Archive for the 'Voldtekt-Prostitusjon-Patriarki' Category

En dommer, ingen bussjåfører, men en 16 år gammel jente

Tuesday, April 26th, 2005

Hva tenker du om å være 16-årig jente i dag? Du tenker kanskje på søstra di, datteren din, venninna di? Som går på skole, skal velge utdanning, er forelska, er nerd, har foreldre som gjør sitt beste, kunne gjort bedre for å gi den omsorgen og den friheten som et jente på den alderen trenger. Eller mer lommepenger?

Det gjør ikke Carl Christian Collin-Hansen, dommer i Trondheim tingrett.

Nylig var Collin-Hansen dommer i en sak der menneskehandelparagrafen ble prøvet for en norsk domstol for første gang. Tre menn sto tiltalt for menneskehandel. Der var det ei 16 år gammel jente. I lovteksten heter det at man kan dømmes for misbruk av sårbar situasjon, og når mindreårige er involvert.

Mennene ble frikjent i Trondheim tingrett.

Men, tenker du kanskje, jenta var jo bare 16 år. SEKSTEN ÅR, herr Collin-Hansen. Mindreårig. Så har det seg sånn da at disse mennene som hadde plukket henne opp i Estland ikke hadde skjønt det, stakkars. Lurt hadde de blitt. Og retten var skjønt enig, det kan skje den beste. Dessuten så hun da heller ikke så ung ut på bildene: Det er fremlagt fotos av henne som neppe kan sies å vise en jente som klart er under 18 år. (Jeg går ut ifra at det er Collin-Hansen selv som har skrevet dommen, for hvem andre enn en mann med bindestrek i etternavnet skriver fotos i dag?)

Da var den paragrafen ute av veien.Mennene kunne ikke vite og kan heller ikke dømmes. Så var det misbruk av sårbarhet. Men retten finner heller ikke at jentene har vært ofre for misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig adferd da de oppholdt seg i Trondheim og drev prostitusjon. Riktignok var det slik at de måtte prostituere seg, gi fra seg 2/3 av betalingen og leve med restriksjoner og i sosial isolasjon. Men,og hold dere fast nå, situasjonen som “gjestearbeider”(sic) er jo ikke lett for noen. Vi minner igjen om at den yngste jenta er 16 år. Ikke akkurat en vanlig alder for arbeidsinnvandring. Men det blir verre. I dommen heter det:

Realiteten er at ZZ har drevet et enmannsforetak – eventuelt et tomannsforetak sammen med X. I henhold til ”forretningsidéen” ble det hyrt inn kvinner og inngått muntlige arbeidsavtaler med dem. Det som er gjengitt i gjerningsbeskrivelsen om deres arbeidsforhold er i og for seg ikke verre enn det som er høyst vanlig i andre bransjer: Man ”må” utføre jobben på tilvist arbeidssted. Bussjåfører ”må gi fra seg” billettpengene. Lønnen kan være på akkordbasis – høy eller lav. Også akkordlønn utbetales porsjonsvis. Har man valgt å arbeide i fremmed land blir man lett isolert, særlig hvis man ikke behersker språket. Og i mange bransjer må man tåle restriksjoner av hensyn til utførelsen av jobben.

En helt vanlig jobb med andre ord. Driftige grundere har en god forretningside, skaper arbeidsplasser, inngår arbeidsavtaler. Jeg har dog litt tungt for å begripe denne bussjåfør-analogien. La oss allikevel prøve å forstå mannen. Bussjåføren er kvinnen som tar i mot betaling, passasjerene er horekundene, og bussen er? Vel, bussen blir naturligvis kvinnens kropp, som da tilhører forretningsforetaket (hallikene). For ingen bussjåfører eier bussen de kjører. De får lønn, ikke pengene passasjerene betaler for turen. Men fornøyde, det er de, for alle vet at en bussjåfør, det er en mann med godt humør! Det er ikke så mange 16 år gamle jenter som jobber som bussjåfører i Norge. Ingen får man tro. Men så fremgår det også av dommen at denne “jobben” kanskje ikke er helt lik en vanlig jobb allikevel. Selv om det skjer i frivillighet. Vi siterer igjen fra dommen:

Det å oppleve avsky eller redsel for å ha med kunder å gjøre - i hvert fall fra tid til annen - må antas å ligge innebygget i det å være prostituert. Og det ligger dermed innebygget i hallikens funksjon at han indirekte bidrar til en slik belastning. Dette kan ikke i seg selv holdes for å innebære en utnyttelse som bringer forholdet over fra hallikvirksomhet til menneskehandel. Det samme gjelder i forhold til brutale kunder som eventuelt begår overgrep mot en prostituert man er bakmann for.

Hva kan man si?

Flere er uenige med rettens bruk av paragrafene, og mener det nå er fritt frem for trafficking i Norge. I samme artikkel i Adressa uttaler imidlertid jusprofessor Ulf Stridbeck ved Universitetet i Oslo at dommen er grundig og godt skrevet. Jeg er ikke jurist, men godt skrevet er den faen ikke. Og apropos ikkeno, så er også dette mannen som har vært leder for Arbeidsgruppe om rettslig regulering av kjøp av seksuelle tjenester, og som anbefaler at regjeringen ikke fremmer en lov mot kjøp av kvinner i prostitusjon (Se Aftenposten 5 januar Se ikke til Sverige).

Jeg vet ikke hva dere tenker om 16 år gamle jenter. Jeg lurer på hva Collin-Hansen og hans like tenker om deres krav på beskyttelse og omsorg. På den annen side vet vi jo hva han tenker om overgrep mot små, små barn.

Kilder
Intervju med May-Len Skilbrei på Kilden.
Hele dommen på domstol.no

Polis polis potatismos eller patriarkalske jævler

Thursday, March 24th, 2005

I dag våknet jeg opp, spiste egg (påske lissom, hurra). Fint vær ute også. Eller vent nå litt… Nettdagbok har fått en konkurrent: Imperfektum.net. Liker navnet, liker tiltaket. Liker mest av alt å slippe å assosieres med det kjipe klamme kjerring-regimet i nettdagbok. Dette er DAGENS ONDE KVINNER, for svingende! Fra nå av er jeg å finne hos dem.

Men som sagt: Spiste frokost, snakket med min venninne Anya som gjorde meg oppmerksom på en sak i gårsdagens avis. Der var det en sak om politimannen som truet eks-kjæresten sin med et våpen på et utested. Aftenposten fokuserer på at politiet synes å være hevet over våpenloven. Denne siden av saken er håreisende nok, men så leser jeg videre.

Og hold dere fast nå, for Drusilla er PISSED!

Jeg forventer meg en uforbeholden fordømmelse fra politiets side. Vi snakker tross alt om lovens vokter, mennesker som gjennom sin funksjon er er de eneste i kongeriket som kan drive med frihetsberøvelse. Dette er et ENORMT ansvar å forvalte. Hva skjer så når en i politiet begår en så alvorlig handling?

Lederen i Norsk Politiforbund, Arne Johannessen peker på at dette er en spesiell sak.

“Vi snakker ikke om en i utgangspunktet kriminell person, vi snakker om en personlig tragedie og en politimann som frem til nå har skikket seg vel”.

For det første: Lederen i Norsk Politiforbund burde være kjent med at mange kvinner lever med trusler fra sine eks-menn og samboere. Dette er på ingen måte spesielt.

Det som kanskje, forhåpentligvis ER spesielt er at denne personen er en poltimann. En som har ansvar for å beskytte borgerne i landet. Man kan bare ane hvordan det må være å bli truet av en person med denne funksjonen, som også har enkel og lovlig tilgang på våpen. Dette gjør saken VERRE.

Politimannen er ikke i utgangspunktet en kriminell person og han har skikket seg vel. Ja nå ble jeg skikkelig beroliget dersom dette er standarden man setter for folk i politiyrket. Hvem er det som er kriminelle i utgangspunktet forresten? Degenererte menn fra dårlige hjem? Innvandrere? Man kan bare gjette på hva slags groteske fordommer som lurer under overflaten her.

Nei, kriminell blir man som følge av et valg. Et personlig valg kan jeg tilføye, som man skal stå til ansvar for. Dette er gud bedre meg ikke en personlig tragedie. En personlig tragedie er noe HELT annet. Her snakker vi om en bevisst handling fra en person som skulle kjenne både loven og dens konsekvenser bedre enn andre.

Men det blir faen meg verre. I en sidesak i samme avis viser det seg at det ikke er første gangen eks-kjæresten har blitt truet av politimannen. Hun har faktisk fått innvilget voldsalarm fra Oslo politikammer, og Asker og Bærum politidistrikt har etterkommet en anmodning om å pålegge politimannen besøksforbud i forhold til kvinnen. Men politiadvokat Jon Leland ser ingen sammenheng mellom hennes behov for voldsalarm og grunnlaget for varetektsfengsling. Han uttaler:

Vi må vurdere dette objektivt. Hun må vurdere behovet for voldsalarm subjektivt.

For det er klart, mennene i politiet er jo istand til objektive og rasjonelle vurderinger. Eks-kjæresten som konsekvent blir omtalt som modellen, må kjenne på det, hmm, føler jeg meg truet nå, mon tro? Det er ikke SUBJEKTIVT å bli utsatt for trusler. Det er en REELL hendelse i den virkelige verden. Men dumme damehjernen er jo subjektiv, det er noe alle vet.

Oppsummert: En politimann truer sin eks-kjæreste med våpen. Han er i lagt besøksforbud og eks-kjæresten har fått innvilget voldsalarm fra politiet. Han er fortsatt i tjeneste, han har fortsatt tilgang på våpen. Og når han så benytter seg av dette, blir han UNNSKYLDT på en måte som oser av sexisme. Hvis dette er representativt for kulturen i politiet og det ser det jaggu meg ut som det er så Be afraid, be very afraid!

Fra Bangkok til Smuget - prostitusjon i grått

Monday, March 21st, 2005

En artikkel i Dagsavisen setter fokus på forholdet mellom unge mannlige backpackere og thailandske jenter i Bangkok. Sosiolog Jan-Egil Aakernes uttaler: “Norske gutter på reise bør tenke litt mer på hvorfor lokale jenter plutselig blir forelsket i dem”. Dagens Onde Kvinner kan ikke annet enn å bifalle. Unge norske kvinner har for lengst skjønt hvorfor de blir plystret på når de er ute på tur (unntak finnes alltid), mens norske gutter derimot! Jeg har møtt opptil flere overbegeistrede unge menn som triumferende kan informere om at de har sånn draget fordi a) deres nordiske utseende er svært så ettertraktet, de er bare så dritkjekke der nede eller b) de lokale jentene simpelthen elsker at de er så likestilte og omtenksomme og ikke sånn som de andre svina der nede.

Så feil kan man ta. Penger var det nok som gjorde utslaget skal du se (unntak finnes alltid). Og dette gjelder for øvrig også de ekle, ekle damene som drar til Afrika.

Så skal sosiologen forklare noe om jentenes posisjon oppi det hele, og jeg begynner å stusse:

“Jentene vil ikke kalle seg selv prostituerte. Noen sier heller at de «jobber med utlendinger». De har ofte forspilt sine sjanse for normale jobber i det thailandske samfunnet, fordi de blir sett på som veldig vulgære. For thailandske jenter er det nemlig forbudt ved lov å gå på bar alene.”

Jada, dumme, dumme vulgære thailandske jenter som ikke har skaffet seg en orntli’ jobb (hører det er skikkelig lett i Bangkok om dagen), men som reker rundt på barer og ødelegger for seg selv. Vi får håpe sosiologen får publisert hovedfagsoppgaven sin i Thailand slik at vi kan få en slutt på dette tullet.

Så kommer vi til slutten av artikkelen der journalisten har valgt å legge inn en godlynt betraktning:

– Dette skjer over hele verden, ikke bare i Thailand. Egentlig er det vel noe av det samme som skjer av og til på Smuget på lørdager også, sier Aakernes med et smil.

Ja, ja, da var det vel ikke så farlig heller da…

Slå igjen!

Monday, February 14th, 2005

For en stund tilbake ble en venninne av meg antastet av en full fyr på et utested. Han slo først, men hun slo hardere, og episoden endte med at fyren dro med seg et bord og et par øl på vei mot bargulvet. Ingen ble skadet, men de bekymrede reaksjonene min venninne ble møtt i etterkant av hendelsen fikk meg til å undre. De fleste var raskt ute med å påpeke at det ikke er bra å miste besinnelsen på den måten, at man må passe seg og tenk på hvordan det kunne ha gått. Ingen ønsker seg et samfunn der folk roper på mer blod, men derfra til å anbefale terapi i sinnekontroll til en person som har tatt igjen. Er det et stykke.

Heldigvis er det mye vanligere at folk braker sammen i heftige diskusjoner og meningsutvekslinger. Men også i slike sammenhenger skal man helst passe seg, ikke heve stemmen, ikke provosere, ikke lage scener eller ødelegge den gode stemningen. I alle fall om du er jente. Da er det mange som synes at det er mest hensiktsmessig at du gremmes stille og pent inni ditt eget hode. Det finnes mange sarte blomster å ta hensyn til. Pussig nok er det ofte de mest selvhevdende gutta som blir mest oppskaket om man skulle komme i skade for å hevde en egen mening eller ta litt plass. Go figure!

Motgift
Å slå igjen er ikke alltid så dumt. I følge Professor Liz Kelly, som har forsket på selvforsvar for kvinner i flere europeiske land, blir jenter lurt til å tro at de er svakere og mer hjelpeløse enn de er. I et intervju med Kilden sier hun “Et vanlig råd er gjerne at du skal være passiv og ikke provosere. At det er lite du kan gjøre, dersom du blir overfalt. Realiteten er at du har store muligheter til å endre forløpet ved å yte motstand. Du kan klare å stoppe overfallsmannen, eller du kan hindre at noe mer alvorlig skjer. Menn er ikke allmektige. Det inntrykket må fjernes.”