Jeg kikka på forsida av Klassekampen på jobb i dag, men jeg leste ikke inn. Og nå er jeg hjemme, og siden Klassekampen er så opptatt av å demokratisere kunnskap, så har de nesten ingenting på nett. Men på forsida sto det:

Det var Edvard Hoem som sa det.

………………

Hvem er Edvard Hoem?

……

Anyone?

Dagens sitat (og bilde) 2

NA24 rapporterer!

Jeg er forvirret. Jeg trodde man bare påpekte kjønn når det er kvinner involvert. Det er det som er regelen. Kvinnelig forfatter og forfatter, kvinnelig lege og lege, avvik og norm. Her har vi en kvinnelig advokat. Og? Det er nå det blir vanskelig. Er det en kvinnelig lærling og en lærling eller bare to lærlinger? I siste tilfelle er det vel en grov feil i illustrasjonen. Ja, altså, unnskyld meg, det er ikke meningen å være nøye, men hvor vanskelig er det å finne et bilde som passer da. På internett?

Førjulstid kan være anstrengende. Det må vi bare innse. Jeg synes nesten man ikke kan bruke for store ord om dette. Jeg synes tvert om vi bare skal slippe løs og løpe skrikende rundt som gale mennesker. Det handler virkelig om de store tingene. Julekalender og gaveinnkjøp. Marsipan som kommer for tidlig i butikken. Ingen grunn til å legge bånd på seg.

Heldigvis finnes det flere som deler dette synet. Det vet dere, for dere har også diskutert kalenderpakkene og de prektige mødrene i deres eget private middelklassehelvete. Det er tema som engasjerer, og det er ikke rart. Hør bare:

Som en type omsorgsutøvelse og slektsbevaring har julen tradisjonelt vært kvinnenes ansvar. Gjennom kjønnssosialiseringen er ansvaret for julen nærmest risset inn i kvinnenes kropper - som “kontrakter” de moralsk sett er forpliktet til å følge.

Det var da voldsomt, tenker du kanskje, men NEIDA. Her skal det ikke spares på noenting, det er tross alt jul!

Kulturelle verdier som tradisjon, familie og forakt for det upersonlige og kommersielle; kjønnssosialisering og identitet, egoisme og altruisme; frivillighet og tvang; makt og avmakt. Mødrenes engasjement i førjuls-tiden er velmenende nok, men kan ha utilsiktede konsekvenser.

Dette er greier. MAKT OG AVMAKT. TVANG OG FRIVILLIGHET. Vi leiker ikke førjulshysteri. Mødrenes trang til små numrerte pakker kan faktisk svekke mødrenes “posisjon ute”. Er det mulig å ha en heltidsjobb og lage en full-on julekalender til de små menneskene? Vi må spørre!

Og jeg synes ikke man skal stoppe ved mødrene. Ingen bør slippe unna. Det velmenende engasjementet for å fremskaffe et juletre med like lange greiner på alle sider, har det ikke en mørk og lummer undertone? Er det ikke verdig en forskremt kronikk? Og alle de som tror de anstrenger seg for å lage en god juleribbe, når de egentlig bare er ute etter å bekrefte sin posisjon som mann av grisen? Du visste ikke at ansvaret for sprø ribbe nærmest er svidd inn i kroppene til alle mann? Nå vet du det. Prøv gjerne å lage sprø svor, men tenk på konsekvensene. Du taper uansett, la det bare være sagt.

——————————————————————————————————————————–
Visste du forresten at de fleste barn er skikkelig misfornøyde med gavene de får? Er det riktig kanskje? Folk er helt CLUELESS og dette handler om kulturelle verdier som lykke og fortvilelse, håp og knuste drømmer. I følge detta;

The Christmas focus group took place following research by Martin Yaffe which revealed that more than £1 billion is wasted by parents on gifts for their offspring each year - with 84% of kids in the UK admitting to being disappointed with the presents they receive on Christmas morning.

Desstuen ville jentebarna i undersøkelsen ha en Bob the Builder bilvaskemaskin- og garasje og ikke noen av de jævla barbie eller bratz-dokkene. Og jeg veit ikke om du får tak i en sånn i Norge engang. Og nå er FOR SENT å bestille på internett. Detta blir grining!

RadioOrakel, fra 16.00-17.00 skal blant annet handle om blogging. Og hva tenker så jeg om å bli intervjuet? Jeg sier som Annette Stai i Dagbladet i dag:”Jeg synes det er helt jævlig. Men jeg går med på det for å være solidarisk, fordi jeg ser noe rundt meg og er i en posisjon til å si noe om det.” Oh yeah.

Ny Tid har denne uken en sak om reaksjonære medier som lager andre standarder for offentlige figurer når de er kvinner enn når de er menn. Kvinner - og særlig ledere i næringslivet - skal snakke om privatlivet sitt i intervjuer, de skal fortelle om hvordan de jonglerer jobb og familie og om de har dårlig samvittighet for barna. Menn slipper unna med en jakthistorie. Eller at de liker vin.

Essayet (som ikke ligger på nett) handler mye Celina Middelfart. Middelfart er leder, kvinne og dessuten pen: Hun tilfredsstiller de fleste tabloide nyhetskriterier, som det heter i essayet.

Jommen sa jeg smør! Slik ser Ny Tids forside ut:

Man kan bare sitere: Som representanter for sitt kjønn må kvinnelige ledere tåle at det ofte legges vekt på spørsmål knyttet til sitt kjønn og ikke bare deres posisjon. Også i et tidsskrift med en feministisk ledelse, altså. For er det ikke bare pittelitt ironisk at Ny Tid smeller opp et stort bilde av Celina Middelfart under tittelen “Skjønn forbannelse” for å illustrere denne saken? Middelfart vil ikke kommentere selv: Hun ber om forståelse for at hun ønsker å forbeholde kommentarer til forhold som følger direkte av hennes stilling som daglig leder i Midelfart Holding AS. Eh. Ja. Men til pers skal hun! Her skal man tåle det man ønsker de skal slippe å tåle, lissom.

Jeg skjønner at man må snakke om kjønn når kjønn er tema, men er ikke dette en rimelig uskjønn blanding av gode intensjoner og tabloide virkemidler? Jeg tipper Ny Tids redaktør Martine Aurdal - som også er leder og kvinne uten et stygghetsproblem - ikke hadde satt pris på en lignende behandling. Am I wrong?

Dagens “kvinner-er-inkompetente-nek” kommer fra Aftenposten. Surprise. Forsiden idag er Feige kvinner får mindre lønn! Det er altså feighet som har skyld i lønnsgapet mellom kvinner og menn i øvre del av lønnsstigen. Kvinner er redd for å fremstå som grådige i lønnsforhandlinger, i følge Gro Møllerstad, og da må jo den logiske konklusjonen være at de er feige, ikke sant? Det vil si engstelige og umandige

For det er jo det enkleste, å forklare ting med at kvinner er dumme. Det er ikke noe nytt fenomen, for å si det forsiktig. Møllerstad utdyper endog med at kvinner er visstnok også er noen skikkelig grauthuer som ikke kan overskue “logisk og lineær argumentasjon som ender ut i en konklusjon”. Kvinner argumenterer sirkulært, nikker og smiler og er opptatt av relasjoner, leser vi videre i Møllerstads innlegg på likelønnskommisjonens sider. Teite damer med andre ord. Skikkelig teite.

That’s helpful! Kanskje skulle man tro at leder for likelønnskommisjonen hadde et annet syn på saken. Kanskje hun har satt seg inn i forskning rundt kvinners atferd i forhandlingssituasjoner. Siden dette er jobben hennes, mener jeg? Vel. Anne Enger, leder av kommisjonen sier seg enig i Møllerstads analyse:

- Jeg tror mange kvinner kjenner seg igjen i resonnementet, selv om det er vanskelig å underbygge rent vitenskapelig. Ingen liker å fremstå som grådige.

Eh. Nei, det er ikke vanskelig å underbygge vitenskaplig. Det finnes faktisk en god del forskning på dette området. Det tok meg circa tre minutter å google fram noen forskningsrapporter om forhandlinger og grådighet:

- Her er for eksempel et eksperiment fra 2004 som viser at kvinner som spør om mer lønn blir sett på som dårligere arbeidskraft enn like kravstore menn.

Her har de samme forskerne funnet at menn dømte kvinner hardere enn menn når de stilte høye lønnskrav, mens kvinner ikke gjorde forskjell på menn og kvinner. I det samme eksperimentet viste det seg også at kvinner i større grad ville forhandle dersom en kvinne enn en mann satt på den andre siden av bordet.

Så jeg vet ikke. Kanskje kvinner er, du vet, rasjonelle når de er mer tilbakeholdne med høye lønnskrav? Dersom de ubevisst oppfatter at det ikke er sosialt akseptert med kravstore damer, kan det jo hende at de tilpasser seg og kommuniserer annerledes enn en mann ville gjort? Det er lissom ikke sikkert at alt kvinner, gjør skyldes at de er feige og irrasjonelle.

Så kanskje Likelønnskommisjonen kunne kommet på banen med noe litt mer konstruktivt enn “mann deg opp” dersom de er interessert i å rette søkelyset på kvinners problemer med å spørre etter mer. Denne boka skal ha mange gode tips og triks. Kanskje like greit at man leser den sjøl, for gudene skal vite at den lønnsøkninga du får, kommer ikke til å komme fra likelønnskommisjonen.

Kom til rådhusplassen i morgen klokka 18 og vis støtte til de fredlige demonstrantene i Burma.

La oss si at du skriver krimbøker. For eksempel om voldtatte og mishandlede kvinner. Ville du da ansatt en person som er dømt for kvinnemishandling som din agent? Han har beviselig bitt sin samboer i kinnet og prøvd å kvele henne? Hun skriver i ettertid om sitt personlige helvete med denne mannen. Føles det greit?

Debatten går i Sverige. Hva er egentlig greia når menn som er dømt for alvorlig vold kan gå videre i en fremgangsrik karriere som om ingenting har hendt? Hva sier det om vårt forhold til vold i nære relasjoner? Ville man ansatt og fremmet karrieren til en voldsdømt nazist, en dømt pedofil, en drapsmann?

Og hva med ofrene? Kan man kreve at de skal holde kjeft når de føler en plikt til å forsvare andre? Hva skjer når de krever sin rett til å fortelle sin historie slik overlevende torturofre kjenner de må, og når den er rimelig gjennomsiktig. I romaner og blogger og alle vet hvem hun bodde sammen med da. Da det skjedde.

I anmeldensen av “Alt jeg skriver er sant” av Ellisiv Lindkvist undrer Cathrine Krøger seg: Hvem kan mannen i “Skuespiller og psykopat” være? Den pene mannen som har vært på alle talk-showene, spilt på de beste scenene og ødelagt alle kjærestene sine. Det er det sikkert noen som vet. Hvis han finnes. Og kanskje en dag blir han fremstilt i all sin gru, ikke det minste fordekt, i romanform. Norge ligger som regel et år eller to etter Sverige, så det er kanskje på tide å forberede seg der opp i kultureliten?

Og når det gjelder Niclas Salomonsson, agenten. Vel.
Karin Fossum sier hun vil revurdere sin avtale med ham. Anne Holt vil ikke kommentere. Det vil ikke de andre norske forfatterne som har mannen som sin agent heller.

Uff, uff, huffelipuff. Halvparten av Norges befolkning er maktesløs, ung og fattig! Men du har fortsatt noen timer på deg til å redusere elendigheta.

Heldigvis nyanserer Rogstad litt i interjuet.

Oj, oj, oj. Vampus har funnet svaret på hvorfor kvinner er underrepresentert i kommunestyrene. Hun er ikke helt sikker. På den ene siden er kvinner for smarte til å kaste bort tida på kommunalt selvstyre. Men, på den aaaaannen side så viser jo undersøkelser etter engledebatten at et flertall av kvinner tror på engler, healing og tibetanske bjeller - hvilket egentlig forklarer hvorfor nettopp det er menn som har makt, mens kvinner deltar i heksedans og forsøker å komme i kontakt med sin indre gudinne. Like greit å holde irrasjonelle fjols unna viktige ting.

Nei og nei og nei. Den var lei. Dere veit hva som skjer med sånne tøysejenter? Straffen er grusom. Grusom! Det blir tre måneder ubetinget cruggs. Du kan velge farge sjøl, Vampus dear!

Dagbladet vil at leserne skal starte debatter selv. Jeg synes det var noe forfriskende ærlig over illustrasjonsbilde til saken.

Merkelig nok kjenner jeg ingen vill drift mot disse debattsidene. Jeg står i grunn nok med hendene i ørene og synger lalalalalala. På den annen side går man kanskje glipp av uvurderlig innflytelse.

Tenk om man for eksempel kunne ødelagt middagsroen hos flere av Torkel Brekkes venner? Det er et problem at vi som skriver om vold mot kvinner og kjønnsroller og sånn lager så guffen stemning. Det blir utrivelig å spise mat da. Torkel Brekkes venner sitter lissom der og bare “La oss snakke om noe hyggelig, dere!”, mens jeg bare “siver inn og forsurer samtaler rundt middagsbordet”. Lissom. Bare. Det hadde vært kult!