehehe. Neeeeei. Velkommen til seks år utdanning. Dette var omtrent på linje med at et annet medlem av husholdningen mente at croissanter er sunn frokost. Fordi det er bakverk. Akkurat som brød!

I kid you not. Det tok lang tid å få ham fra den overbevisningen. Nevnte jeg at han er mann? Hva er verst, lurer jeg på, tann eller croissant, for dette er ammunisjon av ypperste klasse. Min var nærmere ferien. Det bør bli vektlagt. Så dere må ha meg unnskyldt. Lyset er på, men jeg er halveis ut døra. Vi kan stå og henge litt i dørkarmen og sludre.

Hei, se her, for eksempel. What do you know. Et nytt mannfolkblad komplett med obligatorisk blautporno innslag! (Hva er greia med hofteholdere. Kom igjen! Bli med i de nye århundret!) Men KK altså. Hva kan det stå for? Kar og Kuk, kanskje? Jeg tror det.

Skal vi se. Så var det Vetle Lid Larssen som valgte å starte sin kronikk i DB sønddag om elendigheten i norsk helsevesen slik:

Den som trodde at sykehusene ennå var små sympatiske varmestuer med varme pleiere i lårkort og heroiske leger med svømmeknappen, som redder liv med sitt eget som innsats, tar feil

Da kan dere tro jeg fikk lyst til å fordype meg i Vetles tanker om onde overleger som bare stirrer inn i skjermen i stedet for å se, se hele Vetle. Vet du hva, jeg mistet rent lysten på å lese om de umenneskelige strømningene i helsevesenet, sånn helt generelt. Soooo-rrrry! Her er det stengt for ferien.

Man får sette sin lit til forskningen. Og jeg tror jeg har funnet kuren mot feriehjerne. Sinne, selvsagt. Dette er forsåvidt noe jeg vet alt om. Litt sinne gjør godt for klartenking. Noe denne bloggen er et bevis for. (Håhå, sjølskryt også. Hvor skal dette ende?) Men altså:

Researchers at the University of California-Santa Barbara said getting “miffed or irked” can sharpen a person’s ability to analyze data carefully and make the right decisions.

Miffed or irked. Det synes jeg høres ut som et ganske kult band. Eller noe man kunne hatt på en t-skjorte. Beware: I’m iffed or mirked! Skulle ønske jeg hadde engelsk som morsmål. Jeg har lyst på en ny t-skjorte. Håper ferien blir fin. Og din. Bye, bye!

Her om dagen så jeg en dokumentar om bruk av psykoanalyse i markedsføring. En av historiene handlet om hvordan noen luringer fant ut hvorfor amerikanske kvinner på 50-tallet ikke ville kjøpe ferdig kakemiks. De sa de ville ha det, men da produktene kom i hyllene, ble de stående der. Ingen ville bake ferdigkake.

I følge dokumentaren kunne man ikke bare spørre kvinnene. Man måtte grave dypere i psyken. Og der fant de skyldfølelse. Det var ikke jobb nok å vispe kakemiks med vann. Så lett skulle man vel ikke slippe unna?

Salget gikk derimot i været da man endret kakemiksen slik at det ble nødvendig å tilsette et egg. Da hadde man bidratt selv til den fine kaken, med et eget egg, og kunne servere den uten den stygge følelsen av slendrian som da det bare var vann. Noe sånt. Jeg lurer på om kakemiksen er sånn ennå? Og om det finnes flere forvanskinger fra husmødre med komplekser. Det skulle jeg vel tro.

Fr. Martinsen skriver bra om husarbeid. Hun har etter en min vurdering et meget sunt forhold til vasking som nok kan oppsummeres til at Folk vasker alt for mye. Jeg er enig. Dessverre, eller heldigvis er jeg ikke folk i denne sammenhengen. Mer en gris. Det er så mange ting jeg heller vil gjøre at rotet ofte har vokst til apokalyptiske dimensjoner. Møkka også faktisk, om jeg skal være ærlig. Men nå har jeg funnet en vei.

Løsningen er like enkelt som den er effektiv: Lydbok på ipoden. Ikke bare blir man underholdt mens man tørker og vasker og henger opp. Man får lyst til å gjøre det også. Lydbøker er nemlig innrettet slik at man MÅ gjøre noe samtidig som man hører. Du kan ikke bare sitte og se ut i lufta. Så hvis du skal vite hva som skjer videre, må du holde i gang. Så er oppvasken tatt i selskap med de vidunderlige engelske damene til Minette Walters. Det er så bra. Selv om det ikke blir så mye støvsuging.

Som dere vet er dagens onde kvinne byråkrat. Og en gang i året sånn circa drar jeg på byråkratfesten på Rockefeller. Det er litt festlig og litt kleint, som det gjerne er i sånne settinger. Og i natt var jeg der.

Det er et band der som synger sanger om hvordan det er å være byråkrat. Uskyldig moro. selvsagt. Det er sånne festlige cover-greier: Jeg vil bli en byråkrat til melodien av Britney Spears Hit me baby one more time. Budbubudsjett forlik til Metallic Hvit. Jeg vet ikke helt. Litt revy-aktig,

Men så begynner de å synge på den derre “Forelska i lærern”-sangen. Teksten er byttet ut med: Jeg ligger med sjefen, å, å,å. Jeg ligger med sjefen, Å, Å, Å. Det er en jente som synger, og greia er lissom at en tredveåring ligger med sin seksti år gamle sjef.

Nasty greier! Er det noe vi vet om statsadministrasjonen så er det at stadig flere kvinner kommer i posisjoner. Som dyktige ledere. Det er ikke fordi de har ligget med noen.

Så jeg lurer på hvorfor noen kvinner synes det er kult å tråkke seg selv ned i søla. Hva er greia? Er det morsomt? How about some self-respect? Er det så vanskelig?

(PS. En stor shout-out til hun som avslørte meg som blogger på festen. Lunsj i kantina?)

Herregud, pakke, pakke, pakke. Pakke inn de siste julegavene og bli henta om en halvtime. Ingen reine klær, nei. Vaske noe greier når jeg kommer fram, da. Right.

Men en siste påminnelse til godtfolket før det setter inn: Når dere leser om kvinner som sitter i juryer og lirer av seg møkkaholdningene sine, og dere har lyst til å si kvinner er kvinner verst, så husk Drusillas vennlige påminnelse om å:

SHUT THE FUCK UP!

Fordi det er sånn. Mange folk er sexistiske, rasistiske og slemme. Er det noen som innbiller seg at bare man tilhører en gruppe som har vært undertrykt, så er man automatisk en klok person? Er det noen som tror at kvinner er bedre mennesker enn andre? Nei. En del damer er kjipe, en del menn er kjipe, en del innvandrere er kjipe, en del samer er kjipe. Og allikevel, det er rart jeg ikke hører menn er menn verst eller same er same verst, innvandrer er innvandrer verst. Og la meg slippe å høre det også. Da kan vi kanskje ha en ordentlig diskusjon om hva slags holdninger som finnes i dette samfunnet, og hva vi kan gjøre med det.

Det var julas budskap. Og her får dere en liten sinnssyk julehilsen også. Hahahaha. Big smile now! God Jul!

Javel, det nærmer seg jul. Da er det et par ting vi skal huske på, boys and girls. Jeg tror vi alle er enige om at vi ikke vil ha en kjønnstradisjonell jul i år heller. Så bli med meg!

Gaver er viktig i jula og vi vet hvem som kjøper dem? I år er det menn! Det er utruleg viktig at jenter ikke blir avspist med små drittpresanger à la kosedyr og en barbie-faen på juleaften. Pung ut på dyrt techno-stæsj til jentene også. Så til det relaterte spørsmålet om typiske jente og gutteleker. Den er vrien så vi henter hjelp hos ekspertene.

Forsker Lise Widding Isaksen ved Sosiologisk Institutt ved Universitetet i Bergen mener det er Makt i Tyll (fra BT igår)

DET ER MYE KULERE å være prinsesse enn å være Askepott. Prinsessen representerer toppen av suksess, og det er dit kvinner vil.

Så hva skal vi si, er det go eller no go på rosa tyll og plastikk-kroner? Jeg tror vi må høre mer:

Dette har leketøysindustrien fanget opp, – Leketøysindustriens dyrking av de tradisjonelle kjønnsrollene gjenspeiler kvinners økende makt i samfunnet. For ikke å komme på kollisjonskurs med mannen, vil fremtidens kvinner skjule sin makt bak en stadig mer feminin fasade. Det vil plastikkirurgene tjene grovt på, sier Isaksen.

Aiai. Nå ble det vanskelig og veldig forvirrende. Dette er sammenhenger jeg ikke var klar over. Det blir mer tradisjonelle kjønnsroller for barn når kvinner får mer makt? Men samtidig mer plastisk kirurgi? Var det bedre med mindre makt? Skal man kjøpe tyll-skjørt? Dette blir for mye for meg. Vi løser problemet med å erklære Isaksen for bingo-crazy og trekker tilbake at dette utgjør eksperthjelp. Ingen makt i tull. Klar dere selv.

Over til julaften og mat. Her må dere slå opp i rapporten Julens mat og måltider side 70 omtrent for å finne rette fremgangsmåte. Jeg kan allerede nå avsløre at mannen skal stå som hovedansvarlig. Det kvalitative materialet viser tydelig hvordan styrkeforholdet på kjøkkenet mellom kvinne og mann er nokså skjevt. Mens kvinnene har en forvalterposisjon, har mennene en mer utførende posisjon – ”hun bestemmer og han hjelper til” Her skal vi snu på flisa. Runar Døving blir glad og alle er fornøyde. Sånn gjør dere:

Dersom du er kvinne er din oppgave å tilberede og servere grisen eller sauen.

Dersom du er mann er det din oppgave å ta seg av siderettene og tilbehøret. Det synes også som om de mange ”usynlige” oppgavene i stor grad er mannearbeid; pusse sølvet, vaske kjøkkenskuffene, stryke juleduken, dekke bordet, varme opp medisterkakene, lage stappen, koke potetene, rydde og ta vare på restene.

Ingenting mann skal kvie seg for med andre ord. Og husk gavene. Svigermor skal også ha. Lykke til!

Oh no! Per Spook sier at norske kvinner ikke kan kle seg. Franske kan, men norske kvinner gjør alt galt! Sammensetningen av farger, stoffer og linjer, alt! Et tu, Spook! Dette kom som et sjokk! Men jeg har aldri lært om mote på skolen, slik Spook synes vi skal. Og nå står jeg her, sviktet av samfunnet og kan ikke kle meg. Jeg ville aldri kledd meg slik for eksempel. Hvem sin feil er det?

Gamle lesere vil vite at mitt hat for shopping har visse patologiske trekk. Det er så inni føkkings helvetes BORING. Så rasker man med seg noe for eksempel en rød høstkåpe, noe som vel må sies å ha vært et gedigent feiltrinn. Og det tror jeg flere av oss kan være enig i. Jeg har sett dere, nemlig. Dere er overalt. Til og med Kristin Halvorsen har slutta å gå i rødt, men vi vet ikke bedre. En fyllik spurte om jeg jobba i VG og ville være med å ta en øl. Det oser inkompetanse av den kåpa. Nynne har en sånn kåpe for helvete. Det er ikke bra.

Heldigvis blir det kaldere og inkompetanse kåpa gotto go. Denne gangen satser jeg på en mer grå, fylkeskommunal, nøktern stil. Jeg tenker i retning av allværsjakke. Det blir digg. Så skal jeg bare samle nok mot til å ta fatt på den hatefulle oppgaven. Her er litt oppvarming: Drusilla og Darla på shopping, fra Angel.

Det får’n si. Bloggeren Drusilla har blitt saksa i Klassekampen idag. Det er main stream media det. MSM. Kult. Og i går var jeg på fest med venstresida. Ikke at jeg sto på gjestelista akkurat, men man har sine metoder. Det hadde vært no’, tenkte jeg, og skulte bort på kulturministeren. Kom igjen, gjør noe teit, noe jeg kan blogge anonymt om. Da kunne jeg sikkert blitt sitert i Dagbladet også. Men alle kjendisene jeg så bare sto der på plenen og prata og veiva med festrøyken. De lå ikke i blomsterbedet slik jeg hadde fått det fortalt. Det var veldig skuffende må jeg si.

Det er frekt å kritisere vertskapet på en fest som byr på både mat (mmm, snitter!) og drikke. Jeg gjør det allikevel. For her skulle man da feire 25 år som forskningsstiftelse og på scenen velter det fram den ene gubben etter den andre. Den scenen var full av dress med over snittet alkoinnhold. Og attpåtil et mannskor som typisk nok sang Gutta av Jokke med sånne voldsomme mannsstemmer. Guri. FOR VI ER GUTTA SOM HAR OPPLEVD ALT. Og så videre. Han fyren som var konferansier eller no begynte til og med å kneppe opp skjorta for å ligne en hallik. Forskjellen på en forsker og en hallik er tre knapper, sa han. Utrolig rart. Da var det godt å se Gerd-Liv Valla, kvinnelig styreleder, i eplegrønn drakt ta mikrofonen. Hun sa at det er viktig med fritid. Det var forbannet godt sagt. Fritid er digg! Jeg er for.

Men alt i alt var det en fin fest og nå er jeg fyllesjuk. Neste år tar vi med Vampus. Med fare for at hun får varige svekkede sjelsevner av alt venstre- og fagforeningsfolket. Det blir gøy.

Og da var jeg tilbake til sivilisasjonen etter noe av et eventyr ute i ødemarka. Det var flott natur og kald vind. Det var et kult fjell, tenkte jeg. Her bor det også folk. Her har det bodd folk. Fy faen det er kaldt å stå stille og høre om fangststasjoner og isbreer og morener og miljøgifter i fisk og pattedyr. Men veldig spennende. Så nå har jeg hodet fullt av alt annet enn bloggrelevant materiale.

Det nærmeste jeg kom relevans var vel da noen fortalte om isbjørnhannens grimme praksis med å spise små isbjørnbarn for å få seksuell tilgang til binna. Goddamn, man må være glad for å ikke være bjørn. Det kan man være idag. Da var det hyggeligere å høre at damebjørnene ikke har blitt hermafroditter som følge av forurensing slik enkelte har uttalt. Det man trodde var en penis var bare en forstørret klitoris. Antakelig som et resultat av nylig seksuell aktivitet. Vi må bare håpe at ingen bjørnunger gikk med i prosessen!

Ellers noterte jeg at menneskesamfunnet på øya visstnok skal være nokså mannsdominert, uten at jeg fikk noen videre innsikt i dette. Derimot fikk jeg et aldri så lite innblikk i det mannsdominerte livet på sjøen der det er 5 uker uten kvinnfolk som vi fikk høre. Jeg fikk låne en lugar som nok reflekterte dette. Den var svært rikt utsmykkket. Her ser dere både Triana og assorterte bryster.

Og da jeg la meg i underkøya fikk jeg nyte synet av disse bilinteresserte damene som var tapesert oppe i taket. Seriøst, ass.

Men det var svært hyggelige og ikke minst gjestmilde karfolk, og denne feministen har intet å utsette. Dessuten kan man ikke klage på viljen til å skape balanse i nakenregnskapet. Det inntraff på badestranda. Ja, det er en sandstrand. Legg merke til isbitene.

Og her ser dere Drusilla samt noen karer fra båten i bare bursdagsdrakta og noen andre selvpinere. Legg fortsatt merke til ISBITENE!