Det hender jeg er fyllesjuk på søndager, og kanskje ligger man i soffan under et pledd og er uskyldig og sårbar. Et glass cola i den ene hånda, fjernkontrollen i den andre. Da gjelder det å være forsiktig så man ikke svitsjer forkjært. Man vet aldri hva slags ekkel-TV som er på.

Og kan jeg bare si at noe av det som går på en søndag ettermiddag, mens man slumrer seg rolig mot mandag, det er så ekkelt TV. EKKELT! Altså, jeg trykker på knappene på fjernkontrollen også står han der, mannen med Britney Spears-smilet. Og du vet at dette kommer ikke til å gå bra, men refleksene er sløve. Så sitter du der forfjamset, og ser på mens mannen introduserer “vertinnene”, og 26 - tallet er TJUESEKS- damer med identiske kjoler marsjerer inn på en stor trapp i tv-studioet.

Det er en liten hær med spray-on brune roboter med like store pupper og stive smil. De danderer seg på rekke og alle bærer en koffert med et tall. Jeg tenker: Hva er meningen med dette? Har undertøysmodellene endelig organisert seg i effektive terrorceller? Har de sprengstoff i koffertene? Eller små geværer de bare kan vippe ut av kofferten. Det hadde vært veldig praktisk.

Men neida. De bare står der. Og en annen mann, det er en deltaker, sier et nummer og mannen med smilet sier at Lynn Jeanette er en nydelig dame, kanskje hun har et nydelig nummer. Han smiler mot noen damer i publikum, det er samboeren til deltakeren. Hun ser jammen dyr ut, sier han til deltakeren, håper du får et godt nummer.

Seriøst? Seriøst?

Jeg liker Uma Thurman. Men selv om man liker Uma Thurman går det ikke an å like den nye filmen hennes, My Super Ex-girlfriend. Den er horribel!

Horribel, sier jeg! Det er en film om en kvinnelig superhelt og det høres jo fint ut. Men det er det ikke. Det er jaggu det mest misogynistiske og generelt menneskefiendtlige crappet jeg har sett på lenge. La oss slakte!

Folka som har laget denne filmen er pisseredde for sterke kvinner. Men de synes kanskje det kan være litt sexy med en kvinne og superhelt. Tenk på den sexen! Men farlig. Hell hath no fury as a woman scorned, lissom. Så det er ikke lurt at kvinner er superhelter egentlig.

Derfor lager de G-girl, en pen dame i sexy superklær som kan fly og stoppe store steiner som holder på å falle ned fra verdensrommet. Når hun ikke er bibliotekar med briller. Dessverre er hun hele tiden nevrotisk, klengete og psyko in a big way. Hele tiden. Det er så vidt hun gidder å redde verden og hun er slem mot dyr. Ikke uventet går hun av skaftet når den like usjarmerende og emosjonelt tilbakestående arkitekten ditcher henne etter en kort affære.

G-girl er så gjennomført usympatisk at det er et mysterium at den mannlige hovedrollen i det hele tatt blir med på en første date. Grunnen er at hun er pen selvsagt, noe som har sammenheng med at hun på high-school kom borti superheltstoff. Det vanlige er jo at helten blir kjempesterk, begynner å fly, spinne edderkopptråd eller lignende når de får sine superheltkrefter. G-girl får større pupper og blondt hår. At hun også får mer konvensjonelle helteegenskaper er klart underordnet det faktum at hun nå kan date de kjekke guttene på skolen. Hurra.

Og sex-scenene? Senger knuses. Det er lissom greia med superhelt-sex, skjønner vi. Men det ser fryktelig usexy og ubehagelig ut. Når de skal ut og fly samtidig blir det helt forferdelig. Det ser mest ut som et overgrep der den fjottete mannen deiser rundt i lufta med skrekk i blikket.

Det minner om Fatal Attraction, frykt for “karrierekvinner” og kaninkoking. Det var på 80-tallet. 20 år seinere og min gode gud. Dette er det bare ingen unnskyldning for.

Yo, I’ll tell you what I want, what I really really want!

Ja, jeg likte det faktisk. Det er nå 10 år siden og jeg sang lystig med til Spice girls Wannabe. Jeg var selvsagt for gammel for det i 1996, men hevdet min rett til å like dem med stort alvor. Jeg diskuterte Spice Girls med svartkledde surpomper som hata kommers og kynisk markedsføring. Det må ha vært mange anti-kommers surpomper i 1996, for jeg syntes jeg gjorde en heroisk innsats på vegne av jentegruppa omtrent daglig. Girl Power, wuhu!

Det er lenge siden nå. Jeg trodde ikke at Wannabe hadde et kraftfullt feministisk budskap i 1996, men det var noe med disse ganske vanlige, men freshe og fargerike jentene som tiltalte meg. Jeg likte aldri de evinnelige boybanda. Men Spice Girls fikk meg i godt humør. Faktisk. Ja, sånn var det.

Men det er klart. Jeg ser jo at Girl Power-mantraet deres var tynt: Sterk og selvstendig i plattform sko og miniskjørt! Det er greit nok. Det er lov å ha det gøy. Men rommet er så lite, og du forandrer ikke verden med en liten kjole og attitude. Det holder ikke. Du må ha noe i hodet.

Britiske aviser er nok mindre forsonlig enn meg ti år etter. Spice Girls er alt som har gått galt med britiske unge kvinner. Times Online beskriver arven fra Girl Power slik:

Girl Power was ill-defined enough to be amalgamated into other ideas about feminity that were abroad at the time — primarily, the concept of the “ladette” — and left us with the recognisable template of young British womanhood today: loud, insecure, materialistic, interested in being famous but not quite sure how or why, “spiritual”, but only if it’s something ow-maintenance, such as Wicca or crystal-healing.

I artikkelen Girl Power: how it betrayed us skriver Daily Mail:

It would be absurd, of course, to lay every teenage pregnancy, every inebriated ladette or every cheap tart sleeping with her sixth holiday ‘romance’ in a week at the feet of five barely competent girl singers.

It would be fair, however, to recognise that they presided over a period that saw young womanhood spiral into a previously unimaginable decline

Er det ikke sånn alltid? Når unge kvinner begynner å oppføre seg som menn, puler rundt, røyker og drikker er det et uforståelig moralsk forfall som inntrer. Mye bedre hadde det vært om de var bundet i strenge normer for kvinnelighet. Eller som leder i Forbundet Mot Rusgift sier til Aftenposten: Det lå mye kunnskap i den opprinnelige kvinnerollen, der man holdt mer tilbake på alkoholinntaket.

Kvinner kan velge å være ufornuftige. Er det lurt? Er det Girl Power, er det feministisk å ta til seg skadelig, tradisjonell mannlig praksis som røyking? Nope. Sånn er det med frihet. Ikke alle frie valg er verdt et hurra-rop, selv om det er kvinner som tar dem. Men kvinners valg fortjener heller ikke dobbelt opp med fy-rop.

Spice Girls fortjente ikke noen feministisk hyllest da. De fortjener ikke fordømmelsen nå. Men det var gøy. I wanna, I wanna, I wanna, I wanna, I wanna really
really really wanna zigazig ha.

Jeg liker tv, men jeg liker ikke tv som dynger på med stereotypier. Selvsagt. Jeg orker ikke de hevngjerrige og hysteriske kjerringene i Wisteria Lane. Jeg er jo glad i Carrie og Samantha og Miranda (Charlotte, not so much), men dere er sånne man ikke gidder å ringe lenger. Dere er 40 år og holder på å pisse på dere for et par sko og kaller en fyr Herr Stor. Ærlig talt! Nei, dere er veiet og funnet for lett.

Derfor var jeg nysgjerrig på Grey’s anatomy, den nye serien på TV2 som har blitt sammenlignet med både Frusterte Fruer og Sex og Singelliv. Typisk Tor Andre skriver dette om Grey’s anatomy på bloggen sin:

Hvis hva som er populært på TV sier noe om den mentale tilstanden i folket, tror jeg feminister bør ta suksessen til Grey’s Anatomy som et godt tegn.

Er den det? Et godt tegn er det iallefall at kvinnene som skal gjennom helvetesårene som turnuskandidater i kirurgi ved sykehuset ser ut til å være omtrent like opptatt av jobb som av pulings. Kanskje ikke oppsiktsvekkende, gitt at de er leger, som atpåtil skal bli kirurger. Men la oss ikke glemme Ally McBeal, advokaten, som ikke klarte annet enn å virre rundt som et hjelpesløst barn. Yack!

I så måte er kvinnene i Grey’s Anatomy langt å foretrekke. Serien gjør et poeng av at kun 6 av 20 turnuskandidater er kvinner. Og de står ikke tilbake for gutta når det kommer til å mase seg til å assistere ved de mest gory og lærerike operasjonene. Spesielt liker jeg sjefen som blir kalt The Nazi (bildet) av kandidatene. Dritsur. Dritkul.

Kanskje er det et godt tegn å se tv-serier der kvinner hevder seg innenfor tøffe mannsbastioner som kirurgi. Jentene er minst like harde. Minst like ærgjerrige.

Og ikke minst like nedlatende overfor de nesten usynlige sykepleierne ved sykehuset. Det er kanskje også et slags tegn? Høyt-presterende kvinner som kan snakke like mye dritt om underbetalte arbeidere i kvinneyrker som deres mannlige kollegaer. De har jo valgt det selv.

Så jeg tenkte jeg skulle sjekke ut denne feministiske pornoen som det har vært så mye ståhei rundt. Kjønnsforsker Anne Sæbø formelig bobler over av entusiasme i Magasinet for en tid tilbake. Woho. Elsker god porno! Frigjørende makt! Positiv effekt. Ikke sånn manneporno altså, men porno med kvinneblikk. Gourmet-porno. Sunn porno.

Du store min, hvor stor er din? Detta må vi få med oss.

Ikke faen om jeg gidder å bruke penger på skiten, så vi tar det som er lett tilgjengelig og laster ned Erica Lusts “Good Girl” fra bloggen hennes. I Magasinet sier Lust at tradd porno virker tilgjort og kjønnsrollene umoderne: Alt er fullstendig utrendy. Jeg vil ha bedre manus, mer ekthet, bedre musikk - som i Sex og singelliv - bare mer hardcore.

Og starten av filmen er veldig Sex og singelliv, det skal hun ha. Singel dame sitter på kjøkkenbenken med et glass vin (åh, så sliten etter jobb) og skravler med en forferdelig selvopptatt venninne i telefonen. Åh, jeg er så sliten etter jobb, tror jeg ringer etter en pizza og tar en dusj før den kommer, du.

Etter en del verderkvegelser i starten (hun er en good girl og sånn, men klarer tilslutt å miste håndkleet sitt. Ops) så bærer det i vei da, med en velutrustet pizza-mann. Det er kanskje litt bedre enn en vanlig porno? Hun smiler i hvert fall veldig mye hun hovedrolleinnhaveren. Fra øre til øre, med jevne mellomrom. Her skal det liksom ikke være tvil om at man har seg riktig festlig.

Slutten er veldig tradisjonell tør jeg si, da hun ber pizza-mannen komme i ansiktet sitt. - Slik de gjør i pornofilmene. Da er man virkelig frigjort, synes å være budskapet. Jøkk. Også så kliner de litt. Det er kanskje det feministiske? Ikke godt å si.

Konklusjon: Tja. Hvis man liker å se andre menneskers kjønnsorganer i bevegelse er det sikkert bedre enn det meste. Personlig må jeg si at jeg simpelthen ikke liker å se ting sånn på nært hold hos andre folk. Men det er ikke det jeg har mest å utsette på filmen. Musikken derimot. Musikken er virkelig h-e-l-t forjævlig.

Det tar sin tid, men de får endelig spist litt kald pizza helt tilslutt.

Det har vært sløv rødvinspåske. Jeg hadde kjøpt inn bøker, men leste bare en av dem. Rosa Prosa. Den om jenter og kåthet, du vet. Det var kanskje ikke så smart. Det skulle nemlig snart vise seg at jeg var blitt utsatt for en snedig konspirasjon. En man blir dum av.

Ikke sånn dum stupid girl som i Pink-videoen.

Men det finnes tusen måter å være teit jente på.

Dette har skjedd: Linda Skugge, tidligere Fittstim-redaktør, nå ex-feminist har sett lyset. Hun er drit lei av feministbåsen og har ikke tenkt til å lukke døra forsiktig bak seg. Skugge tar fram grovkaliberet og skyter seg ut på kronikkplass i Expressen. Meldigen til ungtjeiene er klar: Ni föstör för hela er kommande karriär genom att kalla er feminister. Kalla er inte feminist. Don’t be a stupid girl, altså.

Dette var heller ugreit for de andre svenske feministene, og det ble ikke mange godord på Linda. Men Linda hadde svar til kritikerne som mente hun hadde vendt kappa vel brått. På bloggen sin skriver hun:

Så bra det vore för alla män om vi kvinnor pysslade med feminist-kommunist-bullshit och bara snackade om helt ointressanta saker som “sexualitet”. Och så kan männen i fred starta sina AB:s och vara entreprenörer medan kvinnorna snackar om queer för noll arvode.

Oh crap, tenker jeg. Kan dette være nok en patriarkalsk konspirasjon? Jeg skulle ha lest en lærd og tung bok om økonomi som jeg kunne dundret i hodet på noen i et selskap. Men nei. Her blir man lurt til å lese en rosa bok istedet, og er dermed dømt til å komme trekkendes med “kvinnelig orgasme” i enhver selskaplig diskusjon. Og istedenfor å fortelle om bedriften man startet som 20-åring sitter man og sier ting som at det var da veldig heteronormativt gitt.

Det blir ikke noe swung på likestillingsstatistikken av sånt Blindern-surr. Partriakatet vinner - du taper. Stupid girl.

Men jeg likte den den rosa boka. Særlig bidraget til Mala Naveen. Det var superfint. Og jeg orker ikke bli gründer. Men gi meg gjerne tips på bøker jeg kan tukte patriarkatets representanter med. Bøkene trenger ikke være så himla tunge engang. Jeg tror egentlig de skal bli en lett match. Stupid boys!

Kremt. Så var det noen som så forrige episode av Veronica Mars? Den som var 17 igjen!
*We may not last but we’ll have fun till it ends C’mon baby be my bad boyfriend*

Det er egentlig litt for tidlig for kåringen av årets mest sexistiske påfunn her hos Dagens Onde Kvinner. Men her må det faentameg gjøres et unntak. Til ære for TV3. Værsågod:

Årets mest sexistiske påfunn går til TV3s nye realitysatsing:

Drusilla takker Thomas som plukket opp denne godbiten. Og hun takker TV3 som har skrevet en tekst om programmet som gjør harselering overflødig. Være imidlertid obs på at Drusilla ikke aksepterer erstatningsansvar for spyrelaterte skader på tastatur eller annet elektronisk utstyr:

I programmet vil vi se hva folk med ulike verdier og med kunnskap på helt forskjellige områder kan lære av hverandre og få til dersom de jobber sammen. Kan en vakker kvinne gi en nerd sjarm og selvtillit så han blir komfortabel i de fleste sosiale situasjoner? Og kan nerden bidra med sin viten og lære baben noe som gir henne større allmennkunnskap? For selv om begge er vellykkede på sine områder, så er de suverene på to helt ulike arenaer. Hva kan de tilføre hverandre?

Er du en kunnskapsrik nerd som til nå har prioritert dine smale interesser framfor utseende og en trendy livsstil, eller en vakker kvinne som er opptatt av trender, fitness og uteliv, og som synes det er viktig å ta seg godt ut? Er du villig til å matches opp med din rake motsetning for å ha en sjanse til å stikke av med toppgevinsten på 100.000 kroner?

Jeg har et forslag til TV3: Spar dere for bryet med å mobilisere vakre kvinner. Lag heller noen sexbots med glossy finish. Det er det dere trenger. Det er dessuten helt sjangerriktig og vil vekke gode minner fra 80-tallsfilmer nerdefilmer. For det er så himmelropende urettferdig. Hvorfor skal ikke de greie kunnskapsrike guttene få lov til å knulle de peneste jentene? De er jo så greie. Og verden er så urettferdig. Det er klart TV3 tar saken!

Det er ikke lett å finne motgift mot noe så mentalt ekkelt som dette opplegget. Det er litt trøst i at TV3 etter alle himmelmerker kommer til å gå kraftig på trynet. Men allikevel. Man grøsser langt ned i langbuksene. Dette er så vemmelig at det må kraftigere kost til.

La oss alle derfor minnes skjebnen til en bitter og kvinnehatende nerd fra populærkulturen. Og når jeg sier populærkulturen, da mener jeg Buffy. Han het Warren og lagde sexbots før han møtte en ond kvinne i skogen. Dersom dette tarvelige TV3-programmet mot formodning skulle klare å rasle sammen nok hjernedøde nerder og hjernedøde kjerringer, så tenk…

…. Bored now!

Say good-night, bitch!

Og pust ut!

Drusilla har sett den nye Harry Potter- filmen og er opprørt. Hvorfor får ikke Hermine kline med Viktor Krum? Hvorfor? Helvetes snerpete Harry Potter-univers! Hvorfor får vi ikke se Viktor Krum drepe sin drage? Hvorfor får vi ikke se mer Viktor Krum? Hvorfor? Vi vil ha Krum, Krum, Krum!

Drusilla er svært betatt av Heia Tufte. Kanskje fordi det er et reality-program der deltakerne ikke skal ommøbleres til det ugjenkjennelige. Kanskje fordi Drusilla har en svakhet for geeks.

I neste sesong vil Drusilla ha et Heia Tufte med jente-geeks. Jeg vil se et program med 11 klønete og sære jenter der ingen er sexy på en konvesjonell måte. De har vært sistevalg i gymtimene og blitt mobba på skolen. Noen av
dem er skikkelig stygge på håret og nekter å forandre på det. Noen av dem har underlige kroppsfasonger, dårlig motorikk og en merkelig måte å snakke på. Alle har litt aparte interesser som de brenner for. Spiller middelaldermusikk, driver med live, blogger. Etter noen episoder skal alle elske dem og de skal få brev fra beundrere.

Og ingen plastiske kirurger, personlighetscoacher, slankeeksperter eller Kathrine Sørgård er blant de medvirkende.

Kom igjen TVNorge. La oss finne ut om det er mulig å vise fram snodige og ufikse jenter uten at målet er å forvandle dem til middelmådige svaner med blondt hår og trange aftenkjoler.

…

Og på samme tid er Drusilla den første til å le av den mislykkede frisyren til den kvinnelige programlederen eller dama som danser som ei ku på fest. Fordømte helvetes patriarkalske disiplinering!